Enovas bidrag til risikoavlastning er svært viktig for industriens evne til å gjennomføre gode klimaprosjekter. Den nye styringsavtalen til Enova har skapt usikkerhet om hvordan Enovas mandat skal praktiseres i forhold til kvotepliktig sektor.
Norsk Industri har tatt opp saken med Næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av industrimeldingen.
Vedtakene lyder som følger:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Norsk Industri i brev til komiteen uttrykker bekymring for at Enovas nye styringsavtale gjør det vanskeligere for norske industribedrifter å omstille seg i mer klimavennlig retning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre Enovas mandat og programmer slik at kvotepliktig sektor blir inkludert på like vilkår som industri som ligger utenfor kvotepliktig sektor.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et bredt flertall i forbindelse med behandlingen av energimeldingen våren 2016, jf. Innst. 401 S (2015–2016), sluttet seg til at de overordnede målene for Enova skal være reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og utvikling av klima- og miljøteknologi. Stortinget pekte på at prosjekter som gir reduserte klimagassutslipp må prioriteres, og at dette også inkluderer teknologiprosjekter som kan gi reduserte klimagassutslipp globalt.
Flertallet peker på at dette er i tråd med gjeldende styringsavtale med Enova, som innebærer at Enova kan støtte prosjekter i alle sektorer, også kvotepliktig sektor. Flertallet peker imidlertid på at det står sentralt at støtten bidrar til reduserte klimagassutslipp i dag eller i fremtiden, og til oppnåelse av Norges klimamål.
Flertallet understreker at Enovas støtte til prosjekter i ikke-kvotepliktig sektor bidrar til at Norge kan nå den ambisiøse klimamålsettingen om 40 pst. reduksjon i klimagassutslippene i 2030. Støtte til innovative og nye løsninger i kvotepliktig sektor, som på sikt kan gi reduserte utslipp i Norge eller utlandet uten støtte, prioriteres også. Flertallet peker på at støtte til moden teknologi ikke bidrar til reduserte utslipp eller utvikling av klimavennlig teknologi. Evt. støtte til slike prosjekter vil gå på bekostning av støtte til prosjekter som ville ha redusert utslippene.
---
- Det er viktig at vi raskt får en avklaring. Flertallets merknad om "at støtte til moden teknologi ikke bidrar til reduserte utslipp eller utvikling av klimavennlig teknologi" er ikke riktig. Målet må være økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp til beste for klimaet og den nasjonale verdiskapingen, uansett, sier adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Det finnes ingen god grunn for at kvotepliktig industri skal behandles annerledes enn annen industri. Gode tiltak som trenger risikoavlastning må konkurrere på like vilkår. Kvotesystemet er ikke et virkemiddel som sikrer at norsk industri vil kunne ligge i front i det grønne skiftet. Industribedriftene innenfor kvotepliktig sektor trenger risikoavlastning også for de prosjektene som er tuftet på den best tilgjengelige teknologien.
- Forbedrede prosesser med moden teknologi er i mange sammenhenger en forutsetning for innovasjoner og utvikling av ny teknologi. Målet må være økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp til beste for klimaet og den nasjonale verdiskapingen, uansett, kommenterer Lier-Hansen
Norsk Industris Veikart for prosessindustrien med mål om økt verdiskaping og nullutslipp i 2050 var ett av våre hovedinnspill til Industrimeldingen. Visjonen og målene i veikartet er svært ambisiøse og krever industriell satsing, politisk vilje og risikoavlastning over tid for at de skal nås. Industrimeldingen følger i stor grad opp dette. En klar forutsetning for å nå målene i veikartet er at vi har et effektivt og treffsikkert virkemiddelapparat, slik også regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skriver i sin rapport. Det er viktig at også de små stegene mot en effektiv og klimavennlig industri tas, der industrien også kan få risikoavlastning når den best tilgjengelige teknologien brukes. Om ikke det skjer vil også de store teknologisprangene kunne utebli.
- Vi tror mindretallets forslag til vedtak kan være en god måte å sikre likebehandling for industri både innenfor og utenfor kvotepliktig sektor. Om dette kan gjøres på enklere måter ved å endre innretning/ordlyd på det aktuelle programmet i Enovas portefølje er vi selvfølgelig åpne for det. Det viktigste er at vi sikrer likebehandling slik at gode prosjekter igjen kan bli realisert til glede for norsk verdiskaping og den klimautfordringen vi står overfor, avslutter Lier-Hansen.
Innstillingen fra Stortingets Næringskomite om regjeringens Industrimelding, som tok utgangspunkt i at industrien på en rekke områder er annerledes enn andre næringer, er nå klar.
CO2-kompensasjon er et avgjørende virkemiddel for å hindre karbonlekkasje. En samlet komite forsterker nå formuleringen i Industrimeldingen og viser til at hele handlingsrommet som blir gitt av EU skal benyttes fullt ut.
