Taksonomi-kriterier lagt frem i EU

Aktuelt, Nyhet, Gjenvinning, Energi og klima

Publisert

EU-kommisjonen i Brussel

Foto: Norsk Industri

EU-kommisjonen har publisert endelige kriterier for hva som klassifiseres som bærekraftige klimainvesteringer.

EUs taksonomi er en viktig del av rammeverket for grønn finans. Taksonomien angir harmoniserte kriterier for hva som regnes som bærekraftige økonomiske aktiviteter. Klassifiseringen tar utgangspunkt i seks miljøområder:

  • begrensning av klimaendringer (reduserte CO2-utslipp)
  • klimatilpasning
  • bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  • sirkulær økonomi
  • forebygging og kontroll av forurensning
  • beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer
Klimakriterier fastsatt

Kriteriesettene fastsettes i såkalte delegerte rettsakter fra EU-kommisjonen. Endelige kriterier for begrensning av klimaendringer og klimatilpasning er nå publisert av EU-kommisjonen. Disse kriteriene skal tre i kraft 1. januar 2022. Rådet og Parlamentet kan ikke endre på innholdet i rettsaktene, men har opptil fire måneder på seg til å ta stilling om de nye kriteriene skal innføres.

> Les de endelige kriteriene (ec.europa.eu)

Noen endringer fra EU-kommisjonens høringsutkast

Norsk Industri ga høringsinnspill til klimakriteriene og har også vært aktive i diskusjonene i våre europeiske organisasjoner etter av høringen. Verdt å merke seg av endringer fra høringsrunden er:

  • Kriteriene for produksjon av vannkraft er noe justert, i tråd med norske innspill. I tillegg omfattes vannkraft som er produsert uten bruk av kunstige vannreservoar (f.eks. småkraftverk i elver).
  • Karbonfangst og -lagring er inkludert i kriteriene. Det er presisert at transport av fanget CO2 til lagring kan skje med alle transportmidler, herunder skip som skal benyttes i Langskip-prosjektet.
  • Kriteriene for produksjon av hydrogen og utstyr til hydrogenproduksjon er teknologinøytrale. Dette betyr, litt forenklet, at produksjon av hydrogen fra naturgass er inkludert så lenge CO2-utslippene fra produksjonen er lavere enn tre tonn CO2 per tonn hydrogen.
  • Den økonomiske aktiviteten som gjelder produksjon av biogass er utvidet fra å kun omfatte biogass til transport til å også omfatte biobrensler til industriell bruk (bioliquids, f.eks. LPG).
  • Produksjon av primæraluminium må oppfylle to av tre klimakriterier (direkte produksjonsutslipp, indirekte utslipp fra kraftproduksjon og energieffektivitet). Etter 2025 må alle tre kriteriene oppfylles. Samtidig legges det opp til at de tre kriteriene vil slås sammen, som én sum av direkte produksjonsutslipp og indirekte utslipp fra produksjon av elektrisk kraft som brukes ved anleggene. Dette er positivt for aluminiumsproduksjon som er basert på fornybar vannkraft.
  • Ved anaerob behandling av slam og organisk avfall og tilhørende produksjon av biogass og jordforbedringsmiddel, kreves det en overvåkings- og beredskapsplan for å minimere metanlekkasje ved anleggene.

Når det gjelder innsamling og prosessering av ikke-farlig avfall til nye resirkulerte råvarer legges det fortsatt til grunn av avfallet skal være kildesortert under transport og videre behandling. Minst 50 prosent av det kildesorterte avfallet må prosesseres til resirkulerte råvarer for å oppfylle klimakriteriene.

> Les Norsk Industris høringsinnspill

Havvind

I norske medier har det vært diskutert om produksjon av havvind, som elektrifiserer olje- og gassplattformer, omfattes av kriteriesettet for klimatilpasning. Slik Norsk Industri ser det er det utvilsomt at produksjon av kraft fra havvindparker omfattes av taksonomien uavhengig av hvor kraften brukes. Vindmøller som installeres direkte på bygninger ("on-site") som er dedikert til produksjon eller transport av fossile brensler vil ikke møte taksonomi-kriteriene for klimatilpasning.

Egen forordning for naturgass

Bruk av naturgass som overgangsteknologi har vært mye diskutert i EU. Resultatene av disse diskusjonene er at naturgass ikke er med i kriteriesettene som foreslås vedtatt nå. EU-kommisjonen vil komme tilbake med en egen forordning om naturgass ila. året.  Hensikten med dette er å tydeliggjøre rammene for når gass er en overgangsløsning fra andre fossile brensler som kull og olje. Produksjon av elektrisk kraft, varme og kjøling fra såkalt blått hydrogen, som er produsert fra naturgass, vil dermed også håndteres i den nye forordningen. Dette blir en viktig sak å følge videre.