Norsk Industri

Innhold

Norsk Industris kommentarer til revidert nasjonalbudsjett

Stortinget

Foto: Norsk Industri

Her finner du våre kommentarer til revidert nasjonalbudsjett. Kommentarene er sendt til Stortingets finanskomite.

Norsk Industri legger til grunn at en forutsetning for handlingsregelen er at det kan brukes mer oljepenger ved internasjonale økonomiske kriser som pandemier. Norge har tidligere klart seg godt gjennom finanskrisen i 2008 og det kraftige fallet i oljepris i 2014/15 ved å bruke mer oljepenger for å bremse de negative konsekvensene av krisene.

Innstramming av oljepengebruken når pandemien er over er en viktig oppgave som Finanskomiteen må legge grunnlag for. Norsk Industri ønsker at bruken av midler fra Oljefondet må reduseres i årene fremover, og vi må godt under nivået i 3%-banen. Både for å ta vare på verdiene til fremtidige generasjoner og ha handlingsrom i kommende økonomiske utfordringer, inkludert ev nye pandemier.

Ny eksportindustri må etableres

På sikt trenger Norge ny eksportindustri og nye inntekter fra eksport av varer og tjenester. Grunnlaget for disse bedriftene og inntektene legges gjennom innovasjoner og forskning i årene fremover. Norsk Industri er fornøyd med at sterk søkning på innovasjonsmidler fra Grønn plattform medfører en økning av bevilgningen med 100 millioner kroner. Dette vil gi flere bedrifter som jobber med nye løsninger økt mulighet til å lykkes. Tilsvarende er det positivt med at ett nytt FME innen hydrogen/ammoniakk etableres og rammen for innovasjonslån økes.

Tall fra OECD viser at vi har tapt mer enn halvparten av våre markedsandeler siden 1997. Evalueringen av virkemiddelapparatet (Deloitte) viste at brukerne ikke er fornøyd med eksportfremme-arbeidet. Samtidig viser rapporten Eksportkreditt la frem i august 2020 (Menon) at Norge har de desidert svakeste eksportfremmevirkemidlene sammenlignet med blant annet Sverige, Danmark og Nederland. For Norsk Industri er det nærliggende å konkludere med at Norge ikke kan regne med eksportvekst uten flere og styrkede satsinger, og at arbeidet med eksportfremme må bli etterspørselsorientert og styrt mer av brukerne fra bransjer og bedrifter gjennom flere eksportkontorer eller lignende modeller.

Norsk Industri verdsetter at beslutningen om de strategiske eksportfremmesatsingene løftes ut av Innovasjon Norge og legges til det nyopprettede Eksportstrategirådet. Det er et godt svar på den omfattende kritikken både næringslivet og områdegjennomgangen hadde rundt eksportsatsinger de siste årene. Samtidig er vi overrasket over at midlene som forvaltes til gjennomføring av eksportprosjekter utelukkende skal kanaliseres gjennom eksisterende virkemiddelaktører. Her mener vi Eksportstrategirådet selv må kunne la ulike aktører kunne konkurrere om oppdrag innen eksportsatsinger.

Norsk Industri og en samlet norsk design- og ferdigvare industri ble skuffet over at Regjeringen ikke la frem et forslag om et eksportkontor for design- og ferdigvareindustrien i revidert nasjonalbudsjett 2021. Vi hadde håpet at forslaget om det nye eksportvirkemiddelet Eksportstrategirådet ville gi bransjen det nødvendige løftet til å bli Norges nye eksportmotor.

Norsk Industri ber om 50 millioner kroner årlig til etablering av et eksportkontor for design- og ferdigvareindustrien. Dette vil samle dagens eksportfremme for sektoren og styrke innsatsen med finansiell risikoavlastning, med formål å øke eksport og verdiskaping. Bevilgningen skal møtes av minst det samme fra industrien.

Les også: Ønsker regjeringens forslag om et eksportstrategiråd velkommen

Permitteringsregelverk

Selv om koronatiltak gradvis tas ned fremover og økonomien på den måten normaliseres, er det bransjer og bedrifter som vil slite med etterdønninger også fremover. I lys av dette mener vi det er for tidlig å ta vekk 52-ukersgrensen nå. Vi vil anbefale Stortinget å avvente utover høsten så vi får klarere oversikt over omfanget. En endelig beslutning om endring i regelverket kan derfor vurderes i statsbudsjettet for 2022. Vi har samtidig forståelse for regjeringens forslag til endringer jf de bedriftene som nå har hatt ansatte permittert i lang tid.

Endringene i SIVA

SIVA har over år vært preget av en løsningsorientert, ubyråkratisk og brukervennlig kultur som er verdsatt i industrien og næringslivet. Norske Industri har hatt godt samarbeid med Siva om innføringen og utviklingen av Katapultordningen, som regjeringen nå ønsker å flytte inn i Innovasjon Norge. Vi ser at det kan være gode synergier å hente med å samle samspillsvirkemidler som klyngeprogrammet, Norsk Katapult, næringshager og inkubatorprogrammet til en aktør. Det forutsetter imidlertid at en samling av disse relaterte virkemidlene bygges opp rundt kulturen i Sivamiljøet i Trondheim, som over tid har etablert en robust struktur med stadig større effekt for lokalt og nasjonalt næringsliv.

Kompensasjonsordningen for merkostnader i innreisekarantene

Vi støtter regjeringens forslag om å forlenge kompensasjonsordningen for innreisekarantene med en tilskuddsperiode - til 30 juni 2021. På denne måten får bedriftene som har fått godkjent alternativer til karantenehotell av Arbeidstilsynet, dekket noe av de store merkostnadene de har når de avlaster staten for bruk av karantenehotell, herunder testkostnader.

CO2-avgift

I 2018 ble det innført CO2-avgift for industribedrifter på linje med andre sektorer. Et ønske var at kvotepliktige bedrifter skulle fritas for avgift, i tråd med Klimaforliket fra 2012. For å sikre fritak for mange kvotepliktige industribedrifter, samt spesielt utsatte eksportindustribedrifter som har for lavt effektbehov til å være kvotepliktige, har Stortinget besluttet å opprettholde fritaket for CO2-avgiften for "kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser"

I Revidert budsjett har Finansdepartementet ikke kommet frem til en løsning som sikrer fritak for kvotepliktige bedrifter. De skriver at "Departementet er framleis i dialog med ESA om saka", og mulighet for doble virkemidler er fortsatt uavklart. Manglende avklaring gir stor risiko for industrien. Norsk Industri har ved flere anledninger presentert materiale for Finansdepartementet som viser at kvotepliktige bedrifter i Sverige og Danmark er 100% fritatt for CO2-avgift.

Norsk Industri mener at en løsning i tråd med Klimaforliket er kurant innenfor gjeldende regelverk, men ser at Finansdepartementet har en annen mening. Usikkerheten er uheldig, og frem til en avklaring på dette foreligger vil vi be om at fritaket for de tre ovennevnte prosesser beholdes. Konsekvensen knyttet til at 30-40 ikke-kvotepliktige industribedrifter ikke får avgift skader hverken statens inntekter (proveny på seks millioner kroner) eller norsk klimapolitikk holdt opp mot at alternativet er at det innføres doble virkemidler på kvotepliktige fastlandsbedrifter.

Les også: CO2-avgiften må utsettes