• Det er juridiske begrensninger for hvor mye myndighet EU-organene kan delegere til EU-byråer som ACER.
• Medlemslandene bestemmer suverent hvilken makt ACER skal ha og har tidligere avvist å gi ACER mer makt.
• Et europeisk energitilsyn vil aldri erstatte medlemslandenes egne nasjonale energitilsyn.
• EUs medlemsland er nøye med at de beholder nasjonal kontroll over strategiske energipolitiske spørsmål. Det er ingen ting som tyder på at ACER vil få myndighet til å bestemme om en utenlandskabel eller en vindmøllepark skal få konsesjon.

Det er ingen naturlov at EU-integrasjon i Europa skal bli stadig dypere og bredere. Etter en rekke kriser knyttet til det europeiske samarbeidet (eurokrise, flyktningkrise) er det i dag mer aksept for å stille spørsmål ved behovet for ytterligere integrasjon. Alle tre EU-institusjonene, Rådet (alle medlemslandene), Parlamentet og Kommisjonen, skal bli enige før noe vedtas. Det er kultur og tradisjon for å utarbeide kompromisser som alle land kan leve med.

Hensynet til nasjonal suverenitet har tradisjonelt sett stått sterkt i energispørsmål. Omstilling av energisektoren og hensynet til forsyningssikkerhet har økt ønsket om europeisk samarbeid. Med ren energi-pakken er det mer energipolitikk på EU-nivå. Samtidig har landene begynt å samarbeide ikke bare om å lage EU-lover, men i noen tilfeller også om hvordan de skal iverksettes. ACER ble opprette som et resultat av dette, som en arena for å diskutere og bli enige om felles tekniske standarder. Videre har Acer fått i oppgave å påse at landene faktisk tilpasser seg og at systemet fungerer etter hensikten. Dette gir EU og landene trygghet til å fortsette en forsvarlig omstilling av energisystemet i tråd med f.eks. klimamålene.

EU-traktaten legger klare begrensninger på felles politikk. EU vil likevel fortsette å diskutere eksisterende og nye opp­gaver til ACER også i årene som kommer. Her vil det være snakk om å videreutvikle det som allerede er på plass. Det vil trolig fortsatt være et ACER der nasjonale energitilsyn har en viktig rolle i beslutningene. ACER og de nasjonale energitilsynene har ekspertise som trengs for å forvalte kraftsektoren på en god måte. EUs medlemsland og EØS-landene følger nøye med på at de beholder nasjonal kontroll over strategiske spørsmål som utbygging av energiproduksjon og utenlands­kabler. ACER har ikke myndighet til å bestemme om en utenlandskabel eller en vindmøllepark skal få konsesjon.

Innen 31. oktober 2023, og hvert tredje år etter det, skal kommisjonen levere en rapport til EU-parlamentet og Rådet om mulig behov for, og ev. forslag om, å øke ACERs involvering i å løse uenigheter mellom nasjonale energitilsyn. Et slik forslag må forhandles om og vedtas før ev. iverksetting. Det vil likevel ikke kunne utfordre landenes suverenitet innenfor energiområdet nedfelt i traktat og overordnede lover.

Endringer i EU-regelverket vil ikke automatisk blir gjennomført i Norge. Det skal gjennom forhandlinger mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge, og må også gjennom behandling i Stortinget. Hvis Norge velger å ikke iverksette eller praktisere oppdatert regelverk kan det på sikt gi oss problemer med samarbeidet i kraftmarkedet i Norden.