2 Utviklingen i industrien i 2021

2.1 Høy eksport og verdiskaping i 2021

Bedriftene i industri og bergverk økte inntektene med 10 prosent til 960 milliarder kroner i 2021. Hjemmemarkedet økte med 5,7 prosent til en industriomsetning på 546 milliarder kroner mens industribedriftenes eksportinntekter steg til 415 milliarder kroner (økning på 17 prosent) i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrås omsetningsstatistikk. Begge omsetningstallene er nye rekorder for industri og bergverk. Størst vekst var det for de ikke-petroleumsrelaterte bedriftene med økning i omsetningen på 9 prosent på hjemmemarkedet og 21 prosent på eksportmarkedet.

Omsetningstallene for fjoråret hos de bedriftene som har svart på omsetningsspørsmålet i årets spørreundersøkelse til denne rapporten ligger noe lavere enn de offentlige omsetningstallene for alle bedriftene. En av grunnen til dette er at mange av de børsnoterte medlemsbedriftene ikke oppgir omsetningstall for 2021 i spørreundersøkelsen. Vi legger til grunn at bedrifter som av ulike grunner ikke svarer på spørsmålet har høyere vekst i omsetningen enn de som svarer. 

SSBs eksportstatistikk viser en enda høyere vekst i eksportinntektene for industri- og bergverksbedriftene. Både eksporten av industrivarer, utenom raffinert petroleum og samlet eksport fra fastlandsbedriftene viser en vekst på 22 prosent fra 2020 til 2021, se tabell 2.1 for en oversikt over utviklingen for de viktigste varegrupper.

Statistikken for utenrikshandelen viser meget høy eksport i desember for alle industrivarene. For eksempel øker eksporten av kjemiske produkter med 30 prosent i desember sammenlignet med desember 2020 og eksportverdien av elektriske maskiner øker med 21 prosent.

Den høye eksportveksten i fjor skyldes i stor grad høyere priser på eksportvarene. I tillegg er det i løpet av året satt i gang ny produksjon blant annet i B-hallen på aluminiumsverket på Hydro Husnes. Dette vil etter hvert gi store eksportinntekter, med dagens priser. På den annen side er en stor eksportbedrift på Slagentangen nedlagt i løpet av 2021.

Tabell 2.1 Eksportinntektene hos de største eksportbransjene. Kilde: SSB

Milliarder kroner

2020

2021

Endring

Prosent

Fisk mv.

110,5

126,0

15,5

14,0 %

Maskiner mv.

83,6

91,3

7,7

9,1 %

Raffinerte petroleum

54,5

76,2

21,7

39,8 %

Metaller

66,8

86,2

19,3

28,9 %

Kjemiske produkter

60,2

71,4

11,2

18,7 %

Instrumenter mv.

11,9

12,4

0,5

4,2 %

Skogprodukter

14,1

16,1

2,0

14,5 %

Elektrisk kraft

2,9

17,0

14,1

488,3 %

Industrivarer (uten petro)

257,4

314,1

56,7

22,0 %

Fastlandseksport

443,5

541,1

97,7

22,0 %

Samlet vareeksport

778,3

1377,8

599,5

77,0 %

De økte inntektene førte til økning i verdiskapingen (omsetning minus innkjøpte varer og tjenester) for industribedriftene i 2021. Samlet nærmer verdiskapingen seg 250 milliarder kroner.

2.2 Fortsatt høye investeringer i industribedriftene

Tross usikkerhet og pandemi har investeringene i industrien, både i 2020 og 2021, vært relativt høye. For 2022 melder lederne i industribedriftene om kraftig vekst i investeringer i maskiner og produksjonsutstyr, ifølge spørreundersøkelsen som gjøres hvert kvartal av SSB. Boliden Odda varslet i sommer den største industriinvesteringen i Norge siden 1990 ved en oppgradering og utvidelse av sinkproduksjonen. Investeringen har en ramme på 700 millioner euro og er allerede igangsatt. Freyr, Beyonder og Morrow arbeider med å bygge ut batterifabrikker i henholdsvis Mo i Rana, Forus/Sandnes og Arendal.

På Herøya i Porsgrunn vurderer man flere milliardinvesteringer i produksjon av grafitt til battericeller (Elkem) og hydrogen (Yara m. fl.). Yaras prosjekt, “Hegra”, ble rett før jul støttet med 283 millioner kroner av Enova. Ved mineralgjødselfabrikken i Porsgrunn vil Yara investere i et PEM-elektrolyseanlegg for produksjon av hydrogen. Hydrogenproduksjonen integreres i mineralgjødselfabrikken på Herøya, og vil kutte CO2-utslippene fra ammoniakkproduksjonen med 41 000 tonn per år.

I tillegg arbeider Nordic Electrofuel med å bygge en fabrikk som kan produsere e-fuel. Rammen for investeringen er 1,5 milliarder kroner, og hvis planene for de andre fabrikkene realiseres, kan det bli investeringer for mer enn 10 milliarder kroner på Herøya. Hydro Aluminium har satt i verk en større investering i Sunndal med en ramme på opp mot 1 milliard kroner. En annen industriinvestering som er kommet langt på vei mot full gjennomføring er Tizirs prosjekt for å bruke hydrogen istedenfor koks i fremstillingen av høyrent jern. TIZIRs hydrogensatsing ved smelteverket i Tyssedal får inntil 261 millioner kroner fra Enova og blir IPCEI Hydrogen-prosjekt, ifølge en pressemelding 17. desember 2021 (IPCEI – Important Projects of Common European Interest).

2.3 Stabil industriproduksjon i 2021 til tross for pandemien

De to siste årene har vært av de mest krevende produksjonsmessig for industribedriftene i Norge på mange år. Tidvis ekstremt stor usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien, nedstengninger og koronaregelverk med store merkostnader og liten mulighet til å møte kunder på messer og fysiske møter, har preget bedriftenes hverdag.

Til tross for utfordringene knyttet til håndtering av pandemien har mange industribedrifter klart seg godt. Bedriftene har raskt tilegnet seg kunnskap om pandemien, og nødvendige tiltak har vært satt inn for å hindre spredning på arbeidsplassene og under reiser. Dette har vært tema under flere titalls godt besøkte medlemsmøter som Norsk Industri har avholdt under pandemien, helt til dags dato. Samlet har produksjonen i industrien gjennom 2020 og 2021 vært relativt stabil, med en dipp i første halvår i 2020 og så innhenting i andre halvår 2020.

I løpet av 2021 har gjennomsnittlig industriproduksjon vært jevn, med små utslag fra måned til måned, i motsetning til 2020 med store både positive og negative endringer i løpet av få måneder. Produksjonsindeksen for industribedriftene har kun variert mellom 118,4 og 121,1 for industri (2,2 prosent), mens bergverksdrift har variert noe mer gjennom 2021. For industribransjene var det mange som hadde stabil produksjon gjennom 2021, blant annet metaller, maskin, næringsmiddel og kjemisk industri. Både for den petroleumsrettede og for den ikke-petroleumsrettede delen av industrien var produksjonen jevn gjennom 2021, ifølge sesongjusterte tall fra SSB.

At industri- og bergverksbedriftene øker omsetningen fra 2020 til 2021 med over ti prosent, mens industriproduksjonen er stabil, tyder på at det er en markant prisøkning i noen av produktene til industribedriftene. Som vanlig har det vært forskjeller i utvikling av industriproduksjonen mellom bransjer og bedrifter.

Noen bedrifter er lagt ned, og andre bedrifter har økt kapasiteten ved nyinvesteringer. Målt i produksjon ved produksjonsindeksen er det imidlertid stor stabilitet i mange bransjer.  Produsentene av trelast er eneste bransje som produserer vesentlig mer i 2021 enn i 2020, og næringsmiddel er den eneste av de større bransjene som har nedgang gjennom 2021 i produksjonsindeks. Kjemisk industri har noe nedgang i fjerde kvartal knyttet til nedstengning av en større bedrift. Men hovedbildet når det gjelder nivå på industriproduksjonen er stabilitet i 2021. Dette gjelder både den petroleumsrettede og ikke-petroleumsrettede delen av industrien (se figur 2.1).

Derimot har prisene på industriens varer steget mye i løpet av 2021. For noen av eksportproduktene, som aluminium, har produktprisen målt i norske kroner steget titalls prosent gjennom året. Dette gir høyere omsetning for bedriftene. Se nærmere i kapittel 3 om prisutviklingen for ferdige produkter og innsatsvarer. 

De petroleumsrettede bransjene har – til tross for utfordringer og betydelige merkostnader knyttet til å skaffe nok arbeidskraft – holdt et stabilt produksjonsnivå siden august 2020 med indeks på 170 (se figur 2.1). Likeså har bransjene som ikke regnes som petroleumsrettede hatt et nivå for produksjonen på om lag 100 i produksjonsindeksen siden november 2020, se figur 2.1. For den ikke-petroleumsrettede industrien var 2021 året med høyest produksjonsindeks siden 2008.

Figur 2.1 Stabil produksjon i industribedriftene gjennom 2021, men en del forskjeller mellom bransjene.

Figur 2.1 Stabil produksjon i industribedriftene gjennom 2021, men en del forskjeller mellom bransjene. Kilde: SSB - Produksjonsindeks

Kilde: SSB - Produksjonsindeks.

2.4 Økt sysselsetting mot slutten av fjoråret

Sysselsettingen i industri- og bergverksbedriftene lå stabilt mellom 220 000 og 230 000 ansatte gjennom 2021. Økt sysselsetting fra noen bedrifter ble oppveid av at andre bedrifter reduserte sysselsettingen. Mot slutten av året økte sysselsettingen på grunn av at batterifabrikker startet med å ansette flere, og på grunn av økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft etter hvert som nedstengningen i Europa ble redusert. Næringsmiddel og møbelindustri er de bransjene som har økt sysselsettingen mest gjennom pandemien. I starten av 2022 har flere bedrifter satt i gang rekrutteringsprosesser. Det forventes derfor en forsiktig økning i antall ansatte i industrien.

Næringsgruppen som leverer tjenester til petroleumssektoren (og i økende grad havvind) nedbemannet kraftig i 2020. Mot slutten av 2021 økte derimot antall ansatte, slik at sysselsettingen var høyere i slutten av 2021 med 34 000 flere ansatte (og årsverk) enn den var før oljeprisfallet/pandemien i starten av 2020. Anslagsvis to tredjedeler av de ansatte i tjenestenæringen til petroleum (som er industribedrifter mv. som er klassifisert i NACE-kode 09) er ansatt i industribedrifter som Aibel og Aker Solutions, mens konkurrenter som Rosenberg Worley er klassifisert i nace-kodene for industri. Oljeskattepakken har gitt sterk "boost" til engineeringsoppdrag, og det forventes rundt 30 nye prosjektsøknader til myndighetene (PUD) innlevert innen utgangen av 2022. Dette vil etter hvert føre til høyt sysselsettingsnivå hos produksjonsbedriftene i leverandørindustrien for perioden 2023-2026. Oljedirektoratets investeringsanslag for årene fremover viser også en tydelig vekst i denne perioden (se kapittel 3.3).