Felles regler og felles offentlige organer for samarbeid mellom myndighetene i ulike land, inkludert kontroll- og klageordninger er grunnleggende for å sikre rettferdig konkurranse, hindre misbruk og sikre at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt.

Et samarbeid handler om å gi og ta. Norge kan ikke forvente 100 prosent gjennomslag for alt. Norge må gjøre sine veivalg med sikte på å finne en balanse som ivaretar kraftsektoren, industrien og husholdningene. I samarbeidet mellom Norge og EU kan dårlige relasjoner på ett felt (f.eks. energi) skape trøbbel for ett annet område (f.eks. industripolitikk, adgang til markedet, etc.).

For forbrukerne:

EU-regler på energi har gradvis styrket forbrukeres rettigheter. Her har Norge ligget foran lenge, så det handler i stor grad om å styrke regelverket i de land som henger etter. Ren energi-pakken har nye regler for å tilrettelegge for forbrukere, slik at det blant annet blir enklere og raskere å bytte strømleverandør. Dette nye regelverket må landene ha på plass senest 2026.

For kraftsektoren og eierne (kommuner og staten):

Inntekter til å finansiere felles goder og velferd.

For industrien:

EUs energisamarbeid bidrar til sikrere kraftforsyning, stabilitet og forutsigbarhet. Norge har opp gjennom årene hatt store utfordringer med svingninger mellom tørrår og våte år. Da har den nordiske kraftutvekslingen være avgjørende.

En ulempe kan være at det blir oppfordret til å bygge flere kabler enn nødvendig. Norske myndigheter og kraftselskaper kan da bli fristet til å øke utvekslingen uforholdsmessig mye, noe som kan gi økte kraftpriser for industrien og forbrukerne. Gjennom behandlingen av konsesjon for North Connect våren 2020, anmodet Stortinget om å se an virkningen av dagens konsesjonsgitte utenlandskabler før nye godkjennes. Olje- og energidepartementet har i etterkant informert selskapet North Connect om at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak i konsesjonssaken om mellomlandsforbindelsen for kraft. Først må det høstes erfaringer fra virkningene på kraftsystemet av de to kablene som er under bygging. Norske politikere har dermed lagt seg på en balansert linje.

ACER er en del av et større europeisk samarbeid. Gjennom EØS aksepterer Norge å ta flere EU-lover inn i norsk lovverk, som er relevant for EUs samarbeid om et felleseuropeisk energimarked.

Sveits er et eksempel på et land som har valgt å stå utenfor EU, men som i motsetning til Norge ikke har en overordnet avtale med EU. Sveits har forhandlet med EU siden 2007 om energipolitisk samarbeid. De har fortsatt ikke kommet i mål og det ser ikke ut til å skje med det første. Ifølge forskere vil en manglende fremtidig avtale mellom Sveits og EU gi økte kraftpriser i Sveits. Landet må dessuten øke egen kraftproduksjon som kan lagres, for å hindre for store variasjoner i kraftprisen. Hvis Sveits får en avtale med EU, krever det at de endrer subsidieringen av vannkraftverk som i dag ikke er i tråd med EU-lover og -regler. Energiomstilling og å sørge for forsyningssikkerhet blir dyrere for Sveits, dersom de ikke får på plass en avtale med EU med tilgang til EUs energisamarbeid.