Innhold

Videregående skole

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne fra og med det året de fyller 25 år.

Hovedregelen er at videregående opplæring er gratis. Dette gjelder også lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Det er fylkeskommunen som har ansvar for den videregående opplæringen i Norge. Grunnskole- og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter reguleres i Opplæringsloven.
Det er 415 videregående skoler i Norge. Ved skolestart skoleåret 2018/2019 var det 188 500 elever i videregående skole (til sammen på alle trinn). 36 prosent av disse (67 000) gikk på et yrkesfaglig utdanningsprogram. I tillegg var det på samme tidspunkt 43 400 lærlinger og lærekandidater (udir.no).

Her kommer det en figur.

Figuren gir en oversikt over hvordan videregående opplæring er bygd opp i Norge. Det er to hovedspor for dem som skal inn i videregående opplæring: et studieforberedende og et yrkesfaglig løp. Det studieforberedende opplæringsløpet skal vanligvis gjennomføres på tre år i skole, mens det yrkesfaglige opplæringsløpet gjennomføres som hovedregel de to første årene i skole. Etter dette kan et yrkesfaglig løp fortsettes gjennom opplæring i bedrift (som hovedregel to år) eller gjennom et tredje år i skole. En elev som har startet på yrkesfag, kan etter to år også velge å ta tredje år som et påbyggingsår til generell studiekompetanse. I tillegg har de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til et års påbygging til generell studiekompetanse (fra og med 2014). Skal all denne teksten være en info knapp på figur?

I dette verktøyet fokuserer vi på yrkesfag og vil ikke omtale studiespesialisering.

Fag- og yrkesopplæringen har lange tradisjoner i Norge. I dag er denne opplæringen en integrert del av den videregående opplæringen. Det innebærer at opplæringen som foregår i bedrift er en del av et helhetlig opplæringsløp. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal føre frem til en sluttkompetanse som gir mulighet for yrkesutøvelse i ett spesifikt yrke. Etter bestått avsluttende prøve på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene oppnår man som hovedregel fag-/svennebrev.

Læreplaner for videregående opplæring er et statlig ansvar. Det er partene i arbeidslivet som kjenner kravene til kompetanse i sine fag. Beslutninger om fag, innholdet i opplæringen og kravene til sluttkompetanse tas gjennom et samarbeid mellom sentrale myndigheter og partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet er representert gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene, som begge er rådgivende organer for utdanningsmyndighetene. Faglig råd har vedtaksmyndighet på Vg3 læreplaner, og har et godt samarbeid med Utdanningsdirektoratet når det gjelder læreplaner for Vg1 og Vg2.
Norge har et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) som beskriver læringsutbytte for norske utdanninger og hvilket kvalifikasjonsnivå man har etter fullført utdanning. Disse kvalifikasjonsnivåene er koblet sammen med Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF), og kan brukes i hele EU/EØS. Norsk fag- og yrkesopplæring er plassert inn som nivå 4 i kvalifikasjonsrammeverket.