De to dokumentasjonsformene har ulike formål og kan ikke direkte sammenlignes, men begge bygger på anerkjente, internasjonale standarder og kan utfylle hverandre i markedet. I dag er det kun EPDer som gir tall på klimafotavtrykket til produkter regnet i kg CO2-ekvivalenter. 

EPD er en Miljødeklarasjon som lages etter den internasjonale standarden ISO 14025. En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse (LCA) etter ISO 14040 og14044. En EPD gir en oppsummering av produktets klimafotavtrykk gjennom standardiserte og tredjepartsvertifiserte tall for miljø- og klimaparametere, slik som CO2 -fotavtrykk, energiforbruk og bruk av resirkulerte materialer. EPDer skal være objektive miljøregnskap for produktet og kan i prinsippet lages for alle typer produkter.  

Miljømerker dokumenterer at et produkt eller en tjeneste oppfyller gitte miljøkrav. Det er merkeordningen som setter de spesifikke miljøkravene, så disse kan variere noe fra merke til merke. Seriøse miljømerker følger standarden ISO 14024. Et miljømerke vil typisk sette krav til ulike aspekter ved råvarer, kjemikalier, produksjon, emballasje, resirkulering og avfallshåndtering. EU Ecolabel, Svanemerket og Svensk Möbelfakta er alle eksempler på miljømerker som følger ISO 14024. 

EPDer brukes blant annet av:

• innkjøpere
• arkitekter, interiørarkitekter
• rådgivere og konsulenter
• produsenter
• byggherrer 

for å sammenligne miljøprestasjon mellom produkter med samme funksjon og etter samme standard.

I tillegg brukes EPD i økende grad som grunnlag for klima- og miljøvurderinger i offentlige anskaffelser, der kravene til dokumentasjon er blitt strengere. 

Kravene til dokumentert miljøinformasjon øker i både private og offentlige markeder. Stadig flere store innkjøpere etterspør kvantifiserbar, sammenlignbar og etterprøvbar klima- og miljødata som grunnlag for innkjøpsbeslutninger. For møbel- og interiørleverandører betyr dette at EPD i økende grad brukes som beslutningsgrunnlag i innkjøpsprosesser, særlig der miljøpåvirkning vurderes på lik linje med pris og kvalitet. 

Fra 1. januar 2024 er regelverket for offentlige anskaffelser skjerpet. Offentlige oppdragsgivere skal som hovedregel vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent i sine anskaffelser. Dette innebærer økte krav til dokumentert og tredjepartsverifisert miljøinformasjon. I vare- og materialintensive anskaffelser, som bygg, innredning og møbler, er EPD et sentralt verktøy for å dokumentere produktenes klimapåvirkning på en objektiv og sammenlignbar måte. Dersom klima- og miljøhensyn ikke vektes, kan kravene i stedet stilles direkte i kravspesifikasjonen, og også da vil EPD være relevant for å dokumentere at kravene er oppfylt. 

Det finnes både miljødeklarasjoner og miljømerker som ikke tar utgangspunkt i ISO standardene og som ikke er kontrollert av en uavhengig tredjepart. Det eksisterer også dokumenter som kaller seg EPD, men som ikke er verifisert av en uavhengig tredjepart, og som dermed kan avvike fra standarden ved at innholdet ikke er sjekket av før publisering. Et tips for å sjekke at en EPD er utført korrekt er å sjekke at den er publisert på nettsiden til en EPD Program Operatør som er medlem av nettverket ECO Platform. I Norge er dette EPD Global (tidligere EPD Norge). Internasjonale EPDer kan søkes opp via ECO Platform sin database, ECO Portal. Dette er særlig viktig ved valg av tilbyder, for eksempel i offentlige anbud. 

EPDer følger et modulær system som er likt for alle EPDer. For eksempel viser alltid fasene A1 til A3 viser produksjonsstadiene, fra råvareuttak til produktet er klart til å sendes ut fra fabrikken. Det er alltid spesifisert i EPDen hvilke faser av et produks livsløp som er med, om det er hele livsløpet fra “krybbe til grav” eller fra “krybbe til port”. Det er de produkspesifikke reglene som sier hvilke livsløpsfaser som må være med, og hvilke som er valgfrie å deklarere, så dette kan variere fra produktgruppe til produktgruppe. 

Å utvikle og publisere EPDer kan være både tidkrevende og kostbart. For medlemsbedrifter i Norsk Industri Designindustrien gir EPD-generatoren en mer effektiv vei inn i EPD-arbeidet. Oppsettet og store deler av grunndataene er allerede på plass i en felles database. Dette reduserer behovet for å bygge opp alt fra bunnen av og gir lavere kostnader for bedriftene som er tilknyttet løsningen. 

Medlemsbedrifter kan i tillegg få utviklet egne grunndata som ikke deles med andre, dersom det er ønskelig. I tillegg får de oppfølging fra sekretariatet, hjelp til materiallister og tilgang til brukerforum for erfaringsutveksling. Verktøyet er utviklet og driftes av LCA.no. 

Bedriften må være medlem i Norsk Industri og bransjeforeningen Designindustrien. Bli medlem  

To personer må gjennomføre kurs for å bli sertifiserte brukere av EPD-generatoren. Dette er et ISO-krav. For medlemmer som tilslutter seg Norsk Industri Designindustriens EPD-generator, arrangeres det felles opplæring via Teams. Kursdeltakerne blir godkjent til å legge inn materiale-, prosess-, transport- og energiopplysninger, og til å kontrollere EPD-en som kommer ut av generatoren. Når opplysningene er lagt inn, blir de godkjent av EPD Global.