Norske industribedrifter har lange tradisjoner for gode samarbeidsforhold, trygge og helsefremmende arbeidsplasser samt produkter og prosesser som hevder seg godt i internasjonal konkurranse – ikke minst på grunn av medarbeidere med høy kompetanse og god samhandling. Denne tradisjonen gir føringer og ambisjoner til en arbeidsgiverpolitikk i verdensklasse.

Industrien har i mesteparten av etterkrigstiden vært retningsgivende for øvrige tariffområder i lønnsforhandlingene i Norge. Opplegget for forhandlingene bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan skape og leve med. Slik sikres en lønnsfastsettelse i samfunnet som avspeiler den reelle verdiskapingen og produktivitetsutviklingen i næringslivet. Men partssamarbeid handler om mye mer enn tariffoppgjør og lønnsforhandlinger. Det er mer enn trepartssamarbeidet. Det handler også om bedriftsdemokrati, hverdagsinvolvering, om mål, vilje og evne til å finne løsninger sammen i den enkelte bedrift. Det er ikke ett svar på hvordan partssamarbeidet praktiseres eller bør praktiseres i bedriftene. Men ordningene har massiv oppslutning, og er godt forankret i strukturer og samarbeidsfora ute i bedriftene og mellom partene.

God arbeidsgiverpolitikk tiltrekker seg attraktive medarbeidere, sørger for å utvikle ansattes kompetanse, bidrar til høy HMS-standard, produktivitet i verdensklasse og en nødvendig omstillingsevne. En god arbeidsgiverpolitikk skjer derfor ikke på bekostning av de ansatte, men er til felles beste. Det er en forutsetning for å utvikles og vokse som bransje og som enkeltbedrifter.

Norske industribedrifter skal skape verdier og tilby trygge, utviklende og helsefremmende arbeidsplasser. Vår nullvisjon er at ingen gjennom sitt arbeid skal bli skadet eller syke av å jobbe i industrien og at arbeidsdagen skal by på meningsfulle oppgaver, utfordringer og stimulerende utvikling, som finner sted innenfor trygge omgivelser, og som skaper sunne holdninger og verdier. Et trygt og helsefremmende arbeidsliv er viktig både for bedriften og de ansatte, for rekruttering, for omdømme og for industriens konkurransekraft. Vi ønsker et seriøst arbeidsliv og en arbeidsgiverpolitikk der alle ledd i verdikjeden bidrar til en bærekraftig virksomhet hvor miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn spiller sammen.

Vår ambisjon for arbeidsgiverpolitikken er at den skal styrke bedriftenes attraktivitet og konkurransekraft.

Globalisering

De siste tiårene har globaliseringen økt, selv om det i det siste har vært tilbakeslag for frihandel, økt proteksjonisme og stormaktsrivalisering. Norge har en åpen økonomi og er avhengig av tilgang til verdensmarkedene, spesielt for industrien som er internasjonal i sin karakter. Det betyr også global konkurranse, hvor Norge, med et generelt høyt kostnadsnivå, må møte konkurransen gjennom høy verdiskaping, støttet av effektivitet, høy kvalitet på produkter og tjenester, og en innovasjonskraft som gir konkurransefortrinn.

EU er fortsatt, og i stadig sterkere grad, en viktig handelspartner og samhandlingsarena for Norge – også når det gjelder arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Dialog og samhandling med EU blir dermed viktigere (se pkt. 3.10).

Det grønne skiftet

Klimaendringene og det grønne skiftet endrer rammevilkårene for industrien. Det handler ikke bare om hva som produseres, men hvordan og hvor. Nye krav fra EU og globale markeder for utslippsreduksjoner og sirkulærøkonomi gjør at produksjonsmåter og verdikjeder må fornyes. For noen virksomheter kan dette bety økte kostnader og krevende investeringer, mens det for andre åpner nye markeder og forretningsmuligheter.

For de fleste vil det grønne skiftet kreve betydelig omstilling i kompetanse, teknologi og organisering. Hermundsdottir og Aspelund (2022) viser at miljømessige innovasjoner gir positiv effekt på verdiskaping, risikoreduksjon og kostnadseffektivitet i norske industribedrifter. I motsetning til de sosiale dimensjonene innenfor bærekraft, er miljømessige innovasjoner ikke like godt ivaretatt gjennom institusjonelle ordninger (Hermundsdottir og Aspelund, 2022).

For å sikre at miljømessige innovasjoner fører til en rettferdig og effektiv grønn omstilling, må de støttes av aktivt partssamarbeid og en målrettet kompetansepolitikk som involverer både arbeidsgivere og arbeidstakere. (Bjergene & Hagen, 2020)

Digitalisering, nye teknologier og kunstig intelligens

Også de store teknologiske skiftene vi er vitne til i dag, endrer vilkårene for norsk industri. Nye teknologier, digital transformasjon og kunstig intelligens (KI) bidrar til endringer i hvordan bedrifter opererer og hvordan de leverer verdi til sine kunder. Raske og hyppige teknologiske introduksjoner byr på nye krav og utfordringer, men grunnleggende vil de kunne være til fordel for industrivirksomheter med høyt kompetansenivå, erfaringer med omstilling og evne til samarbeid. Den norske modellen på virksomhetsnivå gir mulige fortrinn i arbeidet med digitalisering og teknologisk omstilling, men krever økt kompetanse hos ansatte og endret organisering for å få ut full effekt av mulighetene.

Utvikling skjer raskt, nye fag kommer opp, mens andre forsvinner, og kompetansebehovet endres. Dette setter krav til både ledelse og ansatte for å få på plass gode omstillingsprosesser hvor kompetansebehovene dekkes på en god måte, og hvor organisering av virksomheten må kunne være fleksibel og endres raskt.

Arbeidsgiveransvarets møte med kunstig intelligens, de sentrale utfordringer og et endret handlingsrom, er det viktig å adressere (ref. Posisjondokument Ceemet mai 2025).

Hovedprinsippene som kan danne et godt grunnlag ved innføring av KI på arbeidsplassen:

• Implementere den offisielle EU-definisjonen
  • Den offisielle definisjonen inkluderer tre sentrale elementer: maskinlæring, autonomi og tilpasningsevne, og skiller kunstig intelligens fra annen teknologi. Dette legger til rette for en felles forståelse og en effektiv implementering av regelverk.
• Respektere en menneskesentrert tilnærming til personalledelse
  • Kunstig intelligens er et verktøy utviklet for å støtte menneskelig arbeid. Derfor bør mennesker ha det siste ordet i beslutninger som foreslås av en algoritme, spesielt innen ledelse.
• Bruke kunstig intelligens for å forbedre helse og sikkerhet på arbeidsplassen
  • Kunstig intelligens bidrar til et sunnere arbeidsmiljø og spiller en viktig rolle i å forebygge yrkesrelaterte risikoer ved å tilby innovative løsninger og redusere farlige oppgaver.
• Sørge for at arbeidsstyrken er godt forberedt på å jobbe med AI-verktøy
  • Støtte initiativer og tilpasse utdanningssystemet for å gi arbeidstakere de ferdighetene de trenger for å lykkes med AI-teknologier, både for å bruke dem og for å utvikle nye.
• Stimulere investering i kunstig intelligens for å fremme vekst og innovasjon
  • Det er avgjørende å legge til rette for at industrien kan investere, blant annet ved å unngå administrativt byråkrati og et realistisk lovverk.
• Fremme sosial dialog for rettferdig innføring av kunstig intelligens
  • Sosial dialog har allerede vist sin betydning for å lette integreringen av ny teknologi i virksomheter. Den bør derfor styrkes for å øke bruken av AI i industrien og dermed gjenvinne konkurranseevne.

Kamp om arbeidskraften

Vi har i en årrekke hatt et stramt arbeidsmarked med lav ledighet. Det har for flere yrkesgrupper vært til dels krevende å få tak i nok, kvalifisert arbeidskraft. Selv om arbeidsmarkedet har blitt mindre stramt forventes det at industribedrifter fortsatt må konkurrere om den kvalifiserte arbeidskraften. Dette betyr at industrien må være, og oppfattes som, en attraktiv bransje å jobbe i. Attraktiviteten må skapes gjennom meningsfulle og spennende jobber som gir muligheter for utvikling. Arbeidstid, kompensasjonsordninger og utviklingsmuligheter vil være blant kriterier som også vektlegges.

Partssamarbeid i en ny tid

Et mer fragmentert arbeidsliv, nye næringer og endret arbeidsdeling, økt internasjonal konkurranse, nye forretningsmodeller og fremvekst av flere individuelle ordninger (freelancere mv.), gjør at den tradisjonelle organiseringen av partsamarbeidet utfordres og er i endring.

Når vi retter blikket fremover, er vår målsetting at vi fortsatt skal ha et seriøst arbeidsliv med kompetente medarbeidere, og et velfungerende partssamarbeid. Dette skal danne grunnlag for en vekstkraftig og bærekraftig industri som skaper de jobbene vi trenger for å finansiere velferdssamfunnet. For å lykkes med dette, må bedriftene være konkurransedyktige. Da må myndigheter, partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører spille på lag, samt fange opp og tilpasse seg de endringer som skjer i arbeidsmarkedet. Det stiller store krav til oss alle om både å hegne om det som fungerer bra og ta nye grep for å sikre at vi som land, bedrifter og ansatte fortsatt henger med.

For mange virksomheter er partssamarbeidet en viktig arena for å håndtere omstilling og utvikling. Når digitalisering, grønn teknologi og internasjonale rammevilkår endrer hvordan verdier skapes, må også samarbeidet mellom partene utvikles – ikke bare gjennom å bevare tidligere praksiser, men å utvide samarbeidets innhold og metoder. 

Digitalisering og teknologisk utvikling endrer raskt både organisasjonsformer og kompetansekrav. Bransjeprogrammer for kompetanseutvikling, der staten samarbeider med arbeidslivets parter, er ett virkemiddel som støtter utviklingen av et mer omstillingsdyktig arbeidsliv (HKDIR 2024). Erfaringene viser at medvirkning fra de ansatte er viktig for å lykkes med implementering av ny teknologi og arbeidsformer. 

Det grønne skiftet innebærer store industrielle investeringer og endringer i produksjon og leverandørkjeder. Gjennom regjeringens Grønt industriløft har både partene i arbeidslivet og myndighetene pekt på behovet for tett samarbeid for å sikre rettferdig omstilling, teknologitilpasning og lokal verdiskaping.

Partssamarbeidet fungerer i mange sammenhenger som en viktig støtte i utviklingen av konkurransedyktige og bærekraftige industribedrifter. Erfaringer viser at samarbeid mellom myndigheter, bedrifter og ansatte kan bidra til å håndtere endringer samtidig som man viderefører elementer som har vært sentrale i det norske arbeidslivet.