EØS – het potet i valgkampen?

Fra Industrikonferansen 2017. Statsminister Erna Solberg og partileder i AP, Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg fotografert ved en tidligere anledning. Foto: Norsk Industri

EØS-avtalen, som siden 1994 har gjort Norge (nesten) til økonomisk EU-medlem, kan bli en het potet i den forestående valgkampen. Det fikk vi bekreftet i statsministerduellen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre under Sjømat Norges Årskonferanse 19. mai. Les mer i dette Finns hjørne.

Begge statsministerkandidatene er sterke EØS-tilhengere. Jonas minnet tilhørerne om at det var Arbeiderpartiet i regjering som forhandlet frem avtalen. Kanskje var det også avtalen som forhindret en ja-seier i folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994? Flere kan ha tenkt at vi allerede hadde et avklart forhold til EU.

Tjent Norge godt

EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992, i Portugals nest største by, Porto. Avtalen trådte i kraft 1.1. 1994. Det er bred politisk enighet om at avtalen har tjent Norge godt i de årene vi har hatt den. EØS har blitt mye mer enn en avtale som regulerer handel. Avtalen gir oss tilnærmet EU-status på en lang rekke områder, utdanning og forskning ikke minst.

Ikke desto mindre: Norsk eksportindustri trengte da og trenger nå nettopp den markedsadgangen som EØS-avtalen gir: Markedsadgang til et marked på litt i underkant av 500 millioner mennesker.

På Sjømat-konferansen var begge statsministerkandidatene klare på at EØS-avtalen er en bærebjelke for dem. Men Jonas fortalte at han er villig til å "utrede" avtalen. Det kan høres tilforlatelig ut, men er det ikke. For med SV og Senterpartiet som sannsynlige regjeringspartnere for Ap, er det ikke norsk medlemskap i EU som er alternativet til EØS, men en handelsavtale a la Sveits.

Ting tar tid

Hva vil det ha å si for norsk eksportindustri? Svaret er: Flere år med usikkerhet og økonomisk nervøsitet, for ikke å si uro. Det tar laaang tid å fremforhandle et alternativ til EØS-avtalen. Og vil avtalen fortsatt være gjeldende dersom Norge gjør det klart at man har til hensikt å erstatte avtalen med en handelsavtale? Det er langt fra sikkert.  

Hva med investeringer i Norge dersom EØS er på utgående? Hvem velger seg et utenforland, hvis handelsmessige relasjoner er i limbo? Neppe mange, når vesentlig bedre alternativer finnes.  

Både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er EØS-motstandere. Begge partier vil erstatte avtalen med en handelsavtale. Også i deler av Arbeiderpartiet og fagbevegelsen finnes det innflytelsesrike krefter som tenker slik.

Følger ikke med

Når Jonas snakket om å utrede avtalen, fulgte han opp med å si at han mener "mulighetsrommet" i avtalen ikke er godt nok utnyttet. Det kan han ha mye rett i. Det er mange EU-direktiver som dukker opp i norsk politikk som "julekvelden på kjerringa". Sannheten er at hverken media eller det politiske Norge følger godt nok med på det som skjer i Brussel. 

Ved en eventuell valgseier vil Jonas Gahr Støre trolig komme under sterkt press fra kolleger i egen regjering. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg et scenario der EØS-fasthet må vike for ønsket om regjeringsmakt. Sett fra et Ap-ståsted er åtte år uten regjeringsmakt knapt til å holde ut. En kamel eller to kan det i en slik situasjon være rom for å svelge.

Konfrontasjonen mellom Erna og Jonas på nevnte konferanse var en god illustrasjon på hvordan næringslivsorganisasjoner må "kjøre" EØS i valgkampen. Vi må stille alle de vanskelige spørsmålene som politikerne misliker å måtte svare på. Vi må bore uavlatelig på hva de mener og sørge for at de oppfører seg som lovet.

Det er mye som står på spill, ikke minst i en situasjon der oljeinntektene faller. Da må den store og voksende norske eksportindustrien sikres best mulig vilkår. Det er det viktigste når det gjelder rammevilkår som det politiske Norge har ansvaret for å gi oss. Det siste Norge nå trenger, er ny usikkerhet knyttet til vårt forhold til EU. Det kan koste Norge titusenvis av arbeidsplasser. Da er plutselig velferds-Norge i spill.