Norsk Industri ber om kompetansetiltak

Tiltakene er ubyråkratiske og bygger på eksisterende ordninger og erfaringer. Dette gjør at de raskt kan rulles ut og skaleres opp. Det er også viktig at tiltakene blir tilgjengelige for permitterte og arbeidsledige. Ny kompetanse skal gi den enkelte og bedriftene økt digital kompetanse og omstillingsevne. Vi tror også tiltakene bidrar til å sikre tilknytningen mellom den enkelte og arbeidslivet.

Kompetanseheving gir omstillingsevne

Mange opplever i disse dager å bli permitterte eller arbeidsledige. Det er viktig, både for den enkelte og for bedriftene, at man nå bruker ledig kapasitet på kompetansehevende tiltak. Norsk Industri ber derfor om at man gjør tilpasninger av regelverk rundt dagpenger, og videre legger til rette for at ufaglærte, fagarbeidere og funksjonærer kan bruke tiden på et kompetanseløft.

1. Endring av forskrift – kompetanseheving med dagpenger

Folketrygdloven §§ 4-5 og 4-6 regulerer retten til dagpenger og utdanning. Hovedregelen er at dagpenger ikke kan kombineres med utdanning. Dagpengeforskriften § 4-3 åpner likevel for at visse typer utdanning er forenlig med mottak av dagpenger. Dette gjelder blant annet utdanning utenfor normal arbeidstid og deltakelse i kortvarige utdanninger i inntil tre måneder.

Norsk Industri vil nå trekke frem tre typer kompetansehevende tiltak:

• Faglærte kan ta teorikurs for fagprøve. Her kan man auke volumet med dagens praksiskandidatordning og gi de ansatte mulighet til å ta fagbrev nr. 2.
• Fagarbeidere og andre kan ta moduler (10 studiepoeng ved fagskolene). Se punkt 2 om Industrifagskolen.
• Funksjonærer og andre kan ta korte moduler (10 studiepoeng) ved Universitet eller høyskole. Se pkt. 3 om nytt bransjeprogram.

Disse etterutdanningstiltak vil gjøre at den enkelte medarbeider blir mer effektiv og omstillingsdyktig i nåværende eller tilsvarende stilling etter krisen er over.

Alle disse tilbudene vil, slik vi ser, det falle inn under disse unntakene. Problemet er at det i dag i tillegg kreves godkjenning av NAV: For å få rett til å kombinere dagpenger og utdanning kreves det at det fremsettes søknad om godkjennelse fra NAV. Vi trenger derfor en midlertidig forskriftsendring som gjør at man slipper å søke NAV for å delta i denne typen kompetansehevende tiltak uten å miste dagpenger, uten begrensninger slik som "utenfor normal arbeidstid" og at perioden på 3 måneder økes.

2. Ti millioner til rask utvikling av nye digitale tilbud gjennom bransjeprogrammet

Fellesforbundet, Norsk Industri og Byggenæringens Landsforening har, gjennom ordningen "Bransjeprogrammet" (Industrifagskolen) utviklet et nytt tilbud med modulbasert fagskoleutdanning. Tilbudet har vært en suksess, og fagskolene har nå gjennomført undervisning i moduler fra 2,5 til 10 studiepoeng en rekke steder i landet. Tilbakemeldingene så langt er at korte og relevante fagskolemoduler, utviklet av og for industri/bygg, er en effektiv måte å øke omstillingsevnen både for den enkelte og for bedriften.

Partene ønsker at alle tekniske fagskoler skal kunne tilby korte moduler så digitalt som mulig og så raskt som mulig. Kompetanse Norge lyste 9. mars ut midler til videreføring av progrti ammet. Dette er positivt, og det vil absolutt være behov for disse tilbudene høsten 2020.

Men vi ønsker nå også å hurtig få på plass ytterligere tilbud. Vi ber derfor om at det i første omgang settes av ti millioner kroner ekstra til programmet gjennom Kompetanse Norge. Midlene kan da brukes i tråd med intensjonene i Bransjeprogrammet, og tilbudene kan utvikles i et treparts-samarbeid slik som i bransjeprogrammet.

3. Bransjeprogram for funksjonærer

Erfaringene fra bransjeprogrammet for industri og bygg er gode. Partene har sammen definert hvilken kompetanse det er behov for (det faglige innholdet), hvor mye kompetanse som trengs (lengden på modulene), hvor undervisningen skal foregå (campus eller kurslokale/bedrift lokalt). Det er fagskolene som tilbyr modulene, og fagarbeidere er hovedmålgruppen.

Halvparten av de ansatte i norsk industri er ansatt som funksjonærer. Denne gruppen består av personer med formell akademisk utdannelse, men også av mange som ikke har formell akademisk kompetanse. Norsk Industri ønsker derfor å utvide bransjeprogrammet til akademia. Søker må, som for bransjeprogrammet industri og bygg, bestå av bedrift, fagforening (Tekna/NITO/FLT ) og tilbyder (universitet eller høyskole). Sammen kan vi sikre at innholdet gjenspeiler arbeidslivets behov fremover.

Vi ber om at det blir satt av ti millioner for 2020 som skal gå til å utvikle korte digitale moduler. Programmet bør sikte mot brede moduler, og tilbydere som kan ha et tilbud til mange. Lengden kan være på opp til f.eks. fem studiepoeng. Dette gjør at en modul vil kunne gjennomføres på relativt kort tid.

Et slikt digitalt tilbud bør kunne tilbys til lavere kostnad enn mange av dagens tilbud. Man kan se for seg at fem millioner går til utvikling, og fem millioner til å tilby modulene. Dersom man får enhetskostnaden per studiepoeng ned i 1000,- (i dag ca 1500-,), vil en tildeling på ti millioner kunne gi 1000 funksjonærer tilbud om et kompetanseløft på fem studiepoeng.

Tilbudet kan gis gjennom Kompetanse Norge, med samme føringer som Bransjeprogrammet bygg/industri. Vi vil bruke erfaringer fra dette programmet inn i rask utrulling av et slikt tilbud.

> Les mer her (frifagbevegelse.no)

4. Effektiv organisering av BIO-midler

Kompetansetiltak kan for bedrifter være en kjærkommen mulighet til å redusere behovet for permitteringer.

Krisepakken 16. mars inkluderer en "Forsterket støtte til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring (BiO) i bedrifter som rammes av virusutbruddet gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene (50 millioner kroner). Vi har fått tilbakemeldinger som viser at ordningen per i dag ikke er operativ hos enkelte fylkeskommuner enda, da fylkeskommunene nylig har overtatt ordningen fra NAV (per 1. januar 2020). Slike hindre må ryddes vekk snarest.

Vi har notert at Innovasjon Norge er i gang med å gjennomføre sine kompetansetilbud på digitale flater. Dette er et vesentlig poeng. En korona-krisepakke som kan brukes til å styrke industriens kompetanse, innovasjonshastighet og teknologiomstilling, må skreddersys for en situasjon hvor hensynet til smittevern gjør at vi må tenke nytt når det gjelder kompetansetiltak.

> Les også: Oppdatert situasjonsanalyse for industrien