Norsk Industri

Innhold

Go`biter fra samferdselsbudsjettet

Aktuelt, Nyhet, Statsbudsjettet

Publisert

Forslag til statsbudsjettet 2018 inneholder en rekke godbiter som næringslivet rundt om i landet kan dra nytte av. Blant annet er 67,4 milliarder kroner øremerket samferdselsformål. Dette er 4,1 milliarder kroner mer enn i fjor.

Se alle våre saker om statsbudsjettet 2018

– Et solid samferdselsbudsjett som styrker lokale arbeidsmarkeder og eksportrutene industrien trenger, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.

I budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen å bevilge 67,5 milliarder kroner over samferdselsbudsjettet. Det er en økning på 4,1 milliarder kroner, eller 6,5 prosent, fra saldert budsjett 2017.

Aldri før har det vært satset så tungt på det å vedlikeholde det vi har, samtidig som det bygges ny og moderne infrastruktur. Siden 2013 er bevilgningene økt med vel 60 prosent, inkludert forslaget til 2018-budsjett.

Mer vei for pengene

Regjeringen satser på bedre og tryggere veier i hele landet, og det er veiformål som står for den største økningen i budsjettet for 2018. Det er foreslått å bevilge om lag 35,9 milliarder kroner, en økning på om lag 2,6 milliarder kroner, eller 7,7 prosent, fra saldert budsjett 2017.

Til riksveginvesteringer foreslås det 20,6 milliarder kroner, som er en økning på 1,5 milliarder kroner, eller 7,9 prosent, fra saldert budsjett 2017.

Bevilgninger til Nye Veier

Regjeringen ønsker å fortsette denne trenden i norsk veiutbygging og foreslår derfor et betydelig beløp til selskapet. Med det sørger vi for at viktige transportårer blir fortere ferdig. Regjeringen forslår å bevilge 5 279 millioner kroner til Nye Veier AS i 2018. Dette er en økning fra 2017-budsjettet med 2 203,6 millioner kroner, eller over 70 prosent. Dette er i tråd med det nivået som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan (NTP).

Jernbanereform gir bedre utnyttelse av økte bevilgninger

Jernbanen er et viktig satsingsområde for regjeringen, for å kunne gi passasjerer og næringsliv et godt transporttilbud. I løpet av de siste fire årene har bevilgningene økt betraktelig. For 2018 foreslår regjeringen totalt 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner, eller 5,7 prosent, fra saldert budsjett 2017. Blant annet foreslår regjeringen om lag 2,1 milliarder kroner til planlegging av ny jernbaneinfrastruktur, en økning på 26 prosent fra vedtatt budsjett 2017.

Grønn omstilling i samferdsel

Transportsektoren står for en stor del av utslippet av klimagasser og skaper også svevestøv og støy. Jeg har stor tro på at fremtidens samferdsel vil være grønnere, sikrere og mer effektiv. I fremtiden vil nye teknologier bidra til å redusere utslippene kraftig, samtidig som bildeling og mer fleksible og attraktive kollektivtilbud kan redusere antallet kjøretøy på veien. Vi skal bidra til at mulighetene blir en realitet og at folk flest får en bedre transporthverdag.

En tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø ble innført i 2017, og tidligere i år fikk seks prosjekter tilsagn om totalt 93 millioner kroner i tilskudd. De seks prosjektene er beregnet å kunne flytte 2,7 millioner tonn gods fra vei til sjø gjennom etablering av nye sjøtransporttilbud i løpet av støtteperioden på tre år.

Regjeringen foreslår 631,5 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene. Til byene med bymiljøavtaler og byvekstavtaler er det foreslått 300 millioner kroner til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksvegene, 750 millioner kroner i belønningsmidler og 785 millioner kroner i tilskudd til store kollektivprosjekt.

Miljøferjer

Det foreslås bevilget 1 234,8 millioner kroner til kjøp av riksveiferjetjenester. Forslaget sikrer tilstrekkelig kapasitet i riksveifergedriften, viderefører dagens rutetilbud på riksveisambandene og ivaretar krav om null- og lavutslippsteknologi ved utlysning av nye anbud. Statens kjøp av riksvegferjetjenester har økt fra om lag 975 mill. kr i 2016 til om lag 1 235 mill. kr i 2018. Økningen skyldes bl.a. generell kostnadsøkning i ferjedriften, behov for økt kapasitet og flere avganger som følge av trafikkvekst, samt nye myndighetskrav som f.eks. kompensasjon tilrederiene i forbindelse med rabattendring, biodieselavgift og CO2-avgift.

Bruk av elektrisk drevne ferjer på enkelte ferjesamband bidrar til å redusere klimagassutslipp.
Det er også satt i gang et prosjekt med utvikling av hydrogenelektrisk ferje som vil bidra ytterligere. De siste årene har det blitt stilt krav til nullutslippsteknologi ved anbudsutlysning av riksvegferjesamband. Dette vil over tid kunne bidra til å redusere utslippene fra ferjesektoren betydelig, men tiltakene fører til økte kostnader.

Modulvogntog

Testkjøring som er gjennomført, viser at Statens vegvesen sine simuleringer av framkommelighet
harmonerer med reell utprøving. Gjeldende kriterier for vurdering av vegers egnethet for modulvogntog harmonerer også med gjeldende normaler og lovverk. Statens vegvesen arbeider nå med å finne mulige løsninger, både tekniske og kontrollmuligheter, som kan bidra til at et større vegnett kan åpnes uten at det får konsekvenser for trafikksikkerheten.
Men ingen konkrets forslag om modulvogntog i statsbudsjettet for 2018.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne!