Norsk Industri

Innhold

Ny regjering – nye muligheter

Strotingssalen

Foto: Stortinget

Spørsmålet for industrien er: Hva møter oss i regjeringserklæringen, hva møter oss deretter, i den praktiske politikkutformingen, og ikke minst, hvordan vil Arbeiderpartiet agere i opposisjon?

Det fortelles at dagen i dag – 27. september – er siste dag Knut Arild Hareide og KrF vil møte de andre partilederne på borgerlig side. Samtidig går rapportene fra det politiske Norge ut på at Venstre kan komme til å gå inn i Høyre/Frp-regjeringen. Problemet med det, er at Erna Solberg fortsatt styrer en mindretallsregjering. Til overmål en regjering som vil være avhengig av et KrF som erklærer at det ikke ser på seg selv som et støtteparti til regjeringen, men samtidig har vært tydelig på at man ikke vil felle regjeringen.

Spørsmålet for industrien er: Hva møter oss i regjeringserklæringen, hva møter oss deretter, i den praktiske politikkutformingen og ikke minst: Hvordan vil Arbeiderpartiet agere i opposisjon? Jonas Gahr Støre har etter valget utøvd selvkritikk, sagt at Ap muligens var for konstruktive ved flere anledninger. Nå blir det åpenbart andre takter, mer kritikk og tøffere tak. Marianne Marthinsen var både saklig og dyktig som finanspolitisk talskvinne. Nå er det sluggeren Trond Giske som overtar den jobben. Utvilsomt med den konsekvens at spontanspørretimen i Stortinget blir mer underholdende enn i forrige periode.

Erna er Erna

Statsminister Erna Solberg er nå den valgte stortingsrepresentanten med lengst fartstid. Igjennom valgkampen og etter at valgseieren var et faktum, har hun dokumentert stor sinnsro og ditto evne til å markere at hun ikke er en politiker av det pompøse slaget. DNs bilde av en statsminister i New York som drikker cola rett fra flasken, var i så henseende en veldig tydelig påminnelse om at Erna så definitivt er Erna – og "stjerna" for svært mange.

Vi som jobber for og med industri, vil alltid måtte bedømme politikerne på det de leverer. I Norsk Industri tror vi at industrien som har basis i Norge, har gode muligheter for å vokse i årene frem over. Vi ser internasjonal vekst, kombinert med industriens gode posisjonering med produkter som verdensmarkedene etterspør. Samtidig ser vi at det tas skritt mot en mer bærekraftig verden, mer bærekraftig produksjon, et grønnere Norge og en grønnere verden.

Vi har levert veikart for mange industribransjer. Disse veikartene og de tiltakene som der foreslås, må nå følges opp. I politikken og i budsjettene. Industrimeldingen har en for industrien svært god innretning. Det som også er av stor betydning – hva denne meldingen angår – er at dens intensjoner faktisk er av tverrpolitisk karakter. Hvis det politiske Norge følger opp det man er enige om i Industrimeldingen med konkret, målrettet industripolitikk, ser jeg lyst på industriens muligheter i kommende stortingsperiode.

Særskatt må bort

Hva er det så industrien ber om? Det er fornuftige og internasjonalt konkurransedyktige skatter, nøktern oljepengebruk, slutt på diskrimineringen av norsk, privat eierskap og ikke minst: Slutt på særskatt på industrien ved beskatning av maskiner i eiendomsskatten.

Så tenker vi at det fortsatt må satses tungt på FoU/teknologiutvikling og det såkalte virkemiddelapparatet. Næringsrettet FoU, teknologisatsing og pilotering, katapulter (industriens felles testsentre), en eksportutviklingsordning for ferdigvareindustrien, Ocean Space Center (havrommet), Enova, elektrifisering av skip, videre jobbing med CCVS, for å nevne noe.

Når det gjelder energi og klima, er det åpenbart at petroleumsindustrien trenger nytt leteareal. Og leverandørindustrien til olje og fornybar må sikres stimuli til eksportsatsing via Norwegian Energy Partners. Det er også viktig at kompensasjonsordningen for prosessindustriens CO2-påslag i kraftprisen videreutvikles. Regjeringen må kraftfullt bidra til at de såkalte opprinnelsesgarantiene når det gjelder kraft, blir avskaffet. Dette er en "keiserens nye klær"-ordning, på linje med avlatskjøp i den katolske middelalderen. Ordningen gir ingen klimaeffekt, men kan for noen skape usikkerhet om at vår fornybare vannkraft er klimavennlig. Den type usikkerhet trenger vi ikke!

Økt produktivitet

Med Erna i fire nye år, forventer vi at arbeidsmarkedet utvikles videre. Norske særregler – f. eks. knyttet til allmenngjøring – må ikke gjøre det vanskeligere og ekstra dyrt for investorer å velge Norge som lokasjon. Lærlingetilskuddet bør økes og det bør åpnes for å øke antall lærlinger i bemanningsforetak.

Det kanskje aller viktigste politikkens kvinner og menn kan bidra med, er å sørge for at produktiviteten øker i Norge. Da unngår vi både mer bruk av oljepenger og økte skatter. Konkurranse mellom offentlige og private bedrifter i samme marked er ett virkemiddel for å oppnå effektivitet i ressursutnyttelsen og høyere produktivitet. For eksportindustrien – og dermed for Norge – er det livsviktig at EØS-avtalen ligger fast. Samtidig må vi fortsette storsatingen på ny veibygging og annen infrastruktur. På den måten sikres ikke bare større arbeidsmarkeder. Det blir også mye enklere fraktruter for eksportindustrien. 

Jeg er etter hvert blitt ganske voksen (65 år), jeg er opprinnelig fra Bergen, men har bodd mer enn halve livet borte fra Norges vakreste by.

Fra tid til annen bobler industriengasjementet opp på så intenst vis at jeg bare MÅ få det ut. Da skriver jeg her!

Mvh Finn