Det vi skal leve av

Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg på en konferanse i regi av Norsk Industri for noen år tilbake. Foto: Norsk Industri

60-års jubilant Erna Solberg leverte i DN forleden et solid svar på spørsmålet om hva vi skal leve av i fremtiden. Hun pekte på industrien, nærmere bestemt prosessindustrien. Det kan uten videre sies å være en klok tilnærming.

Solberg var tydelig allerede i starten av innlegget: norsk industri gir jobber og verdiskaping over hele landet. Det vil vi at den skal gjøre også i fremtiden, skrev statsministeren.

Hvis vi kobler denne industrioptimismen med Arbeiderpartiets tilsvarende klare og positive holdning til norsk industri, ser vi konturene av et trygt politisk flertall for en solid og langsiktig satsing på norsk industri.

Forpliktende

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi det forplikter utover vanlig politisk festtalenivå. For at industrien skal vokse og gi arbeid til flere, kreves det gode rammevilkår, dyktige operatører og en vilje til å satse på fremtidens industri. For prosessindustriens del vil også fornuftige kraftpriser og god tilgang på fornybar vannkraft være helt avgjørende.

Det var i 2017 at Regjeringen Solberg la frem den første Industrimeldingen på 40 år. Meldingen var – for å si det enkelt – kanonbra. At den ble enda bedre etter stortingsbehandlingen dokumenterte for oss industrivenner at politikere kan, når de virkelig vil.

Doblet eksportverdi

I meldingen lanserte Regjeringen prosjektet Prosess21. Rapporten derfra ble nylig presentert. Den korte oppsummeringen av rapportens konklusjon er dette: næringens eksportverdi kan dobles til over 300 milliarder kroner i 2030, dersom den grønne omstillingen fortsetter.

I sitt innlegg i DN nevnte statsministeren særlig tre ledende prosessbedrifter: Hydro, Yara og Elkem.  Alle verdensledende, innenfor henholdsvis aluminium, mineralgjødsel og silisium. Totalt er 25 000 mennesker sysselsatt innen norsk prosessindustri og Erna Solberg har rett: dette er en industri som finnes over hele landet.

Børsverdi

I det siste har vi sett hvordan såkalte "grønne" aksjer har steget kraftig på børs, for så å falle tilbake igjen. Det minner litt om dot.com-bølgen. De store børsbevegelsene er forklarlige: for at selskaper skal etablere seg varig i toppsjiktet, krever det at de faktisk tjener penger. Der er ikke flertallet av de grønne selskapene ennå.

Men ting endrer seg fort. I 2010 var den amerikanske bilfabrikken Ford verd 38 milliarder dollar. Nykommer Tesla var verd 1,3 milliarder. I dag er Ford verd 28 milliarder, mens den elektriske bilprodusenten Tesla har en markedsverdi på 256 milliarder dollar.

En grønn fremtid

Fremtiden er grønn. Også for norsk prosessindustri. Men da må vi unngå å kaste vrak på naturgitte fortrinn som den fornybare vannkraften. Da må vi styrke yrkesfagenes anseelse. Da må vi unngå særnorske skatter og avgifter. Og så må vi få til en fortsatt sterk teknologiutvikling, både innen norsk prosessindustri og i annen industri.   

Olje og gass vil vi ha med oss som økonomiske bærebjelker for Norge i mange tiår fremover. Men industri og industriell utvikling skjer på mange arenaer nå. Prosessindustrien er en "frontrunner". Det er også sjømatindustrien, maritim industri, designindustrien og ikke minst: de mange sterke teknologibedriftene vi kan vise til.

Det er industri vi skal leve av i fremtiden.