Norsk Industri

Innhold

Kronikk: Inn med industrifagskolen!

Aktuelt, Nyhet, Kompetanse

Publisert

Gutter ved maskin

Foto: K-Tech

Rett kompetanse er helt avgjørende for norsk industri som er eksponert for tøff, internasjonal konkurranse. Sammen med myndighetene satser Fellesforbundet og Norsk Industri på å løfte vår felles kompetanse gjennom å bygge Industrifagskolen.

Vi har identifisert et manglende etterutdanningstilbud innen tekniske fag som et viktig hinder for kompetansehevingen. De tekniske fagskolene tilbyr i dag kompetanse på heltid og deltid, men stort sett kun som en hel grad over to år på fulltid. Etter at partene spilte behovet for kortere moduler inn til regjeringen, er det i statsbudsjettet for 2019 bevilget 16 millioner kroner til en pilotordning for fagskolene. Det er bra. Norsk Industri har utviklet veikartet «Kompetanse for fremtidens industri» som overleveres til statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre under Industrikonferansen 2019 i dag.

Det kanskje viktigste konkurransefortrinnet for norsk industri er ansatte som er selvstendige og tar ansvar. Digital kompetanse er en nøkkel for å beholde og videreutvikle dette. Bedriftene utvikler stadig ny og mer avansert produksjon. Skal vi lykkes, må fagarbeideren få tilført ny, relevant kompetanse. Det som nå skjer, er at industrien på Sørlandet, Stord, Sunnmøre, Kongsberg og Raufoss – i samarbeid med sine respektive fagskoler – utvikler korte moduler som tilbys fra høsten 2019. Vi mener at «Industrifagskolen» er et riktig navn på det nye tilbudet. Og vi har utviklet noen sentrale prinsipper for å sikre at det blir en suksess:

  • Fagarbeidere skal etterutdannes for å kunne stå i jobben gjennom omstilling
  • Utviklingen skjer på industriens premisser
  • En stor del av tilbudet er nettbasert
  • Samlingene skjer der industrien befinner seg
  • Fagskolene er sikret finansiering.

Industrien jakter nye markeder, nye produkter og ny teknologi. Vi ser det hos leverandørindustrien som leverer installasjoner til olje og gass, men nå også til havbruk og offshore vind. Vi har sett og ser hvordan verftene omstiller seg fra fiskebåter til offshorefartøy og cruise- og privatyachtmarkedet. Og vi har sett hvordan nedlagt statlig industri fører til oppblomstring av ny og konkurransedyktig teknologiindustri på Raufoss, Kongsberg, Herøya og Mo i Rana.

Omstillingsevnen er en styrke for norsk industri. Samtidig er det en utfordring at færre tar etter- og videreutdanning i dag enn for ti år siden. Det er en trend vi skal snu! Vi må ikke stelle oss slik at norske bedrifter mister kontrakter som følge av mangel på kompetanse.

Vårt mål er at fagskolene skal kunne ta imot minst 1000 studenter i 2020. Ordningen der partene
utvikler modulbasert etter- og videreutdanning må utvides til å inkludere universitet og høgskole. Fagskolen som etter- og videreutdanningstilbud for fagarbeiderne er underkommunisert og underfinansiert i det offentlige utdanningssystemet. Denne livslange læringen og oppdateringen av de ansatte vil selvsagt måtte kompletteres av at bedriftene utvikler sin egen kompetansestrategi og drifter egne opplæringstiltak. 

Unge mennesker med ektefølt engasjement for klimaet og kloden kan finne meningsfylte jobber i industrien. Vi ser frem til at alle gode krefter går sammen for å få til et tettere samarbeid rundt en utvikling som sikrer at fremtiden produseres i Norge.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 7. mai 2019.

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet
Stein Lier-Hansen, adm. dir., Norsk Industri