Norsk Industri

Innhold

Senterpartiet bløffer om EØS

Finns hjørne

Publisert

Den britiske mateksporten til EU sank med nesten 50 prosent i første kvartal 2021. Det er en kjensgjerning som muligens vil få Senterpartiet til å revurdere hvor storartet Brexit-avtalen er. En handelsavtale som senker volumene i handelen, som fører til et svært nytt byråkrati og som fører til at fisken råtner før den når kundene, er det virkelig noe å juble over? Les Finns hjørne.

Svaret er sevsagt nei. Britene ville ut av EU. Det klarte de. Men de oppnådde ikke særlig mye mer. Brexit-avtalen regulerer for eksempel ikke finans-sektoren, der London frem til årsskiftet har vært blant verdens ledende byer. Nå strømmer finansfolkene og dermed handelen til New York og delvis til Singapore. Frankfurt? Nei, der vil ingen av dem bo. Paris? Nei takk. Umulig å vite hva skattenivået blir neste uke.

Løgner og halvsannheter

Det mest burleske i den norske debatten om Brexit og EØS, er at Nei til EU fortsetter sin helt håpløse kamp mot EØS-avtalen. De benytter seg også gladelig av løgner og halvsannheter når de formidler hva de mener om EU og EØS. For eksempel sa Senterpartiets Sandra Borch forleden at EU via ACER kan pålegge oss å bygge kabler ut av landet. Det er helt feil. Beslutninger om kabling til Storbritannia eller Kontinentet gjøres av nasjonalstaten Norge. 

Da er det mer edruelighet som vises av SVs Torgeir Krag Fylkesnes. Han skrev i Dagsavisen for noen dager siden at vi må bare konstatere at Brexit ser ut til å ha påvirket norsk Europa-debatt og gjort folk mer positive til EØS. Meningsmålingene gir ham rett. EØS har knapt stått sterkere i norsk opinion enn i dag.

Ut av EØS, inn i hva?

Senterpartiet mener nå at EØS-avtalen ikke skal sies opp før en ny handelsavtale med EU er på plass. Men de vet at forhandlinger om alternativer til EØS-avtalen ikke kan starte før 12 måneder etter at vi har besluttet å varsle om at vi har til hensikt å trekke oss fra avtalen. Det betyr at Senterpartiet kan fortsette å kapitalisere på EØS-motstanden, samtidig som de slipper å levere på løsningen sin. Den er nemlig umulig å innfri.

Ingen skal ta fra Senterpartiet dets store seire. Folkeavstemningene om EF i 1972 og om EU-medlemskap i 1994 hadde ikke endt med nei-seier uten iherdig innsats fra Senterpartiets fremste kvinner og menn. Anne Enger Lahnstein var helt instrumental i 94-avstemningen; hun var land og strand rundt og "i alle kanaler". På sitt beste var hun så sjarmerende og engasjert at selv overbeviste Ja-tilhengere tok seg i å lure aldri så lite. Kunne det være noe i det hun sa?

EUs lederrolle

Mens EU den gang var en "rikmannsklubb", er EU anno 2021 nærmest altomfavnende, hva angår land i Europa. Og noen rikmannsklubb er EU så visst ikke. Men EU viser handlekraft og tar viktige globale lederroller f. eks. i klimakampen og i kampen for internasjonal rettferdighet. De gode demokratiske verdiene holdes høyt i Kommisjonen og lever også et ganske så komfortabelt liv i EU-Parlamentet. Og EU-byråkratiet er fortsatt mindre i antall enn byråkratiet i Norges største by….

Jeg forventer mye EØS og en god del Brexit-snakk i den norske valgkampen. For Senterpartiet og SV er EU en styggedom. Det er rart at venstresiden i norsk politikk er så EU-fiendtlig. Deres søsterpartier i land som Danmark og Sverige er helhjertede tilhengere av EU-samarbeidet. Ikke minst fordi landegrenser ikke stanser utfordringer knyttet til f. eks. klima og miljø.

For EU-vennlige sjeler i alle partier gjelder det dessuten at man ser EU som den ene muligheten Europa har til å bli hørt, når stor- og supermaktene finner sammen. Sist så vi det under G7-toppmøtet i Cornwall, Storbritannia.