Norsk Industri

Gå til vår temaside om korona-situasjonen

Innhold

Fellesskapet – og bedriften

Korridor

Foto: AdobeStock

Professor Victor Norman hadde fredag 20.03 en god betraktning om Corona-virusets virkning på økonomien. Hans hovedkonklusjon var at når felleskapet fratar mange selskaper i ulike bransjer inntektsgrunnlaget, må det samme fellesskap kompensere for den uretten som har skjedd.

Av Finn Langeland

Professor Victor Norman hadde fredag 20.03 en god betraktning om Corona-virusets virkning på økonomien. Hans hovedkonklusjon var at når felleskapet fratar mange selskaper i ulike bransjer inntektsgrunnlaget, må det samme fellesskap kompensere for den uretten som har skjedd.

Det har Norge råd til. Og jeg tar for gitt at eksisterende og kommende hjelpepakker vil vise nødvendig raushet. Og da er det viktig å minne om at de midlene som her benyttes, ikke er Statens midler, men våre.

Det er våre innbetalinger av skatter og avgifter og vår verdiskaping som gjør at den norske stat sitter på 10 000 milliarder kroner mer enn nær sagt ethvert annet land i verden. Mer enn noensinne tidligere bør vi nå få erfare at Staten, det er oss. Oss alle.

Danskene dekker bedriftenes inntektstap, Norsk Industri har foreslått senket arbeidsgiveravgift. Ja takk, begge deler, sier jeg.

Når dette er over, vil det vise seg at privat sektor har tatt mye større tap enn det offentlige. I privat sektor er det nå svært mange bedrifter i utsatte bransjer som kjemper med ryggen mot veggen. For arbeidsplasser, omsetning og markedsandel. Vi har den høyeste arbeidsløshet i Norge nå siden krigen.

Reiselivet er veldig utsatt, men det er håp i hengende snøre: Odd Roar Lange, reiselivsekspert, mener at vi i fremtiden kommer til å reise mye mer nasjonalt og lokalt enn vi til nå har gjort. Weekendturer til New York og Buenos Aires vil bli byttet ut med hyggelige turer til mer nærliggende destinasjoner, i Norge og Norden.

Hva er det som er så spesielt med Norge og norsk økonomi? Ikke bare den tunge eksponeringen i olje og gass. Minst like karakteristisk er det at vi har lagt oss til en ekstremt dyr og omfangsrik offentlig sektor. Kan vi fortsette å holde oss med det etter krisen?

Mitt svar er nei. Vi kan ikke det fordi privat sektor knekker nakken av alt en overdrevent stor offentlig sektor påfører dem av utgifter. Moms, arbeidsgiveravgift, selskapsskatt, formuesskatt etc. etc. Listen over fantasirike skatter er foreløpig ikke komplettert med grunnrenteskatt på sjømatnæringen, men bare vent: De som står bak dette uhyrlige påfunnet, kommer nok tilbake.

Det er viktig at vi minner hverandre om at en mindre offentlig sektor ikke betyr at offentlig sektor blir dårligere. Med en mer spisset kravliste om hva offentlig sektor skal levere landets innbyggere, går dette bra. Våre nærmeste naboland er også velferdsstater av det generøse slaget, men både Sverige og Finland bevilger langt mindre til offentlig sektor enn vi gjør.

Til slutt: Vi trenger neppe fylkeskommunene. Vi trenger derimot langt færre kommuner. Og trenger vi tusenvis av heltidspolitikere som skal ha etterlønn? Svaret er nei.