Konjunkturrapporten

Innhold

6 NORSK SOKKELS KONKURRANSEEVNE

KonKraft-samarbeidet (som består av Norsk Industri, Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund, LO, Fellesforbundet og Industri Energi) har i 2019 arbeidet mye med klimaveikartet. Målene i veikartet ble annonsert 6. januar 2020, og selve klimastrategien mot 2030 og 2050 presenteres i begynnelsen av februar.

Videre har KonKraft avtale med Rystad Energy som skal levere en analyse hvert halvår de neste to år som viser indikatorer for norsk sokkels konkurranseevne innenfor følgende fire hovedområder:

  • Leteindikator (letekostnad per funnet fat)
  • Feltutviklingsindikator (balanse oljepris («break even») for sanksjonerte oljefelt
  • Driftskostnadsindikator (driftskostnad per fat oljeekvivalent produsert for felt i drift)
  • CO2-utslippsindikator (CO2-intensitet på oppstrøms produksjon)

Analysen fra Rystad Energy AS som ble overlevert høsten 2019 viser følgende:

Leteindikator

Leteindikatoren er naturligvis et resultat av funn (størrelse og antall) som blir gjort i de ulike regioner. Globale offshore lete-investeringer falt med 69 prosent fra 2014 til 2018 og 17 prosent fra 2017 til 2018. 14 prosent av globale offshore letekostnader var knyttet til norsk sokkel i 2018, tilsvarende 3,1 milliarder USD, og representerer en økning på 31 prosent sammenlignet med 2017. Norsk sokkel alene var det tredje største lete-segmentet i sammenligningsgruppen i 2018, og offshore i Nordvest-Europa sett under ett var den nest største leteregionen etter offshore i Nord-Amerika. Norge var den eneste regionen med økte letekostnader fra 2017 til 2018. Norsk sokkel hadde en økning på 326 prosent i oppdagede ressurser fra 2017 til 2018, etter flere år med skuffende leteresultater. Hades/Iris ble største funn med 140 millioner fat i estimerte volumer, og Balderbrå og Frosk som andre positive resultater. Effektiviteten for leting på norsk sokkel i 2018 forbedret seg fra 2017, med 59 prosent reduksjon i letekostnad per opp-daget ressursenhet til åtte USD per fat oljeekvivalent (oe). Til sammenligning var det vektede globale snittet fire USD per fat oe.

Feltutviklingsindikator

Balanseprisen, eller «break even-kostnaden» på norsk sokkel er svært konkurransedyktig sammenlignet med andre regioner. Det er drevet av elementer som lønnsom prosjektportefølje, tilgang til eksisterende infrastruktur, relativt lave operasjonskostnader per fat og et skattesystem som begrenser nedside ved at investeringer er beskyttet av høy skattesats. Den gjennomsnittlige balanseprisen for sanksjonerte oljefelt på norsk sokkel har blitt redusert betydelig siden årene før 2014, og var i 2018 på 31 USD per fat.

Driftskostnadsindikator

Norsk sokkels driftskostnader per fat er svært konkurransedyktige sammenlignet med andre regioner og segmenter. Dette er drevet av høy andel gassproduksjon (gassfelt har generelt lavere driftskostnader per fat), en ganske høy andel av produksjonen relativt tidlig i livssyklusen samt store feltutbygginger med tilhørende stordriftsfordeler. Norge og UK har sett den største reduksjonen i driftskostnader siden 2014. Utviklingen i denne metrikken fra 2014 til 2016 har også hatt fordel av valutakurs-utviklingen. Globale driftskostnader falt med 20 prosent fra 2014 til 2016. Fra 2017 til 2018 økte totale driftskostnader i sammenligningsgruppen med seks prosent.

CO2–utslippsindikator

Norsk sokkel er blant regionene med absolutt lavest CO2-fotavtrykk fra oppstrøms produksjon av hydrokarboner. Dette er drevet av lave faklede volumer, elektrifiserte felter, samt mer energieffektive, store feltutbygginger. Denne indikatoren viser CO2-utslipp knyttet til produksjon av olje og gass, inkludert utslipp knyttet til produksjonsboring og fakling. Midtøsten og Nord-Amerika stod for 50 prosent av 2018 globale oppstrøms CO2-utslipp. Til sammenligning stod norsk sokkel for en prosent av disse utslippene.

Indikatorer for norsk sokkels konkurransekraft (Kilde: Rystad Energy og KonKraft)

  1. 6.1 Giganten satt i produksjon
  2. 6.2 Internasjonal markedssituasjon for leverandørindustrien
  3. 6.3 De største prosjektene
  4. 6.4 Havvind
  5. 6.5 Hywind Tampen-prosjektet er i gang
  6. 6.6 Doggerbank-prosjektet

6.1 Giganten satt i produksjon

Johan Sverdrup

  • Feltet er ventet å gi inntekter til staten på over 900 milliarder kroner eller 170 000 kroner per innbygger.
  • Ca. 150 000 årsverk under utbyggingsfasen.
  • < 1 kg CO2/fat produsert
  • Elektrifisert fra land, som også bidrar til elektrifisering av Utsira-området (Edvard Grieg, Gina Krog, Ivar Aasen).
  • Spart 3-6 måneder på prosjekt-gjennomføring på grunn av bruke av løfteskipet «Pioneering Spirit» (kan frakte overbygg på opptil 48 000 tonn).
  • Datainnsamling tilsvarer streaming av 18 000 Netflix-filmer samtidig.

5. oktober 2019 startet rettighetshaverne opp produksjon fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Equinor er operatør på feltet, sammen med partnerne Lundin, AkerBP, Total og Petoro. Oppstarten av første byggetrinn skjedde om lag to måneder tidligere enn forventet og flere titalls milliarder kroner under det budsjettet som ble lagt til grunn i Plan for utbygging og drift (PUD) i 2015. Sverdrup-feltet er en gigant, og det tredje største oljefeltet på norsk sokkel noensinne.

PUD for første byggetrinn av feltet ble godkjent i 2015, og utbyggingen startet i en periode hvor norsk leverandørindustri hadde utfordringer på grunn av lavt aktiv-itetsnivå. Prosjektet har betydd mye for å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i norske leverandørbedrifter. PUD for andre byggetrinn ble godkjent i mai 2019, og bidrar til ytterligere aktivitet i leverandør-industrien i årene framover.

Med utbyggingen av Sverdrup-feltet har norsk oljeindustri gjennomført en ny industriell bragd. Jeg er stolt av at vi i Norge klarer å levere en utbygging som omfatter hele 150 000 årsverk, langt under kost og raskere enn planlagt. Næringen har levert nok et prosjekt i stolteste norske industritradisjon.

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ved feltets produksjonstart i oktober 2019

Johan Sverdrup-utbyggingen, inklusiv fase 2 som pågår, har hatt en høy andel norsk innhold på byggekontrakter. Med en norsk andel på over 70 prosent er dette svært tilfredsstillende, og det viser sterk kon-kurranseevne fra norske leverandører. De fleste store leverandørene i Norge har vært involvert i utbyggingen og dette har skapt store positive ringvirkninger i sine regioner og i sine leverandørkjeder.

6.2 Internasjonal markedssituasjon for leverandørindustrien

Olje- og energidepartementet har engasjert Rystad Energy til å gjennomføre en studie av internasjonalisering av den norske leverandørindustrien til olje og gass. Hensikten med studien er å estimere størrelsen på den internasjonale omsetning-en til norske leverandører i 2018, samt analysere og bryte denne omsetningen ned på geografiske markeder og produkt-og tjenestesegmenter.

Internasjonal omsetning på 102 milliarder kroner i 2018 – vekst for første gang siden 2014 (Kilde: Rystad Energy)

6.2.1 Vekst i 2018

Internasjonal omsetning økte med 3 prosent til 102 milliarder kroner fra 2017 til 2018, mens norsk omsetning økte med 13 prosent til 271 milliarder kroner Totalomsetningen har økt med 10 prosent til 373 milliarder kroner. Totalomsetningen til norske leverandører er omtrent 27 prosent lavere sammenlignet med toppåret 2014, mens den internasjonale omsetningen er 48 prosent lavere. Dette viser at aktiviteten på norsk sokkel har både vært jevnere og relativt sett høyere enn den internasjonale. Det norske innholdet i prosjektene for norsk sokkel har de siste årene vært betydelig høyere enn i toppårene 2011–2015. I disse årene var det stor aktivitet ved asiatiske verft også til norsk sokkel, og dette bidro til at betydelige leveranser fra norske leverandører ble levert til disse verftene og definert som internasjonalt salg.

6.2.2 Storbritannia størst

For fjerde år på rad er Storbritannia det største internasjonale markedet for norske leverandører, med hele 23 milliarder kroner. De to andre store offshoremarkedene Brasil og USA følger med henholdsvis 12 og 8,6 milliarder kroner. Andre viktige markeder er Sør-Korea, Australia, Russland, Singapore og Angola.

6.2.3 Subsea og topside

Det største segmentet i 2018 var subsea-utstyr og installasjon som stod for 21 milliarder kroner av internasjonal om-setning. Dette tilsvarer en flat utvikling fra 2017-nivået. Topside og prosessutstyr var det nest største markedet med 20 milliarder kroner, og sammen med subsea utgjorde de to største segmentene 41 prosent av internasjonal omsetning. Totalt vokste omsetningen til seks (av elleve segmenter), der Operasjonelle og profesjonelle tjenester samt Seismikk og G&G (Geological and Geophysical) økte mest i absolutte termer.

6.2.4 De største bedriftene

De 20 største norske selskapene målt etter internasjonal omsetning stod for 73 prosent av totalen i 2018. Listen består av 6 rigg- og skipseiere, 13 offshore og maritime utstyrs og tjenesteleverandører, og ett verft. Aker Solutions er det største selskapet målt etter internasjonal omsetning i 2018 primært på grunn av selskapets internasjonale posisjon innenfor subsea-segmentet. Både Aker Solutions og det nest største selskapet DNV GL hadde en relativt flat utvikling fra 2017 til 2018. DOF, PGS og NOV opplevde alle en nedgang på omtrent fem prosent. BWO, TGS, Kongsberg Gruppen, Wärtsilä og Framo økte internasjonal omsetning betydelig i 2018.

6.2.5 Offshoremarkedet

Det globale offshoremarkedet er forventet å ha nådd bunnen i 2018, og vekst er for-ventet fremover (fire prosent per år 2019-2022). Dette vil primært være drevet av bølgen med nye offshoreprosjekter som vil bli sanksjonert (endelig investeringsbeslutning) de neste to til tre årene. Europa, som var det største offshore-markedet i 2018, er forventet å holde på denne posisjonen fremover, med fire prosent årlig vekst. Midtøsten har den sterkeste forventede veksten (ni prosent årlig) av alle regionene, primært drevet av Saudi-Arabia (ekspansjonsprosjekter), De forente arabiske emirater og Qatar (North Field). Sterk vekst er også for-ventet i Sør-Amerika (seks prosent årlig) som hovedsakelig er drevet av Brasil og Guyana (ExxonMobils Liza-prosjekt). Basert på markedsutsiktene offshore, samt ordrebøkene til 14 av de største leverandørene, forventer Rystad Energy at internasjonal omsetning kommer til å øke i årene fremover, men ikke til gamle høyder som observert under forrige syklus.

6.3 De største prosjektene

Ved årsskiftet er det bra aktivitet hos de største offshore-verftene, mens teknologi- og tjenesteleverandørene har noe mer variert ordreportefølje. De fleste har kapasitet til flere prosjekter og ordrer.

Følgende større prosjekter pågikk hos norske leverandører i 2019:

  • Johan Sverdrup P2 (Aibel, Kværner)
  • Johan Castberg (Kværner, Aker Solutions)
  • Njord Future A+B (Kværner/Aibel)
  • Snorre Expansion (TechnipFMC/Subsea 7/Aibel)
  • Troll C Gas Modul (Aibel)
  • Martin Linge, Hook-up (Rosenberg Worley)
  • Jotun FPSO (Rosenberg Worley)
  • Decom, Statfjord A (Kværner)
  • Hywind Tampen, flytende havvindpark (Kværner, Wood m.fl.)
  • Doggerbank, havvindpark UK(Aibel/ABB, omformerstasjoner)
  • DolWin5, havvindpark, Tyskland (Aibel/ABB, omformerstasjon)

Det er ulike marginer i ulike deler av verdikjeden, dette avhenger av aktivitetsnivå og syklus. Det har vært spesielt tøft innenfor seismikk, maritimt og til dels boring og brønn de senere år. Utfordrende fremover er nok nybygg ettersom det er færre store feltutbygginger så veftene med tilhørende engineering må intensivere markedsarbeidet mot mindre prosjekt og modifikasjonsmarkedet både nasjonalt og internasjonalt.

Det er viktig med konkurransekraft, men viktigst er forbedring gjennom økt effektivitet, mindre svinn («waste») og bedre involvering og tidligere avklaringer mellom kunde og leverandør,og mindreav rent prispress.

En økende bekymring innenfor kontrakts-regimene er at det registreres økende skjevhet e når det gjelder Intellectual Property Rights (immaterielle rettigheter eller IPR) i disfavør leverandører, og at det er begrenset med insentiv-kontrakter og plassering av risiko hos den som håndterer det best.

Selv om markedet har bedret seg de siste to årene, er det sterk konkurranse og pressede marginer. Figuren under viser omsetningsutvikling og EBITDA utvikling innenfor segmentet engineering, fabrikasjon og installasjon.

Omsetningsutvikling og EBITDA utvikling innenfor segmentet engineering, fabrikasjon og installasjon. (Kilde: Ernst & Young)

6.4 Havvind

Norsk Industri med mange aktive medlemsbedrifter var en av de som ga oppdrag til Menon om å beregne «Verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind». Arbeidet fant at flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 128 400 årsverk i Norge over en 30-årsperiode. Det fordrer at Norge får på plass et hjemmemarked for flytende havvindteknologi.

Rapporten ble presentert på «Havvind-konferansen» 16. september, og viste at inntil 20 prosent av det globale markedet er mulig å ta. Offshore flytende vind vil dessuten kunne være en del av en ny «hav-økonomi» med nullutslippsløsninger til havs, og vi har et godt utgangspunkt med Norges store maritime og industrielle kunnskap og gode vindforhold i Nordsjøen. Norsk Industri mener regjeringen bør ha havvind som satsingsområde, og det er flere grunner til dette:

  • Parisavtalens mål krever mye fornybar energiproduksjon. Innenfor havvind kan Norge bidra til at det blir bygget mye fornybar strømproduksjon, og få verdiskaping ut av dette.
  • Vi går foran med el-biler i Norge, men havvind vil ha en langt større effekt for Europas og klodens klimagassutslipp. I likhet med karbonfangst og -lagring (CCS), blir dette et område der Norge kan og bør går foran – også fordi dette vil kunne skape mange tusen arbeids-plasser og verdiskaping for bedrifter og samfunn.
  • Med et solid hjemmemarked har vi vist gjennom olje og gass at det skapes muligheter for eksport for et mangfold av aktører.

Men det er viktig med tempo, volum og en tydelig visjon fra myndighetene som bidrar til forutsigbarhet for norske aktører.

6.5 Hywind Tampen-prosjektet er i gang

31. oktober 2019 signerte Kværner en kontrakt med Equinor om å levere 11 flytende betongskrog for turbiner for offshore vind-kraft, samt marine driftstjenester for Hywind Tampen-prosjektet.

Dette blir verdens største flytende hav-vindpark, og er avgjørende for å industrialisere løsninger og redusere kostnader for fremtidige offshore vindkraftprosjekter. Kværners kontrakt har en verdi på rundt 1,5 milliarder kroner.

Hywind Tampen-prosjektet vil bli installert offshore, vest for Bergen, og vil levere elektrisk kraft til de nærliggende olje- og gassplattformene Gullfaks A, B, C og Snorre A og B. Den samlede effekten fra de 11 turbinene blir 88 megawatt og vil erstatte omtrent 35 prosent av de fem plattformenes energibehov. I dag kommer energien som kreves for å drive disse plattformene fra gassturbiner.

Prosjektet vil redusere norske CO2-utslipp med mer enn 200 000 tonn per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100 000 biler. I tillegg bekrefter analyser at betongskrog har et gunstig CO2-fotavtrykk sammenlignet med flere andre alternativer. Læring fra Hywind Tampen vil også bli brukt til å redusere CO2-avtrykket for fremtidige prosjekter.

Hywind Tampen-prosjektet baner vei for flere vindkraftparker både i Norge og internasjonalt, det globale potensialet er stort. Dagens nye kontrakt er ikke bare et veldig viktig skritt i Kværners strategi om å vokse innen fornybar virksomhet, men vil også være et viktig skritt for å utvikle sterke norske leverandørmiljøer innenfor havvind.

På vegne av rettighetshaverne i Gullfaks og Snorre-feltene signerte Equinor 31. oktober 2019 kontrakter for en samlet verdi på cirka 3,3 milliarder kroner i forbindelse med utbyggingen av vindparken Hywind Tampen. Kontraktene er tildelt:

  • Kværner AS
    Skrog: design, innkjøp og fabrikasjon av skrog og marine operasjoner inkludert administrasjon av sammenstillingssted. Planlegging og utføring av alle aktiviteter på sammenstillingssted. Innkjøp (opsjon), design og installasjon av forankringssystem. Alle marine aktiviteter knyttet til sammenstilling av vindturbin ved land, flytting av flytende vindturbin og uttauing og oppankring ute på feltet.
  • Wood Norway
    Ombygginger på Snorre A og Gullfaks A for mottak av kraft fra Hywind Tampen.
  • Subsea 7
    Kabelinstallasjon: installasjon av kabler mellom turbinene og mellom parken og henholdvis Snorre A og Gullfaks A.
  • Siemens Gamesa Renewable
    Energy Turbine Supply Agreement: Design, innkjøp og fabrikasjon av vind-turbinene, sammenstilling og ferdigstilling ved land og til havs.
  • Siemens Gamesa Renewable Energy
    Service and Warranty Agreement: Service og drift av parken.
  • JDR Cable Systems
    Kabel: design, innkjøp og fabrikasjon av eksportkabler og kabler mellom hver vindturbin.

6.6 Doggerbank-prosjektet

I september 2019 vant Equinor sammen med britiske SSE anbudet om å bygge tre store vindkraftparker på til sammen 3,6 GW ved Doggerbank i Nordsjøen. Årsproduksjon kan forsyne 4,5 millioner britiske husholdninger.

En full utbygging av Doggerbank vil utgjøre et industrielt knutepunkt for vind i Nordsjøen. Doggerbank vil også spille en viktig rolle i realiseringen av Storbritannias ambisjoner for havvind og støtter opp under landets mål om å bli karbonnøytralt.

6.6.1 Kontraktstildeling

Aibel, sammen med ABB, ble tildelt byggingen av to omformerplattformer til Doggerbank-prosjektet. Omformerplatt-formene fra Aibel skal leveres til prosjekt-ene Creyke Beck A og Creyke Beck B, med en opsjon på en tredje plattform, Teesside A. Doggerbank-prosjektet skal ledes fra Aibel i Haugesund, og byggingen av de to plattformdekkene gjøres ved Aibels verft i Thailand. Disse vil bli transportert til Aibels store anlegg i Haugesund hvor de blir utrustet med ABBs siste generasjon HVDC (highvoltage, direct current eller høyspent likestrømsoverføring) omformer-teknologi samt endelig komplettering og «comm-isioning». Den første leveransen er ventet til Haugesund i løpet av andre kvartal 2022 og vil være klar til å seile mot Doggerbank i første kvartal 2023.

6.6.2 Transport og installasjon

Det norske selskapet Offshore Heavy Transport AS (OHT) har fått kontrakt på transport og installasjon av monopælene til det Doggerbank. Selskapet skal benytte OHTs Alfa Lift, verdens største og mest effektive skreddersydde offshore vind-installasjonsskip til transport og install-asjon. På hver tur tar skipet med seg ti monopæler. Disse installeres i et havdyp på 35 meter 130 kilometer utenfor nordøst-kysten av England. Totalt skal det i første omgang settes ut 200 fundamenter som skal bære verdens største turbiner som hver leverer 12 MW.

6.6.3 Omformerstasjon

Aibel sammen med Keppel FELS (Singapore) fikk i mai 2019 en kontrakt på bygging av en stor HVDC-plattform til det tyske DolWin5-prosjektet hvor Tenne T er operatør og utbygger. Også denne platt-formen skal leveres i samarbeid med ABB som Aibel har samarbeidet med for slike teknologiske løsninger i over ti år. Sammenstilling og ferdigstillelse skal foregå ved Aibels verft i Haugesund og plasseres på havet utenfor Tyskland i 2024

Det er gledelig at norske leverandører når opp i den sterke internasjonale kon-kurransen på bunnfast havvind. Aibel har, gjennom vellykkede leveranser til tyske vindparker og omformerstasjoner til blant annet Johan Sverdrup, vist en utmerket evne til å videreutvikle sin kompetanse innenfor gjennomføring av komplekse olje- og gassprosjekter til også å bli en ledende leverandør innenfor havvind.

Norsk Industri arbeider offensivt for at norske leverandør- og teknologimiljøer skal få god konkurransekraft, og gjennom dette ta betydelige markedsandeler på havvind innenfor segmenter hvor norske miljøer tradisjonelt er sterke. Utvikling av havvindparker i et hjemmemarked, spesielt innenfor flytende havvind er svært viktig for å videreutvikle teknologi og løsninger, samt gi norske miljøer gode referanser i et sterkt voksende havvindmarked globalt, det kan bli vårt neste industrieventyr.