Innhold

Universitet og høgskole

Utdanning på universitet eller høgskole bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring.

Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner

I OECD-rapporten blir også styrking av samarbeidet mellom arbeidslivets parter og høyere utdanningsinstitusjoner anbefalt for å styrke arbeidslivsrelevansen i norsk høyere utdanning. Figuren under viser at det er betydelig samsvar mellom arbeidslivets parter og høyere utdanningsinstitusjoner i vurderingen av hvilke ferdigheter og kunnskaper som er viktige i arbeidsmarkedet. Men det er også noen forskjeller i vurderingene avhengig av ståsted. Arbeidslivets parter legger større vekt på entreprenørskapsferdigheter, initiativ, digitale ferdigheter, kreativitet og stå-på-vilje, mens utdanningsinstitusjonene legger betydelig mer vekt på kritisk tenkning.

Her kommer en figur.

OECD foreslår en rekke ulike tiltak for å styrke samarbeidet mellom arbeidslivets parter og høyere utdanningsinstitusjoner, herunder økt bruk av praksis i utdanningsløpene, samt en ytterligere styrking av rådene for samarbeid med arbeidslivet (RSA). OECD poengterer at samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivets parter på områder som utforming av studieprogram ikke er like godt utviklet i Norge som eksempelvis i Finland, Sverige og Danmark (NOU 2019:2).

NOKUT påpeker at det er dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivets parter som mangler. Partene må selv invitere til en konstruktiv dialog om arbeidslivsrelevans i utdanningssektoren og arbeidslivets aktører må si tydelig fra hva de trenger av utdanningssektoren. Underviserne hevder at utdanningene er relevante for arbeidslivet, men mange av dem oppgir å ha lite kontakt med foretak eller andre arbeidslivsrepresentanter.

NOU 2019:2 viser til forskning som sier at det er få sentrale styringsgrep på nasjonalt og institusjonelt nivå som er med og bidrar til å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og arbeidslivet. Det er dessuten relativ liten grad av styring, kvalitetssikring og rapportering. Få utdanningsinstitusjoner har utarbeidet strategiske, målbare målsettinger for å øke samarbeidet med arbeidslivet.

Norske universiteter og høyskoler ble fra 2011 pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Formålet med etableringen av RSAene var å øke og bedre samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og arbeidsliv, blant annet med sikte på å øke arbeidslivsrelevansen i enkelte utdanninger. En foreløpig evaluering av RSA-ordningen viser beskjedne konkrete resultater, samtidig som ordningen har bidratt til en styrket gjensidig dialog mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.

Faglig kontakt mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner kan også gjøres på andre måter, som bruk av forelesere fra arbeidslivet, eller faglige oppdrag eller studieopphold for undervisningspersonalet utenfor akademia.

Kvalitet og relevans

I universitets- og høyskolesektoren er institusjonene selv ansvarlig for å utvikle nye fag og endre eksisterende fag. Industrien kan komme med innspill direkte til institusjonene gjennom ulike samarbeidsforum, men bransjene er i liten grad involvert hva gjelder innhold i fag og studier.

En rekke undersøkelser og studier tyder på at arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning gjennomgående er god i Norge. Samtidig er det fortsatt behov for forbedringer på en rekke områder. Samarbeidet mellom arbeidsmarkedet og høyere utdanningsinstitusjoner er eksempelvis varierende i omfang, relevans og kvalitet. Økt samarbeid mellom arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner kan bidra til å øke vektleggingen av praktiske ferdigheter i utdanningsløpene, noe mange studenter ønsker mer av. Økt innslag av praksis i høyere utdanning kan også bidra til å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.

I 2018 gjennomførte NOKUT for første gang en nasjonal undersøkelse om studiekvalitet blant fagskolestudenter, og hovedfunnene fra undersøkelsen viser at fagskolestudentene er godt tilfredse med kvaliteten på utdanningstilbudene de går på. Arbeidslivsrelevans er et av områdene i undersøkelsen studentene er mest fornøyd med.

I en OECD-rapport om høyere utdanning i Norge poengterer man at norsk høyere utdanning må utvikle aktive læringsmetoder og vektlegge ferdigheter som kreativitet, problemløsning og samarbeid, i tillegg til fagspesifikk kunnskap. Disse ferdighetene er etterspurt i arbeidslivet, og læres på andre måter enn gjennom tradisjonelle forelesninger. For å sikre at norsk høyere utdanning gir arbeidslivet relevant kompetanse, er det ifølge OECD viktig at utdanningsinstitusjonene vektlegger mer enn kun fagspesifikke ferdigheter i utdanningen (NOU 2019:2).

Finansiering

Finansieringssystemet som ligger til grunn for opprettelsen og finansieringen av studieplasser i universitets- og høgskolesektoren bygger på årlige tildelinger fra Stortinget over statsbudsjettet. Stortinget bevilger en helthetlig økonomisk ramme til institusjonene, som både omfatter langsiktig og strategisk styring. Utdanningsinstitusjonene står i hovedsak fritt til å dimensjonere egen studiekapasitet og studietilbud. I den forbindelse har det vært argumentert for at det i liten grad blir lagt vekt på arbeidsmarkedets behov i dimensjoneringen ved tildeling av studieplasser.

Det er nedsatt et universitets- og høyskolelovutvalg som skal levere sin innstilling 1. februar 2020. Utvalget skal gjennomgå og vurdere endringer i regelverket for universiteter, høyskoler og student-samskipnader.

Flere veier til høyere utdanning

Det finnes flere muligheter for å få opptak til høyere utdanning:

  • Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram
  • Yrkesfag med påbygging
  • 23/5-regelen
  • Y-veien
  • Realkompetanse

Høyere utdanning er inndelt i ulike grader og blir målt i studiepoeng:

  • Årsstudium, 60 sp
  • Bachelorgrad, 180 sp
  • Mastergrad, 300 sp
  • Profesjonsstudium
  • Yrkesutdanning
  • Høgskolekandidat
  • Doktorgrad (ph.d.)

Her kommer en figur.