Av medlemsundersøkelsen vår fremgår det at norske industribedrifter opererer i et krevende marked preget av sterk konkurranse og høye kostnader. Bedriftene rapporterer om at de kontinuerlig gjør en rekke strategiske tilpasninger for å sikre videre vekst, konkurransekraft og langsiktig lønnsomhet, innenfor flere områder:

Effektivisering og teknologisk utvikling: Bedriftene gjør mange tiltak for kostnadseffektivisering, blant annet gjennom å effektivisere produksjon og drift ved økt grad av digitalisering og automatisering. De gjennomfører investeringer i moderne maskiner og produksjonsutstyr, og tar i bruk ny teknologi for å styrke produktivitet, kvalitet og leveringssikkerhet. Bedriftene rapporterer også om at de i økende grad integrerer kunstig intelligens (KI) i operative og strategiske prosesser.

Innovasjon og forskning og utvikling (FoU): Endrede markeds- og kundebehov gjør at bedriftene utvikler nye produkter og løsninger, og driver FoU for å opprettholde teknologiske forsprang. De jobber også med kontinuerlig forbedring av produktkvalitet og produksjonsprosesser.

Marked, kunder og salg: Mange av bedriftene i undersøkelsen trekker frem systematisk arbeid med å utvikle og bevare langsiktige kunderelasjoner som vesentlig for å opprettholde og styrke markedsandeler. Flere gjør også løpende vurderinger av nye markedsområder for å redusere eksponering mot enkeltmarkeder.

Kompetanse og organisasjonsutvikling: Som tidligere omtalt er tilgang på riktig kompetanse et viktig tema for mange bedrifter. Det samme vises i svarene om hvilke strategiske grep bedriften gjør. Mange jobber med utvikling og sikring av kritisk kompetanse innen teknologi, produksjon og kommersielle funksjoner, og gjennomfører tiltak for å tiltrekke, utvikle og beholde nøkkelkompetanse i virksomheten.

Råvaretilgang, kostnadsstyring og finansiering: Råvarepriser, og kraftpriser spesielt, trekkes frem som en viktig del av konkurranseevnen til norsk industri, og bedriftene er opptatt av sikring av stabil råvaretilgang til konkurransedyktige priser. Flere trekker også fram kapitaltilgang som en utfordring, og melder om at de ser på alternative finansieringskilder, inkludert kapital utenfor Norge.

Diversifisering og strategiske markedsskifter: Flere bedrifter ser på diversifisering av produkt- og markedsporteføljen for å redusere risiko. De omstiller produksjon mot vekstsegmenter, herunder forsvarsindustrien.

Nye vekstmuligheter: Bedriftene melder om økt etterspørsel knyttet til forsvar og sikkerhet, og også leveranser til datasentre og digital infrastruktur. Flere ser på vekstmuligheter innen bruk av KI, automatisering og avansert industriell teknologi.

Samtidig som bedriftene tar grep for å opprettholde konkurransedyktigheten og tilrettelegge for vekst, nevner de også en rekke utfordringer, både strukturelle og regulatoriske. Som både Draghi-rapporten (2024) og NHOs tilsvarende rapport om Norge, Veien til vekst (2025), peker på, er det en rekke politiske grep man kan gjøre for å sikre videre konkurransekraft hos norske industribedrifter, som tilrettelegging for forskning, teknologiutvikling og innovasjon, tilgang på arbeidskraft og kompetanse, kapitaltilgang, konkurransedyktige energipriser og bedriftsøkonomisk lønnsom klimaomstilling.

Fra medlemsundersøkelsen:

Eierbeskatning trekkes frem som en sentral utfordring. Formuesskatt og øvrig eierbeskatning oppleves som en belastning for norskeide industribedrifter og bidrar til bekymring for hvor attraktivt det er å eie og investere i virksomheter i Norge.

Regelverk og offentlige krav oppleves som stadig mer omfattende, særlig for små og mellomstore bedrifter. Administrative byrder knyttet til rapportering, miljøkrav og dokumentasjon tar betydelige ressurser.

Kostnadsnivået i Norge og Europa vurderes som økende og svekker konkurranseevnen mot lavkostland i Asia.

Tilgang på kraft og nettkapasitet er avgjørende for videre industriell utvikling. Samtidig skaper høye energikostnader og usikkerhet rundt fremtidig krafttilgang utfordringer for investeringsbeslutninger.

Arbeidsmarkedet oppleves som lite fleksibelt. Innleieregelverket trekkes frem som en begrensning, samtidig som tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er knapp.

Usikkerhet knyttet til toll, geopolitisk situasjon og valuta påvirker markedsutsiktene og øker risikoen i internasjonale leveranser.

Klimapolitiske virkemidler, herunder CO₂-avgift og CBAM, skaper usikkerhet rundt fremtidige kostnader og konkurransevilkår.