I bransjene der det publiseres tall gikk produksjonen ned i 10 av 22 bransjer. Hovedgrunnen til nedgangen i de ti bransjene er svakere etterspørsel fra kundene og økende kraftpriser i sørnorske prisområder.
Blant grunnene til at nedgangen i industrien ikke er større gjennom 2022 er økt produksjonskapasitet i noen bedrifter og betydelig innslag av langsiktige kraftkontrakter i kraftforedlende industri. Generelt har industribedriftene i de to nordlige kraftprisområdene høyere produksjon i 2022, mens bedriftene i de tre sørlige prisområdene har redusert produksjonen.
I 2021 var det kun 2 av de 22 bransjene som hadde nedgang i produksjonen: grafisk/trykking og en liten nedgang i utvinning av naturgass. Industriproduksjonsindeksen samler inn verdijusterte volumtall fra industribransjene, og indeksen måles på samme måte i OECD-landene.
Godt år for leverandørindustrien
I 2022 gikk det best for bedriftene som leverer varer til petroleumsutvinning og havvind. I bransjen som SSB grupperer som Petroleumsleverandører, inklusiv utviklingstjenester, økte produksjonen med 4,3 prosent i fjor, mens øvrig industri (Industri, utenom petroleumsleverandører) gikk ned 1,7 prosent i produksjon i 2022.
Størst økning i produksjonen var det i industribransjen Utvinningstjenester med vekst på 6,6 prosent i fjor. Bransjens klassifisering i NACE-koder er sammen med petroleumsutvinning (09), men 2/3 av bedriftene i bransjen er industribedrifter. De øvrige bedriftene i bransjen er offshorerederier. Tett etter fulgte verftene, som inkluderer både skipsverft og offshoreverft, med en vekst på 6,2 prosent. Øvrig verkstedindustri som også regnes med blant petroleumsleverandørene økte produksjonsvolumet med 5,6 prosent i 2022. Metallvareindustri som inkluderer produsenter av ammunisjon og våpen økte med 5 prosent som følge av økende forsvarsbudsjetter i verden etter Russlands krig mot Ukraina.
Svakere for konjunkturutsatte bedrifter
Størst nedgang i 2022 var det innen produksjon av kjemiske råvarer som inkluderer deler av kraftforedlende industri, blant annet produksjon av silisium. Produksjonsnedgangen var 8,2 prosent på grunn av økende kraftpriser i sørnorske prisområder og svakere etterspørsel etter produktene. Bransjen med størst økning i produksjonen i 2021, møbel mv., gikk ned i 2022 med 7,3 prosent. Om lag halvparten av produksjonsvolumet i bransjen er møbler, mens resten av produksjonen er ulike typer av varer til forbrukermarkedet.
Trelast og trevarer reduserte produksjonen med 7,2 prosent i 2022, omtrent det samme som produksjonsøkningen i bransjen gjennom 2020/21. Årsaken til både økningen og nedgangen er konsekvenser av pandemien med stor interesse for oppussing og oppgradering gjennom pandemien.
Metallindustrien reduserte produksjonen med 4,2 prosent i fjor på grunn av økende kraftpriser og lavere etterspørsel av metaller fra byggenæringen.
Tabellen under viser utviklingen i produksjonsindeksen i bransjene de siste årene:
|
Produksjonsindeks
|
Årsendring (prosent)
|
|
2019
|
2020
|
2021
|
2022
|
2019
|
2020
|
2021
|
2022
|
Utvinning av råolje
|
46,1
|
57,6
|
59,9
|
57,1
|
-5,3
|
24,9
|
4,0
|
-4,7
|
Utvinning av naturgass
|
101,6
|
98,4
|
97,7
|
103,5
|
-11,5
|
-3,1
|
-0,7
|
5,9
|
Utvinningstjenester
|
148,1
|
142,7
|
148,6
|
158,4
|
14,5
|
-3,6
|
4,1
|
6,6
|
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
|
104,4
|
107,0
|
111,8
|
108,8
|
-0,2
|
2,5
|
4,5
|
-2,7
|
Næringsmiddelindustri
|
109,7
|
112,2
|
117,5
|
114,3
|
-0,3
|
2,3
|
4,7
|
-2,7
|
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
|
79,6
|
74,9
|
78,1
|
80,1
|
2,3
|
-5,9
|
4,3
|
2,6
|
Trelast- og trevareindustri
|
83,3
|
85,4
|
89,9
|
83,4
|
-0,6
|
2,5
|
5,3
|
-7,2
|
Papir- og papirvareindustri
|
52,5
|
50,6
|
54,7
|
56,5
|
-4,9
|
-3,6
|
8,1
|
3,3
|
Trykking, grafisk industri
|
74,5
|
61,2
|
56,8
|
56,9
|
1,8
|
-17,9
|
-7,2
|
0,2
|
Oljeraff., kjemisk farmas. industri (i alt)
|
123,5
|
122,1
|
131,8
|
131,2
|
-3,3
|
-1,1
|
7,9
|
-0,5
|
Kjemiske råvarer
|
109,4
|
115,0
|
119,3
|
109,5
|
-5,0
|
5,1
|
3,7
|
-8,2
|
Gummi, plast, mineralsk industri mv.
|
91,7
|
87,4
|
88,7
|
87,3
|
-2,3
|
-4,7
|
1,5
|
-1,6
|
Metallindustri (i alt)
|
78,7
|
75,4
|
80,3
|
78,1
|
-1,9
|
-4,2
|
6,5
|
-2,7
|
Ikke-jernholdige metaller
|
91,8
|
89,1
|
95,4
|
91,4
|
-2,1
|
-2,9
|
7,1
|
-4,2
|
Metallvareindustri
|
148,6
|
138,0
|
138,4
|
145,3
|
9,7
|
-7,1
|
0,3
|
5,0
|
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
|
127,5
|
129,0
|
128,9
|
132,9
|
1,8
|
1,2
|
-0,1
|
3,1
|
Maskinindustri
|
161,0
|
149,7
|
149,6
|
153,0
|
2,5
|
-7,0
|
-0,1
|
2,3
|
Bygging av skip og oljeplattformer
|
251,7
|
230,1
|
230,8
|
245,1
|
33,8
|
-8,6
|
0,3
|
6,2
|
Annen verkstedindustri
|
130,9
|
113,1
|
115,7
|
122,2
|
1,5
|
-13,6
|
2,3
|
5,6
|
Maskinreparasjon og -installasjon
|
153,5
|
142,6
|
145,2
|
146,2
|
5,4
|
-7,1
|
1,8
|
0,7
|
Møbelindustri og annen industri
|
53,7
|
54,2
|
62,9
|
58,3
|
-3,1
|
0,9
|
16,1
|
-7,3
|
Bergverksdrift
|
130,2
|
126,8
|
127,2
|
127,7
|
1,3
|
-2,6
|
0,3
|
0,4
|