Kraftig svikt i britisk handel med EU

Aktuelt, Finns hjørne

Publisert

Foto: AdobeStock

Eurostat meddeler at EUs import fra Storbritannia synker som en stein. 18 prosent ned i løpet av årets seks første måneder. Av de 10 største landene som EU handler med, er det kun importen fra UK som faller. Det sier seg selv at dette har en pris, i form av tapte arbeidsplasser og tapte inntekter.

På den annen side: EUs eksport til Storbritannia øker. Det samme gjør importen til EU fra andre viktige handelspartnere; Kina, USA, Sveits, Russland, Tyrkia, Japan, Norge, Sør-Korea og India. Denne kjensgjerning er enda en bekreftelse på at Storbritannia har skapt store vansker for seg selv ved å forlate EU.

I en studie fra tidligere i år, rapporterte tre av fem britiske eksport/import-selskaper at Brexit har skaffet dem problemer, hovedsakelig knyttet til økte kostnader, høyere konsumentpriser og redusert konkurranseevne. 24 prosent av selskapene rapporterte om fallende salg, mens en tredjedel av selskapene meddelte at import fra kontinentet var fallende.

Det er avisen The Independent som offentliggjør rapporten fra anerkjente London School of Economics (LSE). De baserer sin studie på "real time business data" fra CBI – Storbritannias NHO. Studien fastslår at 37 prosent av de britiske selskapene som ble kontaktet, melder om forsinkelser som et resultat av Brexit. Mer enn en tredjedel av selskapene sier at de sliter med økende tollavgifter og økende kostnader generelt.

Enda mer urovekkende: Nesten en fjerdedel av bedriftene rapporterer om økende byråkratiske problemer. (Red Tape). Og dette gjelder ikke bare grenseproblemer mellom EU og UK, det handler også i høy grad om problemer med å flytte varer fra Storbritannia til Nord-Irland, som er gitt en spesiell status i Brexit-avtalen.

Statsminister Boris Johnson har gjentatte ganger forsikrete om at hans Trade and Cooperation Agreement med Brussel ikke innebærer nye tollsatser. Men 16 prosent av selskapene i studien rapporterer om at de er nødt til å betale økt toll for å få tilgang til EU-markedet. Det er også varslet problemer for handel med tjenester, men her har man ikke gode nok tilgjengelige data ennå. 

Problemene forårsaket av Brexit, er til en viss grad dempet av at UK økonomisk henter seg inn igjen etter pandemien. Denne innhentingen betegnes i studien som en "klar økning av den økonomiske aktiviteten".  

Britene jobber hardt for å inngå handelsavtaler med land utenfor EU, i et håp om å øke handelen internasjonalt og dermed motvirke effekten av handelstap med EU. Japan og Australia er to av landene som det er inngått nye og omfattende handelsavtaler med.

Frihandel oppmuntrer mer handel ved at varebytte mellom land blir billigere. Stort sett handler dette om varer, men også tjenesteyting blir i økende grad liberalisert via handelsavtaler.

Virkemiddelet for å fremskaffe økt handel, er å kutte eller fjerne tollbarrierer. Et typisk eksempel på slik toll, er 20 prosent påslag for å hente en bil inn til et land fra landet den produseres i. Handelsavtaler kan også få den ønskede effekt ved at de fjerner kvoter eller tak for hvor mye som kan importeres av en vare.