Mikrosilika er i utgangspunktet støv som slippes ut fra silisium- og ferrosilisiumproduksjon, og som er viktig å kontrollere for å hindre lokal forurensning. Hos Elkem fant de ut at støvet kan brukes i betongkonstruksjoner for å gjøre betong mer bærekraftig og bestandig.

– I dag er mikrosilika et viktig produkt for alle produsentene og finnes i konstruksjoner over hele verden. Burj Khalifa, verdens høyeste bygning, har mikrosilika fra Elkem. Det samme har Storebeltbroen som binder sammen de danske øyene Fyn og Sjælland, sier verksdirektør i Elkem Rana, Frode Johan Berg.

– Å utnytte alle råvarer og unngå avfall er et viktig prinsipp for Elkem. Vi har derfor flere FoU-prosjekter innenfor utnyttelse av slagg fra vår produksjon, og jobber sammen med kunder for å finne nye bruksområder for dette. Vi ser også på våre kunders biprodukter som kan inngå som råvarer i vår produksjon, eksempelvis glødeskall fra stålproduksjon som jernkilde. Vi er også opptatt av å bruke reststoffer fra treindustrien når vi skal øke vår andel biokarbon i smelteovnene som brukes i silisiumproduksjon, for å redusere CO2-utslipp, sier Berg.

Eramets Silica Green Stone (SiGS) er et biprodukt laget av slagg fra silikomangan (SiGS). I hovedsak er produktet blitt brukt i veibygging, men Eramet Norway er stadig på leting etter nye bruksområder. Det jobbes nå med å utvikle produktet for bruk i betong- og sementindustrien, og til jordforbedring innen landbruket.

– Å finne nye måter for bærekraftig og lønnsom utnyttelse av biprodukter er et av Eramet Norways satssingsområder, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør i Eramet, Kåre Bjarte Bjelland.

Glencore Nikkelverk ble i 2022 kåret til Norges smarteste industribedrift, mye på grunn av deres satsing på resirkulering av nikkel og kobolt.

– Verdens etterspørsel øker, og det blir derfor viktigere å resirkulere og gjenbruke nikkel og kobolt fra produkter som f.eks. i elbil-batterier på slutten av deres levetid, sier administrerende direktør i Glencore Nikkelverk, Nils Gunnar Gjelsten. 

Huntonit bruker massevirke og treflis som råvare for å lage trefiberplater. Massevirke er tømmer som ikke er egnet til produksjon av planker og bord, og kommer fra rot- og midtstokk og fra toppstokk og tynning som har for liten dimensjon til den type produkter. Treflis er et biprodukt fra sagbrukene, men gjøres til trefiberplater som holder høy kvalitet.

– Når treet blir til nye produkter istedenfor å brennes, lagres karbonet i produktet istedenfor at det slippes ut i atmosfæren. Det er også bra for klimaet, sier administrerende direktør Jon Helge Lande i Huntonit.

Huntonit har også funnet nye bruksområder for støv til overs fra fresing og saging. Mesteparten av støvet blir resirkulert, og blir til nye trefiberplater. Resten blir presset til brenselsbriketter som selges til lokale biobrenselsanlegg.

– Vi i Huntonit jobber kontinuerlig med å optimalisere bruken og innsamlingsprosessen av overskuddsstøv slik at så lite som mulig går til spille, sier Lande.

Norske Skog Saugbrugs er en hjørnesteinsbedrift i Halden, og verdensledende på produksjon av papir til aviser, bøker og blader. Saugbrugs skal i nær fremtid starte opp en større studie for å starte produksjon av bleket kjemisk-termomekanisk masse (BCTMP) ved verket. BCTMP brukes blant annet for pappemballasje, som det er stor etterspørsel etter. Norske Skog kan bruke mye av eksisterende maskineri, utstyr og infrastruktur i produksjonen av BCTMP. Det vil gjøre Saugbrugs til et meget godt egnet sted for et nytt produksjonsanlegg.

– Dette er et spennende prosjekt som gjør at vi kan skape flere arbeidsplasser her hos oss og hos våre leverandører, sier Carsten Dybevig i Norske Skog.