Eksport. Foto: Destina - stock.adobe.com
Ved utgangen av november 2022 var vareeksporten fra fastlandsbedriftene 26 prosent høyere enn i 2021 for årets 11 første måneder. Verdien var 618 milliarder kroner i de elleve første månedene av 2022, og det var fremgang i nesten alle store varegrupper. Dette viser tall fra SSB.
Inkludert november-tallene kan det fastslås at det blir en solid rekord for eksportinntektene til fastlandsbedriftene i 2022.
Dermed gjenstår èn måned før eksportrekorden for fastlandsbedriftene offentliggjøres av SSB mandag 16. januar kl. 08.00. Hvor høy blir den nye eksportrekorden? 675 milliarder kroner er innenfor rekkevidde med en vareeksport i desember på 57 milliarder kroner. Da vil fastlandseksporten ha økt 52 prosent de to siste årene, fra 2020 til 2022.
2020 var et svakt år for fastlandseksporten på grunn av pandemi og nedstengninger i mange av de større eksportmarkedene samt lavere priser på norske eksportvarer. Fastlandsbedriftenes eksportinntekter var i underkant av 444 milliarder kroner. Næringsministeren har formulert en ambisjon om å økte verdien av fastlandseksporten med 50 prosent før 2030. Med en eksport over 666 milliarder kroner i 2022, vil dette målet allerede være nådd i fjor. Næringsministeren må altså høyne målet hvis vi skal øke eksportinntektene ytterligere frem til 2030.
Fastlandseksporten økte 22 prosent fra 2020 til 2021 både på grunn av større produksjonsvolum og bedre priser for produktene. I 2022 har dette fortsatt og eksporten har økt mer enn 25 prosent fra 2021 til 2022. Høyere priser, sterkere dollar og større produksjonskapasitet i industri og fiskeri har økt eksportinntektene.
Tabellen viser hvordan eksporten har utviklet seg for de største eksportsektorene. Sjømat, totalt og industrivarer, utenom petroleums- og fiskeprodukter har begge økt 43 prosent fra 2020 til 2022, mens raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk kraft har hatt en høyere vekst enn 50 prosent i de to nevnte årene. Øvrige varer innen fastlandseksporten har en liten økning i eksporten:
|
Sektorer |
2020, mrd kr |
2021, mrd kr |
2022, mrd kr |
Endring 20/22 |
|
Sjømat |
105,7 |
120,7 |
151,4 |
43,2 % |
|
Industri/bergverk u/petro, fisk |
255,5 |
301,5 |
364,5 |
42,7 % |
|
Diesel, bensin, propan |
54,5 |
76,2 |
91 |
667 % |
|
Elektrisk kraft |
2,9 |
17,5 |
41 |
1313 % |
|
Øvrig (kjøtt, råvarer, tømmer) |
25,4 |
25,8 |
27,1 |
6,7 % |
Kilde: SSB, Norges sjømatråd, Norsk Industri
Krigen i Ukraina har ført til økte priser på en rekke varer fra matvarer, som fisk, til metaller og kjemiske produkter. Eksportinntektene fra salg av elektrisk kraft har økt 190 prosent fra 2021 til 2022, og bidrar med over 40 milliarder kroner til fastlandseksporten. Importverdien av elektrisk kraft har økt med 420 prosent til godt over 20 milliarder kroner.
Uorganiske kjemiske produkter, som silisium, har økt eksportverdien med 68 prosent fra 2021 til 2022, papir/papp har økt 50 prosent, medisiner har økt 43 prosent i 2022 og metaller har økt 35 prosent. Fisk og fiskeprodukter har økt inntektene med 28 prosent, ifølge SSB. Maskiner og produksjonsutstyr bryter trenden med omtrent de samme eksportinntekter i 2022 som året før.
Samlet for Norge er eneste større eksportvare som har redusert inntektene "Skip og oljeplattformer", men denne varegruppen går ikke inn i fastlandseksporten da den behandles særskilt, og varegruppen skiller ikke mellom nye og eldre skip og plattformer.
Derimot vet vi at til og med tredje kvartal 2022 er det solid vekst i eksportinntektene fra salg av tjenester både for industribedriftene og total tjenesteeksport. Og salget av råolje og naturgass har økt med henholdsvis 60 prosent og over 200 prosent i 2022.
Konklusjonen er at 2022 har vært et svært godt år for eksport og dermed handelsbalansen.
Kilde: SSB.
