Konjunkturrapporten

5.1 Omsetning over 1000 milliarder kroner i 2022

Økt produksjonskapasitet, økende priser på verdensmarkedet og sterk dollar bidro til rekordomsetning for industri- og bergverksbedriftene i 2022. Samlet omsetning for bedriftene var i underkant av 1150 milliarder kroner, en økning på 16 prosent fra 2021. Omsetningen økte med 20 prosent på eksportmarkedet og 13 prosent på hjemmemarkedet, til henholdsvis 505 milliarder kroner og 630 milliarder kroner, viser beregninger gjort av Norsk Industri på bakgrunn av rapporterte tall til Statistisk sentralbyrå. SSB legger frem omsetningstallene for 2022 for alle industribransjene i starten av februar.

Produksjonsvolumet og dermed omsetningen i industrien holdt seg på et høyt nivå gjennom pandemien, med et markant fall fra mars til juni i 2020 som følge av fallende priser på verdensmarkedet og svikt i etterspørsel for noen bedrifter. Kronen svekket seg kraftig i starten av pandemien og bidro til at omsetning på eksportmarkedet falt mindre enn volumet de første månedene. Som figuren over viser ble omsetningen på hjemmemarkedet omtrent opprettholdt i første fase av pandemien, mens eksportmarkedet hadde en liten nedgang frem til sommeren 2020.

Bransjer som blant annet møbel og trelast økte omsetningen kraftig etter en bratt, men kort nedtur rett etter pandemiutbruddet. Generelt var volumene i industrien gode ved at nødvendige, men ikke produksjonsreduserende tiltak ble iverksatt i bedriftene. Transport av gods ble prioritert slik at vareflyten til hjemme- og eksportmarked ble – stort sett – opprettholdt gjennom 2020 og 2021.

Tilgang på arbeidskraft fra andre land ble mer krevende gjennom pandemien, slik at bransjer med mye innleid arbeidskraft fra land i EØS-området reduserte produksjonen. Karantene ble brukt i perioder, og dette økte kostnaden ved utenlandsk arbeidskraft.

Fra land utenfor EØS-område ble det særlig vanskelig med arbeidsinnvandring i pandemien. I løpet av 2022 har tilgangen på arbeidskraft blitt gradvis bedre, og dette har bidratt til økt produksjon, særlig i siste halvår av 2022. Samtidig er det norske arbeidsmarkedet blitt strammere, og mange bedrifter har dermed utfordringer knyttet til rekruttering. Store oppgaver innen petroleumsutvinning og etter hvert havvind skal løses de nærmeste årene, og tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktig for å produsere varene og tjenestene i industribedriftene.

5.1.1 Økt produksjonskapasitet de siste årene

De siste årene har industri- og bergverksbedriftene økt investeringer i vedlikehold, oppgradering og utvidelse av produksjonen. Mange bedrifter i ulike bransjer har gjort store investeringer i perioden 2016-2023, og flere betydelige investeringer er på gang, blant annet innen battericelleproduksjon og prosessindustri. Særlig i de to nordlige prissonene på kraftmarkedet kommer det mange nye investeringsprosjekter innen prosessindustri.

Etter finanskrisen i 2008 var investeringene i industrien svært lave, og knapt nok store nok til å opprettholde produksjonsvolumet, særlig i ikke-petroleumsrettet industri. Fra 2016 begynte investeringene i industrien å øke med jevn vekst frem til utbruddet av pandemien i starten av 2020. Dermed økte industri- og bergverksbedriftenes produksjonskapasitet, etterfulgt av en økning i omsetningen på hjemme- og eksportmarkedet. Mange av investeringene i ny produksjonskapasitet er knyttet til det grønne skiftet.

Til tross for utfordringer gjennom pandemien var investeringsnivået i industri- og bergverksbedriftene høyere enn i andre sektorer i fastlands-Norge, og ny produksjonskapasitet ble igangsatt i løpet av både 2020 og 2021. Etter at mange personer i Europa ble vaksinert mot korona og pandemien begynte å avta, ble bedriftene mer positive og satte i verk flere store investeringer høsten 2021. I løpet av 2022 har investeringene løftet seg tilbake til nivået fra før pandemien på godt over 50 milliarder kroner per år, i faste 2020-kroner. I løpende kroner har investeringene steget kraftig på grunn av at innsatsfaktorer, som stål og betong, har steget i pris.

5.1.2 Store variasjoner mellom bedrifter og bransjer i 2022

De siste årene har det vært store endringer i råvareprisene på verdensmarkedet. Det startet i 2014/2015 med et oljeprisfall på 75 prosent. I starten av pandemien i 2020 gjentok dette seg med kraftig prisfall på en rekke viktige råvarer som petroleum og industrimetaller. De siste to årene har prisene svingt tilbake og økt til nye høyder, blant annet en periode med svært høye kostnader for containerfrakt fra Asia til resten av verden. Etter at Russland reduserte eksportvolumene av naturgass til Europa i 2021, og særlig etter angrepet på Ukraina 24. februar 2022, har prisene på naturgass økt betydelig. I januar 2023 er prisene lavere enn for ett år siden, fordi nye importmuligheter (blant annet LNG) har vært tatt i bruk, industrien i Europa har redusert forbruket av naturgass og vinteren 2022/2023 har så langt vært mild. 14. januar åpnet for eksempel den tyske forbundskansleren et nytt mottaksanlegg for LNG.

De store prissvingningene gjenspeiles i både omsetning og inntjening for industribedriftene i 2022, se tabellen nedenfor.

5.1.3 Krigen i Ukraina endrer verdikjeder

Russlands angrep på Ukraina har ført til ufattelige store lidelser for den ukrainske befolkningen og omfattende materielle skader. Blant annet er Europas største stålverk i Mariupol fullstendig ødelagt. Dermed må stålkunder kjøpe varene andre steder. Tilsvarende gjelder for ledninger til elektronikk, blant annet i biler, hvor russerne har ødelagt bedriftene i Ukraina, og andre bedrifter utenfor krigssonen har gradvis overtatt leveransene.

Sanksjoner mot Russland har endret andre verdikjeder. Norske bedrifter har blant annet kjøpt mye skipsdrivstoff og metaller fra Russland. I 2022 har importen av metaller og kjemiske produkter fra Russland gått kraftig ned. I volum har importen av aluminium gått ned fra et nivå på 15 000 tonn per måned til kun 355 tonn i desember. I 2021 hadde vi betydelig import av nikkelmatte og ferrosilisium fra Russland, henholdsvis for 210 millioner kroner og 140 millioner kroner.

I fjor importerte vi ingenting av de to metallproduktene fra Russland. Sammenlignet med 2021 er det en betydelig reduksjon i antall varelinjer hvor vi tidligere har hatt import fra Russland, som ble kuttet i 2021, særlig gjelder dette ulike stålprodukter.

Importen av skipsdrivstoff, autodiesel og andre petroleumsprodukter har derimot økt i verdi, og petroleumsprodukter er den største importvaren i 2022, mens metaller var største importprodukt i 2021. Importen av matvarer mv. har gått noe ned, mens importen av andre varer har blitt kraftig redusert gjennom 2022.

Vår eksport til Russland gikk kraftig ned etter angrepet på Krim i 2014, og i 2022 fulgte importen etter med en reduksjon på 20 prosent. Lavere volum ved kjøp av skipsdrivstoff fra Russland har ført til at prisene på autodiesel i Europa har økt betydelig i 2022.

En annen konsekvens er at vi har importert mindre ubearbeidet, ulegert aluminium fra Russland, og som tabellen under viser har dette økt omsetningen av aluminium (ikke-jernholdig metall) på hjemmemarkedet i 2022, en vekst på nesten 100 prosent. Tidligere import fra Russland er erstattet med norskprodusert aluminium. Volumet importert fra Russland har gått ned fra 220 000 tonn til 130 000 tonn, hvorav knapt halvparten de tre første månedene i 2022. Veksten på eksportmarkedet har for samme varegruppe vært 31 prosent, se tabell under.

5.1.4 2022 preget av høye og volatile produktpriser

Generelt er det meget stor vekst i omsetningen for industribedriftene på eksportmarkedet: ti bransjer har høyere vekst enn 20 prosent i 2022. Økte priser på eksportvarer som metaller, sterkere dollar og økt kapasitet har bidratt til veksten. For mange varer har prisene internasjonalt vært svært volatile gjennom 2022. Størst svingning har det vært i prisen på naturgass og elektrisk kraft. Men også mange av de norske eksportvarene har variert i pris. Samlet er det imidlertid en sterk prisoppgang på de norske eksportvarene, og dermed vesentlig høyere omsetning for industri og bergverk samlet.

På hjemmemarkedet er det også sterk vekst for mange bransjer. Både volum og pris har økt, som nevnt ovenfor blant annet på grunn av endringer i verdikjedene.

Omsetning for bransjene i industri og bergverk

Omsetning

Hjemmemarkedet

Endring

Eksportmarkedet**

Endring

Milliarder kr

2021

2022*

Prosent

2021

2022*

Prosent

Bergverk

9,3

10,1

8,1 %

6,7

7,2

6,5 %

Utvinningstjenester

118,8

131,2

10,4 %

21,6

25,9

20,0 %

Næringsmiddel

212,0

231,6

9,3 %

62,2

75,6

21,5 %

Teko

6,9

7,3

5,3 %

4,3

4,8

11,3 %

Trelast mv.

40,6

40,0

-1,3 %

4,8

5,2

7,6 %

Papir/papirmasse

8,5

10,9

29,1 %

8,2

11,3

36,6 %

Grafisk, trykking

7,3

8,0

9,8 %

0,0

0,0

 

Oljeraff, kjemisk

17,4

30,0

73,0 %

128,7

157,0

22,0 %

Kjemisk råvare

10,7

17,2

61,1 %

39,3

54,0

37,3 %

Mineral, plast

46,4

54,5

17,6 %

8,0

9,9

22,6 %

Metaller

11,1

15,5

39,6 %

84,8

112,6

32,8 %

Ikke-jernholdig metall

5,4

10,8

98,3 %

69,1

90,6

31,0 %

Metallvare

47,5

48,6

2,2 %

11,0

13,3

20,5 %

Elektro, data

21,1

29,3

38,9 %

35,5

35,7

0,5 %

Maskin

17,9

21,4

19,2 %

30,6

33,0

8,0 %

Verft

50,6

55,2

8,9 %

8,3

7,1

-15,1 %

Øvrig verksted

0,3

0,5

34,4 %

9,4

10,6

13,2 %

Installasjon

44,4

49,8

12,2 %

7,9

10,3

29,9 %

Møbel mv.

15,9

17,7

11,0 %

5,6

5,2

-7,6 %

2022* = Siste tolv måneder til og med november 2022

 

 

 

** Tallene fra Statistisk sentralbyrås utenrikshandelsstatistikk og omsetningsstatistikk stemmer ikke alltid overens.  Bakgrunnen for tallene er ulike avgrensinger mellom hva som for eksempel er industrivarer og hva som er råvarer er ofte vanskelig å trekke opp. I tillegg bygger statistikken på ulike innsamlede data.

5.2 Ny eksportrekord for fastlandseksporten

I 2022 var vareeksporten fra fastlandsbedriftene 683 milliarder kroner, 26 prosent høyere enn i 2021, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Eksporten av industrivarer var 360 milliarder kroner, mens raffinerte petroleumsprodukter stod for 96 milliarder kroner i 2022.

En rekke av industrivarene har en solid fremgang i eksporten både i 2021 og 2022. Både økt volum og økte priser på verdensmarkedet bidrar til eksportøkningen. For noen av varene som er forbrukerorientert, som møbler, kom veksten først og fremst i 2021, mens eksporten gikk ned på slutten av fjoråret. Eksporten av møbler økte 6 prosent i fjor, men gikk ned 20 prosent i desember. For varer som en del kjemiske produkter, papir, papirmasse, medisiner og instrumenter fortsatte veksten også i slutten av 2022. For varegruppen som inkluderer våpen steg eksporten kraftig gjennom hele 2022 på grunn av økt salg av norskproduserte våpen.

Av industrivarene var det solide tall for bearbeidede varer, for eksempel:

  • aluminium og papir: bidro 142 milliarder kroner i eksportinntekter
  • kjemiske varer: bidro med 86 milliarder kroner
  • matvarer (hvor fisk er største del): bidro med 158 milliarder kroner

Varegruppen maskiner og transportmidler var eneste hovedgruppe hvor eksporten gikk ned i 2022 til 94 milliarder kroner. Hovedårsaken var lavere salg av skip og oljeplattformer, som inngår i varegruppen, men ikke i fastlandseksporten. Utenom transportmidler inneholder sektoren maskiner og annet utstyr til skip/plattformer og elektrisk utstyr til blant annet kraftproduksjon. For de andre varene i denne sektor økte eksporten, elektriske apparatet økte 10 prosent til 20 milliarder kroner og industrimaskiner økte 10 prosent til 17 milliarder kroner. Samlet gikk transportmidler ned 22 prosent til 24,4 milliarder kroner. Eksport av skip og plattformer som ikke er med i fastlandseksporten gikk ned over 40 prosent til 8 milliarder kroner, øvrige transportmidler reduserte eksporten med 4,5 prosent.

Tallene for eksport av tjenester fra industribedriftene økte også gjennom 2022. Per 3. kvartal steg tjenesteeksporten med vel 5 milliarder kroner (14 prosent) til 35,6 milliarder kroner de 4 siste kvartalene. Tjenesteeksporten satte for øvrig også eksportrekord i 2022 på grunn av svært høye eksportinntekter fra rederiene. Eksporten av tjenester* nærmer seg 350 milliarder kroner i 2022, og inntektene fra salg av transporttjenester stod for over halvparten av dette. Med andre ord er eksportinntektene fra rederiene høyere enn fiskeeksporten i 2022.

* Eksporten av tjenester inkluderer ikke finansielle tjenester, som utbytte til norske eiere.

5.2.1 Må øke eksportmålet i 2030

Fastlandsbedriftene satte en ny solid eksportrekord med 683 milliarder kroner. Dette er 54 prosent høyere enn vareeksporten i 2020. Næringsministeren har flere ganger sagt at målsettingen for samarbeidet med eksportbedriftene i "Hele Norge eksporterer" er å øke eksporten med 50 prosent før 2030. Nå har vi allerede nådd målet i 2022.

Norsk Industri vil invitere næringsminister Jan Christian Vestre til å øke målsettingen for 2030. Med store investeringer i industrien er det godt mulig at eksportindustrien kan klare å øke med ytterligere 50 prosent, slik at målsettingen kan bli en fordobling fra 2020 med 444 milliarder kroner til 888 milliarder kroner i vareeksport fra fastlandsbedriftene i 2030.

2020 var et svakt år for fastlandseksporten på grunn av pandemi og nedstengninger i mange av de større eksportmarkedene samt lavere priser på norske eksportvarer. Fastlandsbedriftenes eksportinntekter var i underkant av 444 milliarder kroner. Næringsministerens ambisjon om å øke verdien av fastlandseksporten med 50 prosent før 2030 må sees i lys av et relativt svakt år for vareeksporten. Med en eksport over 666 milliarder kroner i 2022, er målet allerede nådd. Næringsministeren må altså høyne målet hvis vi skal øke eksportinntektene ytterligere frem til 2030, se figur under.

Fastlandseksporten økte 22 prosent fra 2020 til 2021 både på grunn av større produksjonsvolum og bedre priser for produktene. I 2022 har dette fortsatt, og eksporten har økt mer enn 26 prosent fra 2021 til 2022. Høyere priser, sterkere dollar og større produksjonskapasitet i industri og fiskeri har økt eksportinntektene.

Tabellen under viser hvordan eksporten har utviklet seg for de største eksportsektorene. Sjømat og industrivarer (utenom petroleums- og fiskeprodukter) har begge økt om lag 40 prosent fra 2020 til 2022, mens raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk kraft har hatt en høyere vekst enn 50 prosent i de 2 nevnte årene. Øvrige varer innen fastlandseksporten, som tømmer, dyrefôr, malmer, vegetabilske olje mv. har en økning i eksporten på line med industrivarene:

Vareeksport, sektorer

2020, mrd kr

2021, mrd kr

2022, mrd kr

Endring 2020/2022

Sjømat

105,7

120,7

146,6

38,7%

Industri/bergverk u/petro, fisk

255,5

301,5

359,5

40,7%

Diesel, bensin, propan

54,5

76,2

96

76,1%

Elektrisk kraft

2,9

17,5

44,7

1440%

Øvrig (kjøtt, råvarer, tømmer)

25,4

25,8

36,4

43,3%

Kilde: SSB, Norsk Industri

Krigen i Ukraina har ført til økte priser på en rekke varer fra matvarer, som fisk, til metaller og kjemiske produkter. Eksportinntektene fra salg av elektrisk kraft har økt 163 prosent fra 2021 til 2022, og bidrar med over 44 milliarder kroner til fastlandseksporten. Importverdien av elektrisk kraft har økt med 324 prosent til over 22 milliarder kroner i 2022. Både for eksport og import av elektrisk kraft var økningen i 4. kvartal lavere enn tidligere i fjor.

Uorganiske kjemiske produkter, som silisium, har økt eksportverdien med 67 prosent fra 2021 til 2022, papir/papp har økt 50 prosent, medisiner har økt 45 prosent i 2022 og metaller har økt 33 prosent. Fisk og fiskeprodukter har økt inntektene med 26 prosent, ifølge SSB. Maskiner og produksjonsutstyr bryter trenden, som nevnt ovenfor, med omtrent de samme eksportinntekter i 2022 som året før.

Samlet for Norge er eneste større eksportvare som har redusert inntektene "Skip og oljeplattformer", men denne varegruppen går ikke inn i fastlandseksporten da den behandles særskilt, og varegruppen skiller ikke mellom nye og eldre skip og plattformer.

Salget av råolje og naturgass har økt med henholdsvis 55 og 185 prosent i 2022. For naturgass var eksporten svært høy til og med 3. kvartal, mens den i desember steg med "moderate" 42 prosent.

Konklusjonen er at 2022 har vært et svært godt år for eksport og dermed handelsbalansen.