Kraft er verdifullt, og Norge er unikt med rik tilgang på vannkraft. Kortreist energi har i generasjoner gitt grunnlag for industribygging og arbeidsplasser i hele landet.

Det er enighet om at vi trenger mer fornybar kraft raskt. Stadig flere analyser viser at vi kommer til å mangle nok kraft i Norge i løpet av de neste årene. Vi trenger mye ny fornybar kraft, for å opprettholde industriens konkurransekraft, kutte utslipp, digitalisere og øke verdiskapingen.

• Mer fornybar kraft. Industrien trenger mer fornybar kraft for å redusere klimagassutslippene.
• Vekst. Skal industrien vokse må det mer kraft til for å trygge og utvide virksomheten, og dermed øke verdiskapingen i Norge.
• Opprettholde konkurransekraft og bevare arbeidsplasser. Mange kunder og investorer stiller krav om klimavennlig produksjon. Ren, fornybar kraft til rimelige betingelser er et viktig konkurransefortrinn for Norge. 
• Modernisering og effektivisering. Automatisering, robotisering og digitale løsninger krever mer strøm.
• Viktigheten av vannet. Vannkraft er regulerbar og veldig verdifull energiproduksjon. Oppgradering ev eksisterende og nye vannkraftprosjekter er viktig for produksjon, effekt og å kunne håndtere stadig større andel væravhengig produksjon i energisystemet 

Det forventes at strømforbruket vårt vil stige kraftig de neste årene, til tross for at vi satser stadig mer på energisparing. Ny industri- og næringsutvikling gjør at vi har behov for mer strøm, og elektrifiseringen og andre tiltak for å redusere klimagassutslippene bidrar også til forbruksveksten.

Det aller meste av strømmen vi bruker i Norge i dag er fornybar*. Samtidig står bensin, diesel, olje, gass og kull fremdeles for nesten halvparten av energiforbruket i Norge. Elektrifisering av bilparken – inkludert tunge kjøretøy – og i industrien vil derfor være viktig for å få ned utslippene.

Det er knyttet stor usikkerhet knyttet til hvor stor økningen i strømforbruket vil bli.

• NVE anslår at forbruksøkningen vil være på 28 TWh – eller 21 prosent – innen 2030.
• Statnett regner med at forbruket vil stige med 23-38 TWh innen 2030, og med 50-160 TWh innen 2050.

Samtidig varsler DNV om et kraftunderskudd på 10 TWh rundt 2030, og Energikommisjonen mener det bør settes mål om minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og minst 20 TWh i energieffektivisering innen 2030.

* NVEs klimadeklarasjon for 2023

1. februar 2023 kom Energikommisjonen med sin rapport "NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere". Denne slår fast at det er flere tiltak som må på plass for at vi skal få nok kraft i årene som kommer. Flere rapporter i etterkant av Energikommisjonens rapport viser at den anstrengte kraft- og nettsituasjonen bare har tiltatt. Rapportene viser at det er enda mer behov for en rask innføring av tiltakene som Energikommisjonen foreslo i dag enn i 2023:

• Vannkraft bør opprustes og utvides, det bør investeres i pumpekraftverk, og det bør vurderes om behovet for forsterket flomvern kan kombineres med økt produksjon. Flertallet mener at staten og produsenter bør inngå frivillige avtaler om utbygging av 7 TWh ny vannkraft.
• Utbygging av vindkraft på land kan i større grad utløses ved at kommunene får en større andel av verdiene som skapes.
• Utbygging av vindkraft til havs må raskt komme i gang, tidlig naturkartlegging må iverksettes og det bør legges en langsiktig og helhetlig plan både for havvind og havnett. I starten bør staten inngå langsiktige kontrakter med utbyggerne. Flertallet mener at utbyggingen av bunnfast havvind i første fase bør utvides fra 1,5 GW til 3 GW.
• Utbygging av solkraft bremses i dag av en rekke barrierer, og det haster med å utvikle en mer helthetlig regulering som legger til rette for både solkraft på bygg og bakkemontert solkraft. Søknadsprosesser bør forenkles.

Det de fleste ser ut til å enes om er at vi trenger mer kraft, og at vi må ta vare på den krafta som produserer i dag. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk er en måte å skape mer kraft på, men det vil ikke være nok. DNVs analyser i Energy Transition Norway 2024 viser at det kun er vindkraft som er et skalerbart alternativ for å nå den økte etterspørselen etter strøm.

Energikommisjonen tar også til orde for å forsere vindkraftutbyggingen til havs, at det må komme raskt i gang, miljøkonsekvenser bør tidlig kartlegges og det bør legges en langsiktig og helhetlig plan både for havvind og havnett. I starten bør staten inngå langsiktige kontrakter med utbyggerne. Flertallet mener at utbyggingen av bunnfast havvind i første fase bør utvides fra 1,5 GW til 3 GW. 

I tillegg må vi ta vare på den krafta vi allerede har.

Dette kan gjøres på flere måter:

• Utarbeide en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering for alle sektorer, med virkemidler og mål som er etterprøvbare.
• Utløse det store potensialet for å utnytte mer overskuddsvarme fra industrien.
• Gjennomføre et nasjonalt løft for å redusere kraftbruken i bygg.
• Utnytte mulighetene for økt bruk av fjernvarme og varmepumper.

Kraftforedlende industri skaper verdier og sysselsetter mange, men betyr langt mer enn det som kan leses ut av årsregnskap og statistikker for sysselsetting.

Rundt om i hele Norge er det mulig å se effekten av denne industrien som er bygd opp gjennom mer enn hundre år. Hele 218 av landets 356 kommuner har verdiskaping på mer enn 50 millioner kroner direkte eller indirekte knyttet til kraftforedlende industri i 2022.

Kraft er verdifullt, og Norge er unik med rik tilgang på vannkraft; kortreist energi som har gitt grunnlag for industribygging. Industrien har koblet oss til verden med produkter Europa og verden er avhengig av. Det er skapt lokalsamfunn som har gjort det mulig å utvikle en industri som er verdens mest gjerrige på bruk av energi, og som er ledende på å ta i bruk ny teknologi.

Gå til Ringvirkningsanalysen