Innhold

Yrkesfag i bedrift

Veier til fagbrev for voksne

Dette omfatter lærlinger, voksenelever i ordinære videregående skoler, deltakere i voksenopplæring, praksiskandidater og voksne som tar videregående opplæring gjennom privatistordninger.

Ved siden av lærlingordningen eksisterer det en egen voksenvei frem til fagbrev – praksiskandidatordningen. Ordningen er for personer som kan dokumentere lang yrkespraksis (minimum fem år). Den gir rett til å melde seg opp til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift (og uten krav til fellesfag). Antallet som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen har vært høyt og økende de siste årene, og er den klart viktigste veien til fagbrev for voksne. I skoleåret 2016–2017 var det 976 kandidater som fikk et fag- eller svennebrev gjennom praksiskandidatordningen innen TIP.

Høsten 2018 ble det innført en ny ordning – fagbrev på jobb. Målgruppen for ordningen er voksne som er i arbeid og har praksis i faget, men som trenger noe opplæring før de kan gå opp til fag- eller svenneprøve. Målet er at flere voksne skal ta fagbrevet samtidig som de kan beholde lønnet arbeid og få opplæring i arbeidstiden. Fagbrev på jobb bygger dels på elementer fra praksiskandidatordningen og dels på elementer fra lærlingordningen. Med den nye ordningen kreves det nå kun ett års heltidspraksis i faget før man kan søke om å inngå kontrakt om fagbrev på jobb. 

Voksne kan oppnå yrkeskompetanse gjennom den samme lærlingeordningen – enten med utgangspunkt i to år på skole og to år i bedrift, eller fire år i bedrift. Opplæringen kan kortes ned, så for mange voksne vil opplæringen i realiteten være mer komprimert sammenliknet med den den ordinære opplæringen for ungdom. Lærebedriftene får et lavere lærlingtilskudd for voksne lærlinger enn for ungdomslærlinger. Innen TIP var det totalt 593 voksne lærlinger (over 25 år) i 2017.

Lærlingeordningen

I Norge har vi en godt fungerende lærlingeordning. Opplæring i bedrift reguleres av opplæringsloven, på samme måte som opplæring i offentlig skole.

For å kunne ha lærlinger må virksomheten godkjennes som lærebedrift (av fylkeskommunen). Godkjenningen forutsetter at man har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i læreplanen for faget/fagene, og det er viktig at man har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å tilby opplæring til en eller flere lærlinger.

Bedriften rekrutterer lærlinger ved å utlyse en læreplass, eller melde behov for lærling til fylkeskommunen eller til opplæringskontoret dersom man er medlem i et opplæringskontor. En annen mulighet er å ta imot en elev i yrkesfaglig fordypning på Vg1 eller Vg2. Dette er gjerne fire til seks ukers utplassering i bedrift hvor eleven får prøve seg i faget, og mange bedrifter finner egnede kandidater gjennom denne ordningen.

Bedriften må tegne en lærekontrakt og arbeidsavtale med lærlingen. I en lærekontrakt forplikter bedriften seg til å gi lærlingen eller lærekandidaten nødvendig opplæring frem til fag-/svenneprøven. Selv om læreplanene på Vg3 / opplæring i bedrift uttrykker krav til fagkompetanse, ligger det i læreplanene muligheter for lokal tilpasning og fleksibilitet i opplæringen. Det innebærer at opplæringen i bedrift kan vektlegge noen deler av læreplanen mer enn andre. En ferdig utdannet fagarbeider anses som yrkeskompetent med den kompetansen fagbrevet krever, men kan ha ulik spisskompetanse alt etter hvilken opplæring de har fått i bedriften.

For de fleste virksomheter er lønnsnivå og lønnsutvikling fastsatt i tariffavtale. Lærebedrifter mottar et tilskudd til å dekke lønnskostnadene for hver lærling de tar inn. Størrelsen på lærlingtilskuddet fastsettes av Kunnskapsdepartementet, og endres vanligvis hvert år (basistilskudd for 2018 er på 153 053 kroner per lærling for ett år med fulltidsopplæring)

Mange bedrifter velger å samarbeide med et opplæringskontor eller en opplæringsring, og det vil da være opplæringskontoret som gjør mye av oppfølgingsarbeidet rundt lærlingen. Opplæringskontorene utfører en rekke oppgaver når det gjelder både formidling av lærlinger til bedrift og oppfølging av den enkelte lærling i bedrift. Lærebedriften er medlem i et (eller flere) opplæringskontor og opplæringskontorene er finansiert av lærebedriftene ved at de beholder en del av lærlingtilskuddet til egen drift. Ifølge en forskningsrapport er omtrent 80 prosent av alle lærebedrifter tilknyttet et opplæringskontor.

Tabellen under viser andel søkere som fikk godkjent lærekontrakt i løpet av 2018. Her ser en hvor mange som har søkt læreplass og hvor mange som får ønsket sitt oppfylt. I disse tallene er alle som har søkt læreplass på førsteønske inkludert, uavhengig av om de vurderes som kvalifiserte eller ikke. Kun industrirelevante fag med flere enn 10 søkere er tatt med 

Fag

 

Antall søkere

 

Antall kontrakter

Andel kontrakter

Alle programområder

29 241

21 706

74,2

Teknikk og industriell produksjon

5 328

4 131

77,5

Industrimekanikerfaget

695

495

71,2

Kjemiprosessfaget

398

356

89,4

Produksjonsteknikkfaget

260

223

85,8

CNC-maskineringsfaget

206

177

85,9

Platearbeiderfaget

190

163

85,8

Industrimontørfaget

149

132

88,6

Sveisefaget

190

127

66,8

Industrirørleggerfaget

93

78

83,9

Laboratoriefaget

36

28

77,8

Gjenvinningsfaget

33

24

72,7

Kran- og løfteoperasjonsfaget

23

18

78,3

NDT-kontrollørfaget

20

17

85,0

Polymerkomposittfaget

16

11

68,8

Industriell overflatebehandling

12

10

83,3

Kilde: udir.no