Verftsindustrien og miljøet
Foto: AdobeStock.
Foto: AdobeStock.
Båtbygging og tilhørende verftsindustri har en rik historie i Norge, den strekker seg over flere hundre år. Verftene representerer noe av det mest fundamentale i norsk næringsliv, en historisk forutsetning for både skipsfart og fiskeri, og senere deler av olje- og gassvirksomheten og oppdrettsnæringen. Som annen industriell aktivitet setter også denne næringen spor. Noen av sporene etter verft stammer historisk fra skrogbehandling med tjære, kobber og andre "bunnstoffer".
I en rekke norske byer har vi hatt verft, som Aker Mek. og Nyland i Oslo, samt BMV og Mjellem & Karlsen i Bergen. Andre byer med sentralt plasserte verft er Trondheim og Tromsø. I disse byene har det offentlige gått inn med store midler i byutviklingsprosjekter, der tidligere verftsområder blir overlatt eiendomsutviklere som senere kan tilby "ocean front" leiligheter i en høy prisklasse. Håndtering av forurensede masser etter mudring og fundamentering er alltid en forutsetning for en slik byutvikling. Med Statens plan for sedimentopprydding fra St. Meld. 14/2006-2007) ble det stilt store offentlige summer til rådighet for denne byutviklingen – noe som gjorde leilighetsutbyggingen langt enklere og økonomisk gjennomførbart for utbygger.
Kontrasten er stor til det som nå skjer. Fylkesmennenes miljøavdelinger har nå kastet sine øyne på verftsnæringen i fylker som Møre og Romsdal, Nordland og sist Telemark. De siste to årene har fylkesmennene utstedt eller varslet pålegg om å lage tiltaksplaner for "opprydding i forurensede sedimenter" hos 24 verft. De fleste er verft i drift, og altså ikke eiendomsutviklingsprosjekter. Det er altså ikke mulig for disse verftene å finansiere sedimentoppryddingen med senere fortjeneste ved salg av tomteområder, slik vi har sett i byene. Verftene inngår ikke i statens og fylkenes 17 prioriterte planer for slik opprydding, og har dermed heller ikke automatisk utsikt til offentlig støtte.
Det synes lite hensiktsmessig at man ønsker tiltak når det ikke foreligger søknader om mudring eller andre tiltak i sjøen utenfor verftene. Undersøkelsene det viser til er i de fleste tilfellene mer enn ti år gamle, uten at det foreligger noen faktisk dokumentasjon av tiltaksbehov.
Initiativet skriver seg fra en handlingsplan som nå er 14 år gammel, utarbeidet i en tid med mye mindre erfaring og kunnskap enn i dag. Planen er uten kostnadsoverslag og har uklart formulerte mål. Mange forutsetninger er derfor endret på disse 14 årene.
Kostnadene for en eventuell opprydding kan bli stor, 25 til 75 millioner kroner per verft. Dette er penger som altså ikke kan hentes fra eiendomsutvikling, men som må tas direkte fra driften. Belastningen vil kunne bli så stor for det enkelte verft at det vil kunne få fatale konsekvenser for det som kalles "hjertet" i den norske maritime klyngen. Norsk Industri og verftene mener forurensningen har skjedd på lovlig vis, innenfor gjeldende regelverk, med bruk av lovlige bunnstoff, der et pålegg om tiltak fremstår som uhjemlet.
Saken er klaget inn og ligger hos Miljødirektoratet til vurdering.