Nå kan bedriften din søke midler til å sette opp skreddersydde kompetansetilbud til ansatte!
Målet med Industrifagskolen er å sikre økt produktivitet og omstillingsevne, både for den enkelte og for bedriften.
– Ved at partene lokalt er med og utformer innholdet i tilbudet kan det bli mer treffsikkert, sier fagsjef Kjetil Tvedt i Norsk Industri som koordinerer arbeidet fra partene sin side.
Tilbudene er kvalitetssikret av godkjenningsorganet NOKUT, og de tekniske fagskolene gir med sin kompetanse på fag og pedagogikk en solid ballast.
Hovedmålgruppen er fagarbeidere, men også funksjonærer kan delta i tilbudet. Tilbudet blir tilrettelagt og kan tas i kombinasjon med jobb. Permitterte kan også søke seg til tilbudet, og dersom det er restplasser etter søknadsfristen skal plassene tilbys til arbeidsledige gjennom NAV og til yrkesfaglærere.
Det er en offentlig eller privat teknisk fagskole som formelt søker på vegne av bedrift/arbeidstaker/fagskole. Bedriftene må ta kontakt med en fagskole (se Fritt fagskolevalg under), og i fellesskap utarbeide en søknad som sendes til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) som lyser ut midlene.
Søknaden skal svare på en konkret etterspørsel fra bedrift/arbeidstaker, og partene skal aktivt delta i arbeidet med tilbudet, både med tanke på faglig innhold og utforming av undervisningsopplegg.
Norsk Industri har laget en egen søkeveileder som gir råd til hvordan din bedrift kan gå frem for å søke, og svarer også gjerne på andre spørsmål om Industrifagskolen.
> Norsk Industris veileder: Slik søker du midler til lokalt Industrifagskoletilbud
> Informasjon om utlysningen (diku.no)
Undervisningen kan foregå digitalt, samlingsbasert lokalt, eller som en blanding av disse. Rent praktisk kan dette gjøres med digital klasseromsundervisning der studenter også kan få oppfølging. Her er det opp til partene lokalt og fagskolen å bli enige om gode praktiske løsninger.
Gjennom Industrifagskolen kan bedrifter i en region gå sammen og få undervisningen levert lokalt. Bedriftene kan dermed redusere sine kostnader til etterutdanning. Selve undervisningstilbudet blir gratis, og kostnader til reise og diett kan for mange kuttes vesentlig. Det som gjenstår er tidskostnaden, og denne er det opp til partene lokalt å bli enige om.
Industrifagskolen skal ha 100 klasser i 2021. Hver klasse er på 20-30 studenter. For å fylle disse klassene anbefaler vi derfor at bedrifter samarbeider og lager felles søknad. Dersom man ønsker at eksisterende nettverk (næringsforeninger, opplæringskontor, klynger mm.) koordinerer søknadsprosessen og senere rekrutteringen av deltagere, kan dette inngå som en kostnad i søknaden fra fagskolen.
Det er "fritt fagskolevalg" i Industrifagskolen, og man kan velge å inngå et samarbeid med sin lokale fagskole, eller velge en av de andre. Det er partene Norsk Industri, Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening som gjennom programrådestyret vedtar hvilke prosjekter som får midler.
Det er en rekke eksisterende tilbud fra universitet og høyskoler som nå er gratis gjennom "Bransjeprogrammene". Her finner du tilbud fra videregående skole, fagskole, høyskole og universitet. Disse er også etterspørselsbaserte etter modell fra Industrifagskolen. Norsk Industri er med i Bransjeprogram for industri og bygg, Bransjeprogram for olje-, gass og leverandørindustri og Bransjeprogram for maritim næring (under oppstart). Bransjeprogrammene disponerer totalt rundt 150 millioner, og første utlysing av midler kommer i midten av februar 2021. Norsk Industri vil da komme med flere detaljer om hvordan din bedrift kan søke også her.