Kan Erna klare det igjen?

Statsminister Erna Solberg på pressekonferanse 7. april. Foto: Arvid Samland / SMK

Statsminister Erna Solberg. Foto: Arvid Samland / SMK

Høyre har avholdt sitt digitale landsmøte og vedtatt nytt partiprogram. Det er et modernisert Høyre som går inn i valgkampen. Stadig med sjanser til å beholde regjeringsmakten, men da må adskillig skje. Les mer i dette Finns hjørne.

Blant annet må så vel Venstre som Kristelig Folkeparti klare sperregrensen, samtidig som FrP må bli vesentlig større enn de 10 prosent oppslutning partiet sirkler rundt pr i dag.

Ernas rolle som landsmoder fikk en knekk etter 60 års-feiringen på Geilo. 14 rundt bordet i samme leide leilighet var en blunder som hun slet med å riste av seg. Men etter landsmøtet og ikke minst på 17. mai så vi en selvsikker Erna Solberg, preget av godt humør og optimisme. Det er ingen tvil om at Høyre har "funnet seg selv".

Et modernisert Høyre

Programformuleringene til partiet er modernisert og i visse tilfeller myknet opp. De av oss som mener at formuesskatten er en uting som burde vært fjernet for knappe åtte år siden, er ikke tilfreds med at det nye partiprogrammet "tilpasses til virkeligheten", så å si. Høyre erkjenner at det ikke er mulig å bli kvitt formuesskatten i sin helhet og fokuserer i stedet på økt bunnfradrag og på å bli kvitt "skatten på arbeidende kapital".

Flere andre landsmøtevedtak støtter opp om næringsliv, industri og "arbeidslinjen". For ikke å snakke om EØS. Partiet erkjenner fullt ut at EØS-avtalen er av grunnleggende betydning for norsk eksport; vi må rett og slett ha et stort marked der ute som er villig til å kjøpe varene vi eksporterer.

EØS – avgjørende viktig

Det er bra at Høyre – sammen med særlig Arbeiderpartiet – erkjenner dette. EØS kan fort bli et valgkamptema. Det har neppe Erna noe imot, mens Jonas har usikre "støttespillere" på denne arenaen. Både SV og Senterpartiet kan surre det til for Ap-lederen.

Åtte år i regjering har gjort Høyre godt. Det har blitt naturlig for partiet å styre. Samtidig har disse åtte årene vært noe nær to tapte stortingsperioder for Arbeiderpartiet. Først preget av mye intern uro med Trond Giske som den sentrale og konfliktskapende figuren. Så et nytt valgnederlag i 2017, med stadige spørsmål fra ulike hold rundt Jonas Gahr Støres "tilhørighet" til arbeiderbevegelsen. Men i det siste har vi sett Jonas i god form, noe som utvilsomt har hjulpet på så vel humøret internt som meningsmålingene.

Det Norge vi kjenner

Hvis vi leser Høyres partiprogram velvillig, er det mer av det Norge vi kjenner og er glad i, som partiet politisk lover velgerne. Her er hjertevarme, livslang læring, plass til alle som preger bildet. Og hull på CV'en er stadig ingen hindring. Det skal fortsatt arbeides for skattelettelser, men det er ikke rabiate formuleringer hverken om skatt eller noe annet i det nye programmet. At Høyre endte med å si nei til kontantstøtte, er i tråd med Høyre-velgernes syn og ikke noe Kjell Ingolf Ropstad bør være veldig overrasket over.

I skrivende stund er det et klart flertall for en Ap/Sp/SV-regjering. Men det kan bli kluss i vekslingene: MDG kan blande seg inn i kampen om avgjørende velgere, det samme kan Rødt. Begge disse partiene skremmer bort moderate velgere. En god test her kan være å spørre Ap-velgere i Oslo hva de synes om Lan Marie Berg. 

FrP og Sp

FrP har under Sylvi Listhaug gått til det oppsiktsvekkende skritt å fri til Senterpartiet, men Trygve Slagsvold Vedum har ikke latt seg friste. Vi skal imidlertid være oppmerksom på at det i Sp finnes lederskikkelser som nok ikke er fremmed for en retur til borgerligheten.

Men de vinner ikke frem ved denne korsvei. Og dermed må det nok et lite mirakel til for at Erna skal kunne ta fatt på en tredje periode som norsk statsminister etter valget i høst. For folk med engasjement for industri og næringsliv og et verdiskapende Norge, er det viktigste uansett at vi etter valget får en regjering som vil satse for fremtiden. Det inkluderer grønn omstilling, fortsatt vekst og EØS som rammeverk for eksportindustrien.