Forskningsrådet: Kompetanseprosjektet SKILLS
Foto: Nammo.
Foto: Nammo.
Automatisering, robotisering, og behov for høyere innovasjonstakt krever kompetente og interdisiplinært dyktige fagfolk. Prosjektet SKILLS setter søkelys på riktig kompetanse for fremtidens fagarbeidere, hvordan yrkesopplæring og bedrifter kan samarbeide og hvordan opplæring i bedrift utvikler dyktige fagarbeidere med riktig kompetanse.
SKILLS er et KPN-prosjekt (Kompetanseprosjekt) i BIA-programmet til Forskningsrådet, med varighet fra 2015 til 2018. Det er SINTEF Teknologi og samfunn og NIFU som er forskningspartnerne i prosjektet. Bedriftspartnere er Sandvik Teeness, Pipelife og Siemens Power Electronics Centre. I tillegg deltar Charlottenlund, Heimdal og Surnadal videregående skoler. Bedriften Learning Moment Technologies lokalisert i Rørvik er med som utvikler av elektronisk baserte læringsløsninger.
Resultater fra prosjektet så langt viser at både basiskompetanse og mer generell kompetanse må økes fremover. Å kunne håndverket er viktig, men like viktig er evnen til å ta ansvar, forstå verdikjeden, lære, og å samarbeide og kommunisere på tvers av profesjoner. Disse funnene gjør at det nå foregår mye spennende i SKILLS, som for eksempel piloten "Fra fjortis til fagarbeider". Piloten er et prosjekt mellom en ungdomsskole, to videregående skoler, NTNU og bedriftene hvor elever i 9. trinn utvikler konsept for et fartøy. Elevene følger ideen sin til konstruksjon ved NTNU Maskinteknikk, videre til utvikling på elektro- og TIP-avdelinger ved to skoler, før de tar den tilbake til bedrift for endelig montering. Piloten videreføres i tolv ungdomsskoler i Trøndelag fra årsskiftet 2018/2019, og det tas sikte på at dette skal bli et nasjonalt foregangsprosjekt.
Et annet eksempel er prosjektet "FoU-lærlinger". I en av samarbeidsbedriftene skal alle lærlingene i CNC-faget være i FoU-avdelingen i tre måneder som del av opplæringsløpet. Bakgrunnen er at dersom fremtidens fagarbeidere skal forstå verdiskaping, må de forstå det tekniske og markedsmessige underlaget som produksjonsleveransene bygger på. Mange lærlinger i en bedrift kan bli en "motor" i innovasjonsarbeidet. Lærlingene har ofte stor erfaring i bruk av IKT, og de stiller spørsmål som utfordrer gamle produksjonsmåter.