Statsbudsjettet 2024: Regjeringen setter satsingen på havbruk til havs i fare

Oppdrettsanlegg

Foto: Bluegreen

Regjeringen konkluderer i statsbudsjettet for 2024 med at de holder fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs (HTH). Dette setter hele satsingen på HTH i fare og det oppleves ikke som at regjeringen har gjort en reell ny vurdering.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk fattet Stortinget flere anmodningsvedtak, blant annet om grunnrenteskatt på havbruk til havs (vedtak 716): «Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.»

Den sittende regjeringen har gjort HTH til et av satsingsområdene for fremtidens havbruk, men nå står regjeringen i fare for å snuble i egne bein på startstreken. Innføring av grunnrenteskatt på havbruk, men ikke HTH, gir stor usikkerhet om fremtidig skattlegging av HTH. Dette vanskeliggjør finansieringen av investeringene og setter hele HTH-utviklingen i fare. Dette er alvorlig.

Forutsigbarhet er avgjørende

HTH trenger ikke subsidier for å lykkes, men forutsigbarhet på fremtidig beskatning er avgjørende. Derfor er det eneste som kan skape ro om dette at det innføres en grunnrenteskatt fra dag en, samt at man får likelydende skattemessige betingelser som andre havbaserte næringer som har grunnrenteskatt. Dette vil si at man har en nøytral kontantstrømbasert grunnrenteskatt med løpende refusjon av skatteverdien av underskudd og rettferdige overgangsordninger. Behovet for dette har Norsk Industri spilt inn til regjeringen i flere runder, og vi er skuffet over at regjeringen ikke har tatt dette på alvor.

Infrastrukturen som etableres til havs vil være en del av en verdikjede og krever store investeringer i infrastruktur også på land. I tillegg til etablering av anlegg i havet må tilhørende smoltanlegg, slakterier, logistikk og beredskap videreutvikles. Særlige krav til HMS, ytre miljø, biosikkerhet og fiskevelferd gjennom kvalitet og kondisjonering av smolt og postsmolt, plassering av anlegg i forhold til hverandre, nødvendige kapasiteter og funksjonalitet innen logistikk, slakteri og beredskap vil hver for seg være forutsetninger for å lykkes med HTH. Det vil være svært vanskelig å finansiere dette om det ligger en usikkerhet rundt framtidig grunnrenteskatt når næringen er lønnsom og etter at bedriftene har tatt kostnadene og risikoen. Den samme sikkerheten er viktig for at andre ledd i verdikjeden (leverandørindustri, verft, serviceselskap etc.) tør å satse på utvikling og investering som er nødvendig for at HTH skal lykkes.

Skepsis blant de som vil satse

Regjeringen skriver i budsjettet at det er usikkerhet om det blir en grunnrente på HTH. Det vil alltid være en usikkerhet når man gjør noe nytt, men når regjeringen har valgt å innføre grunnrenteskatt på fjordbasert havbruk, så er det både naturlig og nødvendig at HTH også kommer inn i grunnrenteskatten fra dag en, med tilsvarende skattemessige betingelser som andre havbaserte næringer som har grunnrenteskatt. Erfaringen fra innføring av grunnrenteskatt i fjordene er innført med tilbakevirkende effekt og har per oktober 2023 ennå ikke klarhet i den reelle skatten. Dette gjør at aktørene som vil satse på HTH er naturlig skeptiske til å investere i en ny næring, hvor rammebetingelsene kan bli justert i etterkant, hvor myndighetene forsyner seg av oppsiden.