Årets viktigste møteplass!

Av industri - for industri

Innhold

Kunstig intelligens - nasjonal strategi er rett rundt hjørnet

Aktuelt, Nyhet

Publisert

Kunstig intelligens

Illustrasjon: AdobeStock

Kunstig intelligens vil endre industri og samfunn mye de kommende årene. Noen norske industribedrifter er allerede i gang. Andre har planer. Mange avventer. På Industri Futurum 22.-23. januar får du svar!

Snart legger regjeringen frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Den vil si noe om hvordan både offentlig og privat sektor i Norge skal utnytte mulighetene med kunstig intelligens, og ikke minst få på plass gode rammebetingelser. Strategien skal gi alle norske bedrifter god forutsigbarhet, og nyttig informasjon om hvordan de bør forholde seg til kunstig intelligens. Strategien skal også svare på hvordan myndighetene vil legge til rette for implementering i Norge.

Illustrasjon: AdobeStock

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) kommer til Industri Futurum. Der skal han forklare innholdet i strategien.

Konferansen gir deg påfyll og nyheter innenfor digitalisering, automatisering, sensorteknologi, Big Data, kunstig intelligens og mye mer. Men, hva svarer statssekretæren på spørsmålene fra Norsk Industri?

Vi er i kontorene der den nye digitaliseringsministeren Nikolai Astrup holder til.

Det arbeider ikke så mange her enda, men noen har nettopp flyttet inn i nye kontorer her, forklarer en engasjert statssekretær. Vi er sammen med den kanskje mest oppdaterte personen innenfor kunstig intelligens i Norge.

Hvorfor er strategien om kunstig intelligens viktig?

– Den er viktig dels fordi det har gitt en anledning til å ta imot innspill på et område som blir svært viktig framover og få synspunkter fra både næringsliv, offentlig sektor og ulike fagmiljøer innenfor forskning, sier Chaffey.

Han forteller at det å formulere hvilke utfordringer vi har, og hvor vi bør legge inn innsatsen, i seg selv er viktig for prosessen rundt å lage en strategi for kunstig intelligens. Det er også viktig at vi har god dialog med omgivelsene og virksomhetene på områder der ting utvikler seg fort, men så er det også viktig fordi strategien vil si noe om en retning vi skal styre mot her i Norge. Hvor er det vi i Norge har utfordringer når det gjelder å henge med? Hvor er det vi har kapasitet og kompetanse? Dette er viktige områder å lokalisere for oss og næringslivet, denne strategien har skapt en plattform for å hente inn innspill og lokalisere utfordringer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Foto: Torbjørn Tandberg

Chaffey sier at regjeringen ikke vil gå dypt inn i alle sektorene i første omgang.

– Det ville blitt for omfattende. Vi kommer til å si litt om generelle utfordringer. Om balansegangen mellom å utvikle mulighetene, og samtidig passe på at det skjer på en måte som ivaretar det høye tillitsnivået og den positive innstillingen vi har til bruk av teknologi i Norge. Det er ingen tvil om at det er utfordringer knyttet til kunstig intelligens som er litt annerledes enn med andre teknologier. Men, det må jo ikke hindre oss i å utvikle mulighetene. Det må heller være en spore for at vi håndterer utfordringene på en god måte. Da tenker jeg både på personvern og sikkerhet, sier Paul Chaffey.

Han vil også ta de etiske diskusjonene:

– Kunstig intelligens er litt annerledes enn tradisjonelle regnemaskiner hvor man putter data inn, og får et resultat ut. Dette handler om teknologier som er dynamiske på en annen måte, og som lærer av å prøve og feile, forteller han.

– Jeg tror ikke man skal tenke på dette som et dokument der alle svar finnes. Dette er første gang vi lager politikk på dette området, så nå handler det mer om å gi arbeidet en retning, peke på noen utfordringer og løfte frem ting vi må arbeide videre med så vi kan bli enda bedre. Og, så tenker jeg, det er viktig å huske på at Norge og Europa er veldig små i denne sammenhengen. Det investeres lite i kunstig intelligens i Europa sammenlignet med Kina og USA. Vår styrke kan ligge i at vi har en tilnærming der vi er opptatt av åpenhet, tillit og av å håndtere etiske problemstillinger. Vi må være gode på selve diskusjonen om hvordan og på hvilke måter vi skal ta i bruk ny teknologi, sier Chaffey.

– EU har vært veldig opptatt av åpenhet og tillit når det gjelder bruk av kunstig intelligens. Dette er jo ikke noe vi gjør bare fordi det er kunstig intelligens, men fordi det er en bra måte å forholde seg til omstilling og nye teknologier ellers også. Målet må være å være så godt rustet som mulig og bygge tillit i måter å ta i bruk teknologi på, sier han.

Paul Chaffey sier at regjeringen er opptatt av å få på plass rammebetingelser som gjør at det blir attraktivt å ha Norge som utgangspunkt når man vil satse på kunstig intelligens og ny teknologi.

– Vi vet at det er for få som studerer dette ved utdanningsinstitusjonene våre. Vi har ikke nok unge studenter på området og det er viktig å øke oppmerksomheten om at vi kommer til å trenge flere smarte folk i årene som kommer. Vi må også ha et godt etter- og videreutdanningstilbud på området. For å lykkes med kunstig intelligens trenger vi også både kunnskap og intelligens hos menneskene som skal lære den opp og bruke den, sier han.

Det trengs flere som har litt kunnskap. Derfor vil regjeringen stimulere universiteter og høyskoler til å satse på etterutdanning.

– Det pågår et arbeid nå med etter- og videreutdanningsreformen, der Markussen-utvalget har lagt frem noen anbefalinger om hvordan vi må bidra til at flere tar etterutdanning. Dette er noe kunnskapsdepartementet følger opp med en egen Stortingsmelding neste år.

– Kunnskap og teknologi henger sammen. Strategien om kunstig intelligens vil omtale forskjellige politikkområder som ligger under litt ulike sektorer, men blir et forsøk på å dra det sammen til en helhet som blir viktig for næringslivet og samfunnet, avslutter statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Når maskinene bestemmer på egen hånd

Ole Hoen er visepresident CoE and R&T i selskapet GKN Aerospace Engine Systems Norway. Han sitter også i styret i bransjeforeningen Teknobedriftene hos Norsk Industri.

Han tror kunstig intelligens vil være noe vi kommer til å ha stor nytte av, særlig når det gjelder maskinlæring. Hoen ser frem til regjeringens nye strategi.

Ole B. Hoen er VP CoE and R&T (Vice President Center of Excellence and Research and Technology) ved GKN Aerospace Norway. Foredragsholder på Industri Futurum 2018.

Ole B. Hoen, VP CoE and R&T (Vice President Center of Excellence and Research and Technology), GKN Aerospace Norway.

– Vi er opptatt av at mest mulig blir automatisert, og at mennesker brukes på rett plass og til riktige oppgaver. Vi får flere maskiner som blir mer intelligente, og som tar beslutninger på egen hånd.

– Dette vil skje på flere nivåer. Enten fullstendig automatisk, et mellomnivå hvor man bruker data til å gi beslutningsstøtte til en person som så tar endelige beslutninger om hva som skal gjøres, og det siste nivået er i retrospekt at man analyserer data man har samlet fra en produksjon, og bruker de dataene til å finne løsninger og for å effektivisere og forbedre, altså big-data-analyser. Der har vi arbeidet i mange år. Vi har brukt SPC-analyser og bruker klassisk statistikk for å analysere data. Kunstig intelligens vil komme inn og gjøre denne muligheten sterkere, ved å gjøre mer og mer avanserte analyser enn man har kunnet gjøre tidligere, forklarer Hoen.

Han sier at en av de store fordelene vil være at analysene fremover vil levere mer informasjon og ny type data.

– Man trenger ikke da nødvendigvis lage nye analyseutregninger. Dette vil løsninger med kunstig intelligens håndtere selv. Litt overordnet er dette noe vi ser for oss, forteller Ole Hoen.

Han forteller at det jobbes med design på det nye kompetansesenteret i Kongsberg, «ReThink» som har fokus på «avansert produktdesign».

– Der kan vi få godt med hjelp av ny teknologi som baserer seg på kunstig intelligens, det er områder der mennesker kan erstattes eller støttes. Tradisjonelt må et menneske tenke ut geometri og analyse selv, mens kunstig intelligens kan gjøre utregninger og konseptforslag bedre og raskere. Vi blir da mer fokusert på funksjon enn form. Kunstig intelligens kan foreslå hvordan produktet kan se ut, hvilke materialer eller form produktet bør ha for å tåle mest eller være best praktisk sett.

– I automatisert produksjon kan kunstig intelligens brukes, et eksempel er selvnavigerende biler. På samme måte kan vi bruke AI-algoritmer til å predikere hvordan bevegelser hos roboter og navigasjonen for selvkjørende transportenheter (AGV) kan gjøres i industrien.

Han mener at det er mange muligheter hos industri innenfor flere områder:

– Vi arbeider med kunstig intelligens allerede, og har kjørt noen prosjekter med store datamengder. Bruk av kunstig intelligens er ikke helt sånn man ser for seg, vår erfaring er at det ligger en del arbeid bak implementering av teknologien, og man må på en måte fortsatt jobbe med dataene og modellene for å få ønsket resultat. Da den jobben var gjort, fant vi spennende resultater ved bruk av kunstig intelligens. Det kommer til å bli en naturlig del av fremtiden, men foreløpig er ikke teknologien så klar som mange kanskje tror.

– Derfor er det svært positivt at regjeringen nå legger en strategi, så vi får en etterspørsel etter og fokus på kunstig intelligens. Dette vil være med på å drive ting fremover, og legge press på produsenter og andre aktører i ulike deler av næringslivet, avslutter Hoen.

Katrine Vinnes

Katrine Vinnes, fagsjef forskning og innovasjon, Norsk Industri. Foto: Norsk Industri

Samarbeidet mellom akademia og industri viktig fremover

Fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Industri, Katrine Vinnes mener at mange industribedrifter allerede har vunnet erfaringer med analyse av stordata som verktøy i produksjon og strategiutvikling.

– Men, vi har ikke kommet like langt med praktisk anvendelse av kunstig intelligens, selv om vi etter hvert også har eksempler på dette. Her blir samarbeidet mellom akademia og industri viktig fremover. Vi har en industri som konkurrerer blant de beste i verden, og som er fremoverlent med å videreutvikle sin spisskompetanse gjennom å ta i bruk ny teknologi. På Industri Futurum får vi blant annet høre om hvordan Kongsberg Maritime skaper verdier fra stordata kombinert med domenekunnskap, og vi får høre hva forskningssjefen ved Institutt for energiteknikk mener vil være den praktiske anvendelsen av kunstig intelligens for industri. Ikke minst får vi høre om hvordan utbygging av 5G-nettet skal legge til rette for det hele, sier hun.