Bransjer som farmasøytisk industri og data- og elektronikkindustri er blant de som oftest knyttes til FoU og innovasjon. I Norge utgjør selskaper i disse næringene en relativt liten del av norsk næringsliv. Noen av de større næringene i Norge som bygg og anlegg og fiskeri og akvakultur bruker bare beskjedne summer på FoU og innovasjon. Kraftforedlende industri blir ofte pekt på som å være i samme situasjon; store selskaper med liten innsats i utvikling, innovasjon og FoU. Det stemmer selvsagt ikke.

Ressurser brukt på FoU og innovasjon i kraftforedlende industri utgjør omlag 35 prosent av totale FoU- og innovasjonskostnader i industrien. Selskapene i kraftforedlende industri investerer omlag dobbelt så mye i FoU og innovasjon som selskapene i farmasøytisk industri og selskapene innenfor data og elektronikk. Og sammenlignet med store næringer i fastlands-Norge som bygg og anlegg, og store eksportbransjer som fiskeri og akvakultur er situasjonen den samme. Resultatet er en høyproduktiv næring som også fremstår som globalt ledende på energigjerrige og klimavennlige løsninger.

Kraftforedlende industri driver selv omfattende FoU, på nærmere 3 milliarder kroner i 2022. Bortsett fra pandemi-året 2021 har det også vært en solid og nokså jevn vekst, slik at sammenlignet med 2010 bruker industrien 76 prosent mer på FoU som selskapene selv utfører, målt i løpende kroner.

Selskapene utfører langt mer selv enn de kjøper inn av FoU fra andre. En forklaring kan være at selskapene gjennomfører og utfører FoU tett på virksomhetene til verkene, som på mange måter er som store, naturlige laboratorier de selv forvalter, utvikler og fornyer. Men også innkjøpt FoU har vokst i perioden fra 2010, med 40 prosent målt i løpende kroner.