Norsk Industri

Innhold

Stortingsvalget neste år: Skatt blir viktig

Pengeseddler

Foto: AdobeStock

Arbeiderpartiet gikk for tre år siden til valg på et løfte om å heve skattene med 15 milliarder. Foran neste års stortingsvalg er det allerede klart at partiet snur. Nå skal det "kun" bli høyere skatt for alle som tjener 750 000 eller mer og så skal formuesskatten øke, med 7,5 milliarder kroner.

At Ap nå aksepterer Solberg-regjeringens forsiktige skattekutt gjennom 7 år, er selvsagt en god nyhet. Men det er ikke dermed sagt at skattekampen blir av liten verdi ved det forestående valget. For det første er Frp ute av regjering. De vil ha skattene markant ned. For det annet risikerer Ap å måtte styre både med SV, Sp, MDG og Rødt. De vil ha skattene markant opp.

Sett fra et industrisynspunkt er det trist at ikke formuesskatten for lengst er historie. Norge er stort sett alene om å tviholde på denne urettferdige skatten. Den rammer kun norske, personlige eiere og jo mer skatten svir, jo verre blir det for eierne å betale den. For ikke å snakke om at dette er penger som kunne vært satt i arbeid for bedriftene, og dermed trygget arbeidsplassene.

Skaper utrygghet

Når Ap lover å øke formuesskatten hvis de vinner valget neste år, er det også et løfte om at man vil bidra til å gjøre arbeidsplassene i berørte bedrifter vanskeligere å opprettholde. Det merker man seg utvilsomt, på personlig eide hoteller og i andre virksomheter. Vi som jobber for eiere som dette, har også et stort ansvar. Vi må møte det politiske Norge og fortelle dem hvor skapet skal stå.

Avgiftene er også en del av det samlede skatte- og avgiftstrykket i Norge. Flere av disse har økt kraftig de seneste årene. For dem med minst i lønningsposen er det ekstra ille. Men det er helt feil at det offentlige Norge gis anledning til å øke avgifter mer enn den faktiske kostnaden avgiften er ment å skulle dekke.

Avgifts-triksing

Her kunne man meget vel tenke seg at politikere fra ulike partier ble enige om å vise moderasjon og utvise fornuft. Men det skjer neppe. Jeg tror vi vil se at politikerne i det lengste skjuler sine intensjoner når det gjelder avgiftspolitikken. En avgift eller to er grei å ha på bakrommet når budsjetter skal sys….

Det er nå et ikke ubetydelig press for å få avgiftene på tobakk, snus og alkohol ned på svensk nivå. Dette for å motvirke at grensehandelen igjen blir et penge- og arbeidsplasstap for Norge når Corona-pandemien er over. Vi får se hva som skjer. Det er hyggelig at Vinmonopolet leverer, men norske avgifter på varene de selger, er altså absolutt på verdenstoppen. Må det virkelig være slik?

Livsverk går tapt

Privat sektor har blødd kraftig under pandemien. Arbeidsplasser har gått tapt, bedrifter, ja, livsverk har gått under. Mer følger når vi nå er inne i nedstenging nummer to. Uten gode vaksinenyheter ville november vært mørkere enn noensinne før, særlig for aktørene i utelivet og reiseliv for øvrig.

Vi må kraftfullt si fra om at når ting normaliseres, så må i alle fall to ting skje. For det første må Norge legge seg skattepolitisk på et nivå som tiltrekker kapital og investorer til landet. Vi trenger et skattenivå som er internasjonalt konkurransedyktig, med null og niks av "norske" ekstraskatter så som grunnrentebeskatning på eksportnæringer vi satser på. Derfor er det bra at Ap vil videreføre en selskapsskatt på 22 prosent.

Oljefettet

Dernest trenger Norge en politikk for å bygge ned det offentlige Norge. Vi har lagt på oss voldsomt, også i årene med Erna som statsminister. Det er ikke rart, for oljerikdommen har gjort at vi har hatt råd til "alt" og litt til. Nå må politikken snus, samtidig som offentlig sektor må bli mye mer effektiv enn i dag. For å få det til, trengs det god ledelse i offentlig sektor og politisk vilje til endring blant et flertall av de politiske partiene.

For å si det litt enkelt: De 28 direktørene til Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten i Oslo kommune kan med fordel bli færre.