Norsk Industri

Innhold

Yte før vi kan nyte

Bilde: AdobeStock

Bør det innføres grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen? Nei, svarer Norsk Industri og fastslår: Det forslaget kan man like godt legge i skuffen.

Av Finn Langeland

Få overraskes sikkert over at jeg er enig i det standpunkt som Norsk Industri har inntatt i denne saken.

Med stor sannsynlighet ender det nok med at fornuften seirer. Man kan ikke definere et mål om at næringen skal femdoble seg på få år, og så følge opp dette med en særnorsk ekstraskatt.

Særnorske skatter er en uting. Og det er særlig ille når det er eksportnæringene som rammes.

Et skrekkscenario

Med særnorske skatter blir det vanskeligere å forsvare etablering i Norge. Skrekkscenariet for alle investorer er høykostland der skattene suksessivt økes.

Hva er så alternativet til skatteøkninger når oljeinntektene etter hvert reduseres?

Norsk Industri har svaret på dette: AS Norge drives altfor dyrt, sier Stein Lier-Hansen til E24. Han har - for å si det forsiktig - et poeng. Veksten i de offentlige utgifter har vært skyhøy de siste årene. Det samme gjelder veksten i antall offentlig ansatte.

50 prosent offentlig

Det offentliges andel av samfunnets pengebruk er nå over 50 prosent. For første gang i moderne tid.

Norges statsbudsjett er på 1400 milliarder kroner. Det svenske er på 1000 milliarder kroner. I Finland er statsbudsjettet på 650 milliarder. Det er ingen som i fullt alvor vil påstå at Finland og Sverige er økonomisk tilbakestående land. Det er velferdssamfunn av høy klasse vi snakker om.

Nå skal vi igjennom "det grønne skiftet". Det er et utmerket utgangspunkt for å se nærmere på offentlig pengebruk.

Utgangspunktet for reduserte offentlige utgifter må være at politikerne ser at det er forskjell på "need to do" og "nice to do".

Fjerner utslipp

Vi får ikke til noe grønt skifte uten en dynamisk eksportindustri, som i større og større grad produserer sine varer og tjenester med vekt på "lean" og dessuten investerer i teknologi som fjerner eller kraftig reduserer utslipp.

Vi bidrar ikke i klimasammenheng hvis ikke norsk høyteknologi får være med på å løfte frem for eksempel havvind. Da blir ikke bare Nordsjøen utslippsfri; teknologien kan også anvendes globalt og bli en ny eksportindustri for Norge.

Tilbake til laksen og samfunnsøkonomenes våte drøm om å hente ut mer skatt fra oppdretterne, nærmere bestemt syv milliarder i året.

Produktivt arbeid

Svaret fra bransjen og fra Norsk Industri er at disse pengene ikke vil komme til statskassen. Bransjen vil finne andre produksjonsland og lokasjoner. F. eks. til havs og på land.

Og: "Dokumenterte investeringer på land og i andre land vil i årene fremover åpenbart øke tilbudet av laks som dermed vil presse prisene og dermed inntjeningen nedover".

Vi må yte før vi kan nyte, var det en klok mann som sa en gang. Det Norge trenger for å komme i økonomisk balanse, er flere i produktivt arbeid og færre papirflyttere i offentlig sektor.