Norsk Industri

Innhold

Privat sektor må styrkes

Illustrasjonsbilde: AdobeStock

På augusts siste dag la NHO frem sitt veikart for en bærekraftig fremtid. Der er det mye bra og gode forslag til helt nødvendig politikk, dersom Norge skal klare å komme tilbake med en styrket privat sektor.

Men Aftenposten – Akersgatens eldste tante – var ikke fornøyd. Fra den kanten kan vi i dag lese at NHO har bedt om så mye hjelp fra Staten at man bør gå stille i dørene.

Jeg kjenner Aftenposten. Jeg har jobbet i Aftenposten. Men når avisen presenterer ren kvakksalver-journalistikk, vil jeg si at nok er nok. Avisens lederskribent diskvalifiserer seg selv.

Hva skjedde 12. mars i år? Da stengte Norge ned. Det fikk enorme, negative konsekvenser i norsk økonomi. I bransje etter bransje og bedrift etter bedrift så man konkursen i hvitøyet. Den norske arbeidsløsheten eksploderte.

Hvem bestemte at Norge skulle stenges ned? Det gjorde myndighetene. Hvem betalte prisen for denne nedstengingen? Helsearbeiderne og privat sektor. I Mattilsynet og direktoratene, i departementene og fylkene, gikk folk på jobb som vanlig.

Det var ikke tilfelle i privat sektor. Kulturlivet stanset opp, reiselivet stanset opp, folk sluttet å fly, mange industriarbeidsplasser gikk for halv eller kvart maskin. Listen over rammede i privat sektor ble kjempelang.

Hvem hadde og har midler til å hjelpe? Den samme Staten som forårsaket nedstengingen. Og hjelpen kom. Det skal Erna & Co ha.

Historien om Covid-19 og konsekvensene er ikke ferdigskrevet, hverken i Norge eller i resten av verden. Men vi ser et slags lys i enden av tunnelen. Økonomien er langt på vei normalisert, kronen har styrket seg og vi tør å snakke om fremtiden.

Derfor var timingen av NHOs fremtidsanalyse både god og viktig. Hva handler det så om nå for Norge? Det handler om å bringe skattene i Norge ned til et konkurransedyktig nivå. Det handler om å forsterke omstillingsevnen til særlig eksportindustrien. Det handler om å innovere mer.

Men for at privat sektor skal vokse, må offentlig sektor reduseres. Ingen land i verden har flere offentlige jobber enn Norge. Slik kan det ikke fortsette.

Vi kan heller ikke holde oss med særnorske skatter, om velferden skal reddes og lønnsomme arbeidsplasser igjen skal etableres.

To skatter skal nevnes som særlig ille: Grunnrenteskatten og formuesskatten/skatten på arbeidende kapital.

I vår slo man tilbake forsøket fra sosialøkonom-hold om grunnrenteskatt på havbruk. Samtidig ser vi at grunnrenteskatten som kraftselskapene må betale, gjør det nær sagt umulig å investere i moderniserte vannkraftverk. Hadde vi gjort det riktige, kunne vi unngått all den naturødeleggende landvinden som det nå strides om.

Grunnrenteskatt må aldri innføres. Hverken for havbrukerne eller andre. Da forsvinner investorene til utlandet. Og formuesskatten er en vederstyggelighet, et overgrep mot personlige, norske eiere. Få den bort, jo før jo heller.