Innhold

2 Utsikter for norsk industri i 2021

Vi har i årets konjunkturrapport ikke spurt så tydelig som i tidligere år hva utsiktene til 2021 skal være. Vi har riktignok bedt om antatt omsetning og eksport, og har fått svært god svarrespons. Vi hadde uansett ikke tenkt å lage en tydelig prognose på vegne av industrien, da utsiktene for 2021 naturlig nok er sterkt preget av hvilke forutsetninger man i så fall har laget om pandemiens utfasing. På kort sikt er det liten tvil om at mange land er i, og skal gjennom en tredje smittebølge som for mange land er den mest krevende å komme gjennom. Den vil på kort sikt være aktivitetsdempende, men utfallet og graden av håndtering vil bestemme styrken i dette.

På grunn av uklarhet fremover, har vi i årets konjunkturundersøkelse ikke stilt de vanlige spørsmålene om endringer i sysselsetting i år. Vi har fokus på aktivitet, så får endring i sysselsetting ses på som en effekt av dette.

Ettersom flere vaksiner blir kvalifisert og de mange smittespredende mutasjonene forhåpentligvis ikke griper bredere om seg, er det håp om at store deler av befolkningen er vaksinert til sommeren, i alle fall i de industrialiserte land. Med det som bakteppe kan enten de økonomiske utsiktene gradvis bedres, eller vi kan til og med få en sterk effekt i positiv retning. Hvilket av disse scenariene som blir realisert, vet vi for lite om i dag. Vi vet ennå altfor lite om hvorvidt vaksinene egentlig gjør folk immune. Vi vet ikke nok om de forhindrer folk fra å bringe smitte videre. Derfor vet vi heller ikke nok om tempoet for når alle restriktive tiltak kan rulles tilbake. Vi har derfor i årets rapport sagt at vi ikke vil lage en vanlig prognose, men mer skildre kvalitative bidrag som medlemmene har på aktuelle tema. Kombinert med beskrivelsen av tilstanden for fjoråret, får vi momenter til vurdering av hvordan det går med norsk industri.

På tross av vårt løfte om ikke å gi en tydelig prognose, kan vi si at datamaterialet vi har (innhentet andre uke i januar) viser flere industribedrifter med vekst gjennom koronaperioden og inn i 2021, med optimistiske planer utover året. Tilsvarende er det flere som har fått en klar nedgang i fjor og hvor utsiktene ikke er særlig lyse i år. Mange har svak omsetning i 2020, men delvis eller stor oppgang igjen i år. Datamaterialet spriker litt mer enn vanlig, og det er uvanlig nok ingen klar rød tråd her, for eksempel med tanke på bedriftsstørrelse eller bransjetilhørighet. Det er interessant at mange har brukbare anslag på eksport for i år. 2021 ligger ikke an til å bli noe katastrofeår i sum, men neppe et sterkt år heller. Spriket i medlemsmassen på tvers av bransjer og andre inndelinger er stort.

Nå i januar konstaterer vi stenging av butikker på Østlandet på grunn av mutert koronavirus. Hvis slikt vedvarer over flere uker, vil det ramme ferdigvarer innen forbrukerorientert industri, som i mars 2020. Noen av bedriftene har i mellomtiden fått vridd mer av salget over på nett. Men flere gjør ikke dette av hensyn til sine kjedekunder, som ikke verdsetter alternative salgskanaler.

Som omtalt i kapittel 1 klarte industrien seg i gjennomsnitt brukbart gjennom fjoråret, da alle land har vektlagt å holde importen og eksporten gående. Importen fordi det er varer som er livsnødvendige for befolkningen og samfunnet. Eksporten fordi det er en stor sysselsetter som kan få irreversibel skade om rammes. Når de fleste land har tenkt slik, har internasjonal handel fungert brukbart også gjennom fjoråret. Dermed har verdenshandelen blitt mindre rammet enn alle trodde i mars 2020, da alt så bekmørkt ut.

Alle land har derfor også i størst mulig grad sørget for å holde grensene åpne, selv om adgangskravene har tiltatt. For norsk industri har det vært svært viktig å få tak i særlig tre typer utenlandsk arbeidskraft, gitt strengt smittevern – det er utenlandske serviceingeniører som kan reparere maskiner og utstyr på kort tids varsel, det er å opprettholde det svensk-norske arbeidsmarkedet, samt å fortsatt ha adgang til kvalifisert arbeidskraft til toppene i verftsindustrien. Mye av dette har også vært viktig for andre bransjer og for helsevesenet. Når alle land tjener på gjensidig åpenhet, har dette fungert. Dette antas å fortsette også i år selv om kravene tiltar, med mindre koronaen fører til enda mer mutasjoner og nedstenging enn tilstanden er i januar når dette skrives.