Norsk Industri

Innhold

For industrien ER annerledes

Finns hjørne, Industrimeldingen

Publisert

Norske industribedrifter skiller seg ut fra mye annet næringsliv ved å være i det som knapt kan kalles annet enn kontinuerlig omstilling. Hvorfor? Fordi de må. Industri som ikke omstiller, tilpasser, fornyer og forbedrer seg og produktene de tilbyr, er industri på vei ned.

I dag er det digitalisering, robotisering og automatisering som gjelder. Bra for høykostlandet Norge og bedriftene her. Men også utfordrende: For arbeidsplasser forsvinner når behovet minker for færre mennesker i produksjonen.

Flytte annet enn papir

Vi ser en kraftig dreining i retning re-industrialisering i Europa, ikke minst i Sør-Europa. Disse landene har ikke en økonomi som tilsier at flere kan ansettes i "uproduktive" jobber i offentlig sektor. Disse landene må bokstavelig talt flytte annet enn papir.

Det må vi også. Norges oljeformue kan aldri bli en sovepute. Derfor må industriens omstilling kopieres av offentlig sektor. Stat og kommune. Indre og ytre etater. Verk og direktorater. Klarer vi det, blir vår totale økonomi sterkere og Norge rikere.

Industrimelding-forventninger

Nå venter industriens kvinner og menn på Industrimeldingen. Det er 37 år siden sist en melding kom. I Norsk Industri vet vi hva vi forventer: Vi forventer en spisset og tydelig melding, en melding som adresserer utfordringer og muligheter, en melding som forteller at myndighetene vil være "hands on", ikke minst hva gjelder virkemiddelapparatet, klima og FoU.

Industrien er størst på FoU. Industrien er foroverlent når det gjelder klimautfordringene, industrien har langt større ringvirkninger lokalt, målt i forhold til annet næringsliv. Industrien har størst produktivitet og produktivitetsvekst og frontfaget – forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri – setter rammene for hva vi som nasjon bevilger oss i lønnsvekst.

"Øremerket" industrien

Industrien er også særpreget i den forstand at visse politikksatsinger bare, eller nesten bare, treffer industrien: Eksportfinansiering, elavgift, kompensasjonsordningen for CO2-kostnadene i kraftprisen, de industrielle testsentrene som nå kommer (såkalte katapulter) og eiendomsskatt på maskiner. Det siste en styggedom som vi snarest må bli kvitt.

I Konjunkturrapporten som Norsk Industri presentere tirsdag 31. januar, ble det uttrykt stor usikkerhet med hensyn til hvordan veien blir videre for norsk industri. Det skyldes selvsagt faktorer som Brexit, Trump, Russland og Kina.

> Les om Konjunkturrapporten 2017 her
Stor usikkerhet

Mange store industribedrifter er usikre på hvordan omsetningstallene blir fremover. Det er temmelig sikkert at pilene fortsatt peker nedover for oljeklyngen, men sterk produktivitetsforbedring og nyorientering i forhold til markedsmuligheter i andre bransjer, kan bidra positivt. Ikke-oljerelatert industri ser økt vekst både ute og hjemme. Åpningen mot Kina kan bli en nøkkelfaktor.

Stein Lier-Hansen – adm. dir. i Norsk Industri – sa i dag at tiden for særnorske lønnstillegg er over. Den som lever får se. I år er det et såkalt sentralt oppgjør, der LO og NHO forhandler og der det kun er lønn det forhandles om. Lier-Hansen var også opptatt av å slå et slag for "Konsekvensutredningen" som et redskap for anskaffelse av kunnskap før beslutninger tas. Enten det gjelder industrietableringer, Lofoten/Vesterålen eller mineralopphenting/deponi, må vi vite, før vi bestemmer oss, sa han.

– Det er konsekvensutredningen som skiller oss fra bananrepublikkene, sa Lier-Hansen blant annet. Med tydelig adresse til de kreftene i samfunnet som nå benytter motstand mot konsekvensutredning som fikenblad for å motarbeide beslutninger de ikke ønsker.

Jeg er etter hvert blitt ganske voksen (65 år), jeg er opprinnelig fra Bergen, men har bodd mer enn halve livet borte fra Norges vakreste by.

Fra tid til annen bobler industriengasjementet opp på så intenst vis at jeg bare MÅ få det ut. Da skriver jeg her!

Mvh Finn