Norsk Industri

Innhold

Verftenes økonomi og eksistens trues etter pålegg om opprydding

Aktuelt, Maritim bransjeforening, Miljø

Publisert

Havbunn

Foto: AdobeStock

13 verft i Møre og Romsdal har fått pålegg om å lage planer for opprydding på havbunnen utenfor sine områder. Norsk Industri med flere mener dette er både feil fremgangsmåte og urimelig.

Saken har versert i lang tid uten avklaring. Etter måneders venting deltok klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn 15. september i møte med lederne for verftene, vertskommunene, regionrådene, fylkesordfører i Møre og Romsdal, NHO og Norsk Industri om den såkalte "sediment-saken", som dreier seg om opprydding på havbunnen i forurensede områder.

Finnes det lenger grunnlag for kravene?

Bakgrunnen for påleggene som verftene nå har fått, stammer fra Stortingsmelding 14 (2006-2007), kapittel 10.2, som er handlingsplan for sedimentopprydding i Norge. Det offentlige tar kostnad for 17 "prioriterte nasjonale områder". Etter alle disse årene er bare åtte områder ferdigstilt, og seks av de åtte er evaluert i en rapport som kom i vinter.

"Oppryddingen" av de seks kostet godt over en milliard kroner, hovedsakelig offentlige midler. Noen (andre) verft ligger i de prioriterte områdene. Disse verftene har kommet fra oppryddingen med under fire millioner kroner i bidrag per verft. Handlingsplanen la opp til at 90-100 øvrige verft ("prioriterte")  måtte rydde opp for egen regning, på grunn av TBT-forurensning (tributyltinn, bunnstoff) utenfor verftene. NIVA har tidligere vist at nedbryting og naturlig tildekking har ført til at TBT-skader er så godt som borte fra norsk havmiljø.

Situasjonen er kritisk

De fleste lokalitetene utenfor de 13 verftene i Møre og Romsdal tilfredsstiller kriteriene for offentlig tilskudd, som ble brukt for de åtte nasjonale områdene nevnt over (flere kilder, historisk forurensning, uklare ansvarsforhold). Det foreligger likevel ingen plan for offentlig tilskudd til de aktuelle verftene i Møre og Romsdal. Dette innebærer forskjellsbehandling og en potensiell regning på mange hundre millioner for disse verftene, som med stor sannsynlighet vil knekke ryggen på de fleste av de aktuelle verftene, som i flere år har slitt kraftig økonomisk. Nå tørker finansiering til nødvendig omstilling også opp, uvisshet og handlingslammelse setter inn som følge av mulige pålegg som henger som et Damokles-sverd over næringen, det marine clusterets motor. Situasjonen er kritisk.

Sendrektig

Verftene har i dag kontroll på sine utslipp, og har samtidig ryddet opp på landområdene. Skal det ryddes i sjøen, må også andre aktive forurensningskilder utenom verftsområdene til samme vannforekomst kartlegges og stanses. Verftene er villige til å delta eller lede helhetlige undersøkelser ved kostnadsdeling eller offentlige tilskudd. En må sikre at en får overføring av forurensing fra tilstøtende områder i sjø, noe som viser nødvendigheten av en helhetlig tilnærming.

Verftene søkte for ett år siden om slik støtte, men har ikke fått svar. Klagen på vedtak om å lage tiltaksplan før det foreligger risikovurdering er heller ikke behandlet , og nylig fikk verftene beskjed om at det kan ta ytterligere ni måneder.

Statsråden forstår situasjonen

I møtet uttrykte statsråden forståelse for verftenes situasjon. Den generelle regelen er at forurenser betaler, men han ser at det kan være mange ulike bidragsytere til forurensningen. Statsråden opplyste at Miljødirektoratet var bedt om å se på handlingsplanen, men som Norsk Industri påpekte må Miljødirektoratet se på HELE handlingplanen, ikke bare planen for de 17 nasjonale områdene. De må også vurdere sine opprinnelige ambisjoner for havner og verft. Statsråden tok dette poenget.

Statrsåden medga at saken har tatt lang tid, og forsto at dette skapte ytterligere vansker for omstilling og finansiering. Norsk Industri velger å tro at Rotevatn vil ta grep for å få hele sakskomplekset gjennomgått og at avklaringene kommer raskere enn forespeilet.