Konjunkturrapporten

2 Industriens kommentarer om norsk politikk

Dette kapittelet er basert på kommentarer fra mange medlemmer i undersøkelsen til flere aktuelle og viktige emner.

Flere kommenterer at den særnorske varslede grunnrenteskatten på norsk oppdrettsnæring har ført til tilnærmet full stopp i næringen for leverandørene. Drøyt 35 milliarder kroner i investeringer hos kundene er terminert/utsatt. Det meste er investeringer på land, men også mange utviklingsprosjekter. Dette har ført til nedbemanninger og permitteringer i verdikjeden, som også vil fortsette de neste månedene. Innretningen av grunnrenteskatten slik regjeringen har foreslått har vært dels forvirrende, med stadig nye utspill om hvordan den egentlig skal forstås. Dels er innretningen klar, og viser tydelig at med dagens forslag til modell er videre satsing på land ikke lenger lønnsomt. Det blir viktig at regjeringen og Stortinget snarest mulig staker ut en tydelig og troverdig kurs for bransjens merbeskatning, slik at det blir en merskatt uten unødvendige feilinsitamenter, som skaper unødig frykt for videre kommersiell utvikling. Her har regjeringen og Stortingsflertallet et voldsomt ansvar, for hvis innretningen av merskatten er uklar helt til utfallet av endelig stortingsbehandling i juni, vil flere leverandører innen den tid gå konkurs.

De aller fleste industribedrifter er eid av private norske eiere, og ofte er hovedeier også daglig leder. Flere svar i undersøkelsen kommenterer regjeringens mange skattegrep som i fjor og i år kraftig strammer inn rundt private eieres vilkår i Norge. Flere viser til det åpenbare: at økt formuesskatt og utbytteskatt tapper bedriftene for stadig mer kapital. Som kjent er den effektive marginale formuesskattesatsen (nominell sats hensyntatt verdsettelsesrabatt) på aksjer nær doblet på to år (økt fra 0,4675 prosent i 2021 til 0,9 prosent i 2023 for formue over 20 millioner kroner, og til 0,8 prosent for formue under 20 millioner kroner). Dette er tilsynelatende ikke høye tall, men industrien har gjennomgående lave overskudd, og den økte formue- og utbytteskatten betyr at en stor del av overskuddet vil gå til å betale eiernes skatt. Eller dersom bedriften går med underskudd (som ikke er uvanlig i dårlige tider) så må utbytte tas av egenkapitalen. Uansett reduserer dette egenkapitalen i industrien. Den harde retorikken regjeringen har brukt om eiere og rikdom, særlig fra september 2022, blir kommentert av mange som sterkt demotiverende med hensyn til om industrien er ønsket i Norge. Formueskatten er også en skatt som bare treffer bedrifter med norske eiere. Er det en bedrift med utenlandske eiere, eller som staten er eier av, så slipper disse eierne å betale formueskatt.

Det er uvanlig mange alvorlige tilbakemeldinger i årets konjunkturundersøkelse. Særlig er det sterke reaksjoner mot strømkostnadene og politisk innstramming på eieres skatt de siste to årene. Retorikken som er brukt mot eierne og deres rolle i samfunnet oppfattes som høyst urimelig. I konjunkturundersøkelsen kommer bedriftene med fortrolige svar til Norsk Industri, med navn på daglig leder og bedrift. Under har vi anonymisert noen av svarene. Det hersker ingen tvil om at mange kjenner på alvoret. Tallet i første kolonne er antall ansatte i bedriften. De svarer her på konsekvenser fremover:

Under 10

produksjon og utvikling flyttes til utlandet

Under 10

usikkerhet for videre drift

Under 10

går mot konkurs

Under 10

flyttet all produksjon til Sverige – HK og eiere fortsatt i Norge

Under 10

vi har dessverre ikke lenger som mål at bedriften skal videreutvikle seg med fortsatt forankring i Norge

Under 10

får se om Norge er riktig land å utvikle oss i pga liten tiltro til at det ønskes industri i Norge

10-50

ytterste konsekvens driftsstans

10-50

generasjonsskifte forseres pga regjeringens næringsfiendtlige politikk

10-50

vurderer fortsatt virksomhet, ikke aktuelt å flytte ut, men kanskje jeg som eier må det

10-50

handler om å overleve

10-50

prøver å overleve, ev etablere oss i Sverige

10-50

formuesskatt og utbytteskatt – må selge meg ned

10-50

vår eksistens er i fare

10-50

vanskelig å overbevise våre utenlandske eiere at de skal investere i Norge

10-50

ser på å outsource deler av virksomheten til utlandet

50-100

muligens flytte til utlandet for å unngå at bedriften tappes pga formuesskatt

50-100

flytter produksjon til Sverige

50-100

skremmende mange utlendinger ønsker å kjøpe oss – fristende å ta pengene og reise

100 pluss 

se på ytterligere utflagging for å kunne overleve

100 pluss 

vurdere om enkelte produkter bør overføres til andre fabrikker i utlandet

100 pluss 

utenlandske eiere – husk at de kan velge bort Norge

100 pluss 

delvis outsourcing til lavkostland

Eksempelbedrift: HverdagsIndustri AS

Utbytteskatt og formuesskatt har økt sterkt de siste to årene. I tabellen med tilbakemeldinger fra bedriftene ser vi at flere reaksjoner fra topplederne i industrien avspeiler at det ofte er eieren av bedriften som også er daglig leder. For å illustrere hverdagen for industriens toppledere som også er eiere, har vi under laget en oversikt over hvordan en ikke uvanlig industribedrift, kalt HverdagsIndustri AS, og dens eier / daglig leder har opplevd 2021 og 2022 og regner med at inneværende år kommer til å se ut:

Vi ser her at bedriften tilsynelatende greier seg brukbart også i år, tross svakere resultater, men at eieren på grunn av kraftige skatteskjerpelser nevnt over kommer svært dårlig ut. Den effektive skatteprosenten i år er absurd høy, selv om skatteprosenten sikkert kan jenkes ned på ulike måter. Vi tror eierflukten til Sveits 2022-2023 delvis kan forklares ut fra forhold som denne bedriftseieren opplever og håper det politiske flertallet i Norge kan tenke gjennom politikken og retorikken langt mer alvorlig enn gjort til nå.

 

En annen gruppe kommentarer går på leverandørindustrien til olje- og gassektoren. Da koronaen kom, ble det dramatisk fall i oljepris og bråstopp på flere prosjekter. Oljeskattepakken ble deretter vedtatt etter påtrykk fra industrien, denne berget aktivitetsnivået og sysselsettingen gjennom pandemien. Med grunnlag i skattepakken ble det på slutten av 2022 levert inn et rekordstort antall prosjektsøknader til OED for til sammen nærmere 300 mrd. kroner. Disse prosjektene skal gjennomføres i en 4-5 årsperiode fremover og gir et høyt aktivitetsnivå og allerede økt sysselsetting i leverandørindustrien.

Om 3-4 år håper vi at industrien og myndighetene har kommet godt i gang med prosjekter for utbygging av havvind på sokkelen. Høy kompetanse og ressurser parallelt med utvikling av teknologi, spesielt mot flytende havvind, kan gi norske leverandører god konkurransekraft til å få betydelige leveranser mot fornybar energi både nasjonalt og internasjonalt i tiårene som kommer.

Aktivitetsnivået i byggenæringen bremses for hver måned og leverandørene dit nedskalerer. Dels skyldes dette fall fra høyt nivå, dels er kostnadene kommet til et nivå hvor kundene ikke lenger vil kjøpe. Det er velkjent at lang saksbehandling og omkamper i politikken og forvaltningen lokalt bidrar til at byggeaktiviteten faller.

Mange industribedrifter har sterke reaksjoner på økt arbeidsgiveravgift for ansatte med lønn over 750 000 kroner. Ikke bare er økt arbeidsgiveravgift en merkostnad, den kom også som lyn fra klar himmel. Den er også problematisk fordi bedriftene har ordrer for noen år fremover, ordrer som da er inngått på feil premisser. Avgiften blir brukt til å øke offentlig forbruk, og dermed kan den bli vanskelig å avskaffe, noe vi har sett med andre midlertidige avgifter som for eksempel investeringsavgiften. Denne ble innført i 1970 og siste rest ble fjernet i 2002.

Norsk Industri frykter at meravgiften blir en permanent 5 prosents kostnadsøkning for alle med inntekt fra 750 000 kroner og oppover. Det er erklært fra regjeringen flere ganger at ekstraskatten er midlertidig, men så lenge "midlertidigheten" ikke er presisert, frykter vi den vil vedvare.

Flere bedrifter melder at de jobber ufortrødent videre med å utvikle bedriften, dette er velkjent gjennom mange års konjunkturrapporter. Temaene er digitalisering, innovasjon, automatisering, kompetanseutvikling, energiøkonomisering (enøk) og å skaffe flere produkter og markeder, samt øke verdiskapingen.