Konjunkturrapporten

3.1 Industriproduksjon

Industriproduksjonen var stabil gjennom fjoråret, mens prisene på industrivarene og særlig innsatsfaktorene steg. Dermed økte omsetning og kostnader for de fleste bedriftene. Bedriftenes økonomiske stilling ved inngangen til 2022 er avhengig av miksen av prisøkningen på solgte produkter og prisøkninger på innsatsvarene. I tillegg har det bygget seg opp forsinkelser i de fleste verdikjeder på grunn av manglende innsatsvarer.

Gjennom 2021 var det betydelige forskyvninger innen verdikjedene for industriproduktene ved at pris på mange innsatsvarer økte (til dels kraftig), transportkostnadene steg betydelig, og produsentene av innsatsvarene fikk høyere priser og dermed en større del av verdiskapingen. Frakt av en container fra Asia til Europa mer enn fordoblet prisen i løpet av 2021. I tillegg var det kraftig oppgang i fraktkostnaden på containere i 2020. Samlet er det en firedobbel økning på to år.

Produsenter av innsatsvarer, som elektrisk kraft, fikk bedre betalt og fikk en større del av verdiøkningen enn brukerne av elektrisk kraft i 2021. Produsentprisindeksen økte med 68 prosent i 2021, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Ved starten av 2022 har produsenter av innsatsvarer svært høye priser, og god inntjening. Mens produsenter av bearbeidede varer og ferdigvarer er kommet i en marginskvis mellom økte priser på innsatsvarer og mindre økninger i prisen på sluttproduktene.

Samlet varsler industribedriftene at de ønsker å investere mer i maskiner og produksjonsutstyr i 2022. Spørreundersøkelsen om investeringer fra SSB for fjerde kvartal anslår at investeringene i år øker med 33 prosent sammenlignet med 2021. Hvis dette gir et riktig bilde av investeringene i år, vil det blir rekordstore industriinvesteringer. Samtidig melder flere av medlemmene i undersøkelsen at de tar ned investeringene i år på grunn av omtalte marginskvis.

Fire ganger i året sender SSB ut en spørreundersøkelse til bedriftsledere om hvordan de vurdere ulike aktivitetsparameter i inneværende og kommende kvartal. Resultat av spørreundersøkelsen for 4. kvartal 2021 kom 20. januar med følgende konklusjon:

"Norske industriledere melder om økt produksjon og vekst i priser og samlet ordrebeholdning i 4. kvartal 2021. Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 1. kvartal 2022 er positiv blant majoriteten av virksomhetene, og det ventes videre vekst i aktivitetsnivå og sysselsetting. Samtidig meldes det om utfordring med knapphet på innsatsfaktorer."

3.2 Eksport

Eksporten av varer steg kraftig i fjor, særlig mot slutten av året. Ved inngangen til året lå eksporten fra fastlandsbedriftene på om lag 40 milliarder kroner per måned. I fjerde kvartal var eksporten over 50 milliarder kroner per måned. Dette gjør, at med unntak av mars og juni, kan vi vente over 20 prosent vekst i eksporten i første del av 2022. I januar i fjor var vareeksporten kun 35,6 milliarder kroner fra fastlandsbedriftene og samlet vareeksport var 79,5 milliarder kroner. I desember var eksportinntektene 51,5 milliarder kroner for fastlandsbedriftene, 44 prosent høyere enn i januar 2021, og samlet vareeksport var 130 prosent høyere i desember enn i januar.

Hvis eksportinntektene til fastlandsbedriftene blir høyere enn 53,5 milliarder kroner i januar, vil inntektene øke femti prosent sammenlignet med 2021.

Figur 3.1 Eksportinntektene til fastlandsbedriftene går inn i 2022 på et høyt nivå, samtidig var eksporten i første halvår 2021 moderat. Vi kan dermed vente fortsatt høy eksportvekst i 2022

Figur 3.1 Eksportinntektene til fastlandsbedriftene går inn i 2022 på et høyt nivå, samtidig var eksporten i første halvår 2021 moderat. Vi kan dermed vente fortsatt høy eksportvekst i 2022. Kilde: SSB / Norsk Industri

Kilde: SSB / Norsk Industri.


De fleste økonomer forventer et oppsving i veksten i verdensøkonomien når pandemien kommer under kontroll. Gode nyheter om vaksiner i fjor vår var med på å løfte forventninger om kraftig vekst i verdensøkonomien i 2022. Men svak distribusjon av vaksinene, vaksineskepsis i mange land og omikron-varianten av covid-19, har ført til dempede forventninger i 2022. Verdensbanken la frem en ny analyse av økonomien i midten av januar hvor de redusere anslaget på vekst i verdensøkonomien med 0,2 prosentpoeng både i 2021 og 2022.

I inneværende år har de nedjustert veksten i særlig USA (0,5 prosentpoeng) og Kina (0,3 prosentpoeng). Begge land ble også nedjustert når det gjelder veksten i fjor med 1,2 og 0,5 prosentpoeng. Dette skriver økonomene i Verdensbanken om globale utsikter:

"After rebounding to an estimated 5.5 percent in 2021, global growth is expected to decelerate markedly to 4.1 percent in 2022, reflecting continued COVID-19 flare-ups, diminished fiscal support, and lingering supply bottlenecks. The near-term outlook for global growth is somewhat weaker, and for global inflation notably higher, than previously envisioned, owing to pandemic resurgence, higher food and energy prices, and more pernicious supply disruptions. Global growth is projected to soften further to 3.2 percent in 2023, as pent-up demand wanes and supportive macroeconomic policies continue to be unwound. Although output and investment in advanced economies are projected to return to pre-pandemic trends next year, in emerging market and developing economies (EMDEs)— particularly in small states and fragile and conflict-afflicted countries—they will remain markedly below, owing to lower vaccination rates, tighter fiscal and monetary policies, and more persistent scarring from the pandemic."

Europa klarte seg bedre gjennom 2021 enn Verdensbanken forventet på grunn av høyere vaksineringsgrad og mer tilpasset politikk knyttet til utbrudd av nye virusvarianter. Verdensbanken oppjusterte veksten i eurosonen med ett prosentpoeng for 2021, og har nedjustert 0,2 prosentpoeng i 2022.

Figur 3.2 Verdensbanken nedjusterte veksten i verdensøkonomien kraftig i midten av januar, både i 2022 og 2023. India var eneste landet med betydelig økning av veksten i 2022

Figur 3.2 Verdensbanken nedjusterte veksten i verdensøkonomien kraftig i midten av januar, både i 2022 og 2023. India var eneste landet med betydelig økning av veksten i 2022.

Endring i Verdensbankens vekstanslag siden juni 2021. Kilde: Verdensbanken.

> Last ned Global Economic Prospects - January 2022 - World Bank Group 

Det internasjonale pengefondet (IMF) presenterte World Economic Outlook 25. januar. Sammenlignet med analysen i oktober reduserte de veksten i verdensøkonomien med 0,5 prosentpoeng til en vekst i 2022 på 4,4 prosent. De største nedjusteringer var for økonomien i USA og Brasil med 1,2 prosentpoeng, men også store nedjusteringer i veksten i Canada, Kina og Tyskland. India oppjusteres med 0,5 prosentpoeng i både 2022 og 2023 til hhv. 9 og 7,1 prosent, som er historisk høye veksttakter for landet. I rapporten skriver IMF om utsiktene for 2022:

"Global growth is expected to moderate from 5.9 in 2021 to 4.4 percent in 2022—half a percentage point lower for 2022 than in the October World Economic Outlook (WEO), largely reflecting forecast markdowns in the two largest economies. A revised assumption removing the Build Back Better fiscal policy package from the baseline, earlier withdrawal of monetary accommodation, and continued supply shortages produced a downward 1.2 percentage-points revision for the United States. In China, pandemic-induced disruptions related to the zero-tolerance COVID-19 policy and protracted financial stress among property developers have induced a 0.8 percentage-point downgrade. Global growth is expected to slow to 3.8 percent in 2023. Although this is 0.2 percentage point higher than in the previous forecast, the upgrade largely reflects a mechanical pickup after current drags on growth dissipate in the second half of 2022. The forecast is conditional on adverse health outcomes declining to low levels in most countries by end-2022, assuming vaccination rates improve worldwide and therapies become more effective."

3.3 Stabilt aktivitetsnivå hos leverandørindustri til olje og gass

Aktivitetsnivået i leverandørindustrien vil være på et stabilt godt nivå gjennom 2022 selv om investeringsnivået vil falle ifølge Oljedirektoratet (OD). Det er en rekke pågående prosjekter, samtidig med høy aktivitet på vedlikehold og modifikasjon, blant annet fordi det det skal gjennomføres mange revisjonsstanser både på landanlegg og offshore. Det er også betydelig aktivitet innenfor engineering og prosjektering av nye prosjekter. Det forventes økt aktivitet i 2023 og fremover mot 2026 da oljeselskapene vil levere flere planer for utbygging av drift av felt (PUD) til departement og storting. Den midlertidige skattepakken med frist for innlevering av PUD innen utgangen av 2022 har akselerert modning av en rekke prosjekter, herunder flere elektrifiseringsprosjekter. De to største nye feltutbyggingen som forventes besluttet er NOA-Krafla-utbyggingen i Nordsjøen og Wisting-feltet i Barentshavet. Begge er planlagt elektrifisert.

I fjor ble det levert åtte PUD. Beregninger som er gjort av OD viser at investeringene på sokkelen vil gå noe ned i 2022 til om lag 150 milliarder kroner, men vil øke de nærmeste årene gjennom ny feltutbygging, elektrifisering og modifikasjoner på eksisterende feltinstallasjoner. OD venter en investeringstopp i 2025 med opp mot 200 milliarder kroner i investeringer i petroleumssektoren, se figur 3.3. Det kan derfor bli flere år med høyt aktivitetsnivå for norsk leverandørindustri de kommende årene, men vil sannsynligvis falle betydelig fra 2026 og frem mot 2030. Det er derfor viktig at leverandørindustrien arbeider parallelt med nye vekstnæringer som havvind og havbruk.

Figur 3.3 Gjennomførte og forventede investeringer på kontinentalsokkelen

Figur 3.3 Gjennomførte og forventede investeringer på kontinentalsokkelen. Kilde: Sokkelåret 2021 / Oljedirektoratet

Kilde: Sokkelåret 2021 / Oljedirektoratet.