Veikartenes felles anbefalinger

Publisert

Norsk Industri har utviklet veikart for en lang rekke bransjer. Disse forteller hvordan ulike deler av industrien i Norge ønsker å utvikle seg.

Konklusjoner

Det er mange faktorer som spiller inn når en globalt konkurranseutsatt industrivirksomhet velger hvor den vil investere i ny produksjonskapasitet. For å bli vurdert som et attraktivt land å etablere seg, må Norge kontinuerlig arbeide for å være en god industriell vertsnasjon. Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser, stabilitet og trepartssamarbeid er viktige forutsetninger.

Norske industribedrifter er på mange områder verdensledende innen klima- og miljø. Denne posisjonen må vi beholde og ytterligere forsterke for å sikre økt industrialisering og verdiskaping.

Norsk Industris veikart foreslår mange bransjespesifikke tiltak og virkemidler, men mange er felles og gjelder for de fleste industribransjene.

Våre naturgitte fortrinn

Våre naturgitte fortrinn som rikelig tilgang på fornybar kraft, skogressursene, havet, mineraler og olje- og gassressursene er det viktigste grunnlaget for industrien i Norge. Det må føres en politikk som bidrar til at naturressursene våre fortsatt skal være et konkurransefortrinn og danne grunnlag for industrivekst. Våre naturressurser må forvaltes og brukes på en bærekraftig måte som ikke svekker grunnlaget for økt industriell verdiskaping.

Kompetanse

God og riktig kompetanse på alle nivå er en forutsetning for at industrien skal være konkurransedyktig. Industrien og myndighetene må sammen få opp interessen for yrkes-, teknologi- og realfag. Samarbeidet må også ha mål om å redusere frafallet i utdanningsløpene. Et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsinstitusjonene og industrien kan sikre mer relevante utdanningsløp. 

Teknologiutvikling 

For å lykkes med utvikling og implementering av ny teknologi er det en forutsetning at staten bidrar med relevante og kraftfulle virkemidler gjennom Enova, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova, GIEK med mer. Slik kan industrien få risikoavlastningen som trengs for å gjøre store investeringer i nye produksjonsmetoder, og utvikle produkter fremtiden vil etterspørre. Virkemidlene må rettes inn mot hele utviklingsløpet. Det må særlig satses på næringsrettet forskning og støtte til pilotering som dekker bredden i industrien. Myndighetene og industrien må i større grad samarbeide om innretningen av virkemidlene til teknologiutvikling, slik at de blir mer treffsikre.

Et konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem

Dersom industrien i Norge skal opprettholde og øke sin virksomhet er det avgjørende at skatte- og avgiftssystemet er konkurransedyktig med andre industriland. Dette inkluderer selskapsskatt, avskrivingsregler, energi- og klimarelaterte avgifter og formue- og eiendomsskatt. Det er viktig at konkurranseutsatt industri ikke utsettes for doble virkemidler, som for eksempel kvotekostnader og avgifter for samme utslipp.

En aktiv handelspolitikk

I en liten og åpen økonomi er gode internasjonale avtaler helt avgjørende for å unngå handelsbarrierer. EØS-avtalen er bærebjelken for å sikre industriens tilgang til de europeiske markedene. Norske myndigheter må i større grad være aktive i å påvirke politiske prosesser i EU, slik at interessene til norske industribedrifter ivaretas bedre. I de globale markedene der de fleste av industribedriftene også konkurrerer, er gode handelsavtaler av fundamental betydning. Arbeidet med å inngå flere avtaler må derfor intensiveres.

Offentlige innkjøp

I Norge utgjør de offentlige innkjøpene årlig i underkant av 500 milliarder kroner. Myndighetene må bidra til at det utvikles et krevende og innovativt hjemmemarked. Derfor må det stilles strenger minimumskrav til miljøvekting og innovasjon ved offentlige innkjøp.