Nei, prisene i Norge settes av tilbud og etterspørsel i markedet. Siden vi er knyttet til naboland via ledninger og kabler, vil tilbud og etterspørsel i disse landene påvirke prisene i Norge. Normalt vil vi importere kraft når prisene i naboland er lavere enn i Norge, og eksportere når prisene er høyere i Norge. For å få til dette må vi ha standardiserte produkter som kan handles over kraftbørs. Det er bl.a. detaljene rundt dette som reguleres i nettkodene.

Kablene har gitt økt leveringssikkerhet. Uten kabler ville vi måttet overinvestere i produksjonskapasitet og magasiner, og vi ville i de aller fleste år hatt mye spill (vann som renner over). Dette ville ført til unødvendige naturinngrep og vært dyrere for aktørene. Kabler er en fordel for industrien. Kablene under bygging til Tyskland og Storbritannia bidrar til forsyningssikkerhet og legger til rette for ny kraftutbygging til fordel for industrien. Slik ivaretas balansert utvikling. Kablene som bygges krever store investeringer, og de må derfor benyttes på en optimal måte for å forsvare de store kostnadene for staten, forbrukerne og industrien. Norsk Industri mener det ikke er behov for flere kabler nå. Vi ønsker først å se effekten over tid av de nye kablene til Tyskland og Storbritannia.

Sterke insentiv og politiske grep i EU og europeiske land, vil sannsynligvis bidra til at store mengder fornybar kraft vil være tilgjengelig for industrien i Europa inn mot 2050. Dersom mange europeiske land lykkes med denne strategien, vil fornybar kraftforsyning ikke lenger være et unikt fortrinn for Norge. Ressursgrunnlaget (vindforhold etc.) er likevel bedre i Norden. Fornybarsatsingen i Europa har ført til høye avgifter i tillegg til strømprisen for både industri og forbrukere. I tillegg må en finne gode løsninger for lagring og distribusjon av sol- og vindkraft i stor skala, som kan kreve subsidier finansiert av nye avgifter på strømregningen.

Vannkraft har fordelen at den kan lagres og er ikke avhengig av været fra dag til dag. Lagringskapasiteten som finnes i den norske vannkraften, vil opprettholde det viktigste konkurransefortrinnet vårt. Fortrinnet kan i fremtiden bli mindre, men vår store andel vannkraft vil fortsatt være et viktig fortrinn. I fremtiden vil vi kunne få mulighet til å importere billig fornybar overskuddsproduksjon fra naboland. Vi vil eksportere i perioder med lav vindproduksjon og i perioder hvor vi har lavt forbruk og lavere kraftpriser. Med riktig dimensjonert overføringskapasitet til utlandet vil dette være en kostnadsfordel for forbrukerne. Acer har en viktig rolle i å påse at alle land opererer overføringsnettet slik at kraften flyter etter intensjonen i de felles reglene.