Norsk Industri

Innhold

Kronikk: Her er fire tiltak som gjør videregående skole bedre

Aktuelt, Nyhet, Kompetanse

Publisert

Stordmodellen – fra fagarbeider til ingeniør. Foto: Leirvik

Foto: Leirvik

Industrien trenger flere og bedre ingeniører og operatører, og arbeidet med det starter i videregående. Her er tiltakene som må til.

Produktiviteten og omstillingsevnen i norsk industri avhenger av kompetansen vår. Hyppige teknologiskift muliggjør produktutvikling, effektivisering og nye forretningsmodeller, men det gjør også at kompetanse blir ferskvare. Vi må derfor tiltrekke oss teknologiinteresserte unge og etterutdanne egne ansatte i ny teknologi.

Industrien må kontinuerlig ha øynene oppe for nye markeder, nye produkter og ny teknologi. Vi har sett omstillingsevnen hos verftene som går fra fiskebåter til offshorefartøy og til cruise- og privatyachtmarkedet. Vi ser det hos leverandørindustrien som leverer installasjoner til olje- og gass, havbruk og til offshore vind. Og vi har sett hvordan nedlagt statlig industri fører til oppblomstring av teknologiindustri på Raufoss, Kongsberg, Herøya og i Mo i Rana.

Men mange bedrifter rapporterer at de har mistet kontrakter som følge av mangel på kompetanse. Riktige rammebetingelser og ikke minst tilgang til markeder er viktig for norsk industri. Men produktiviteten vår hviler på kompetansen hos de ansatte og kulturen i bedriften.

Dessverre går utviklingen i feil retning. Færre tar etter- og videreutdanning i dag enn for ti år siden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Kompetansebehovsutvalget har pekt på flere utfordringer som Norge vil stå over for de neste årene. Skal vi sikre verdiskaping og konkurransekraft, trenger vi å videreutvikle kompetansen i bedriftene. Vi trenger flere ingeniører og operatører som er interessert i å lære seg ny teknologi.

Vi har gått gjennom utdannelsessystemet og identifisert tiltak som vil gi flere og bedre operatører og ingeniører:

  • Fylkene må dimensjonere utdannelsestilbudene ut fra arbeidslivets behov, ikke 15-åringenes ønsker. Dette vil gi flere læreplasser i industrien, og færre elever som ikke får fullført sin utdannelse som følge av mangel på læreplass.
  • Det må stilles krav til bestått matematikk og norsk for å komme inn på videregående. Elever som ikke oppfyller kravet må få et mer egnet tilbud enn dagens skole gir.
  • Ny teknologi må gjennomsyre de nye læreplanene i videregående skole. I tillegg må utdannelsesprogrammet «Teknikk og industriell produksjon» endre navn til «Teknologi» for å gi et bredere rekrutteringsgrunnlag.
  • Det må utvikles en standard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skoler. Norsk Industri har tatt initiativ til en modell der stat, fylke og industri samarbeider om en lastebil med undervisningsutstyr, noe som muliggjør deling av avansert utstyr mellom flere skoler.

Universiteter og høgskoler må dessuten få inn mer praksis i utdannelsene, og generelt styrke samarbeidet med industrien. Dette gjelder hospiteringsordninger for ansatte og professor II-ordningen og for studenter som kan ta deler av utdannelsen i en bedrift.

Regjeringen har for 2019 bevilget midler til etterutdanning for industrien på fagskolene. Satsingen må styrkes for 2020 slik at fagskolene kan ta imot minst 1000 studenter i 2020. Ordningen der partene utvikler modulbasert etter- og videreutdanning må utvides til å inkludere universitet og høgskole.

Disse endringene vil gi oss arbeidskraft for fremtiden. Og kunne oppdatere våre ansatte. Og så må bedriftene utvikle egen kompetansestrategi og egne opplæringstiltak.

Vi må motivere flere for en karriere i industrien. Vi ser frem til at gode krefter går sammen for å få til et tettere samarbeid rundt utviklingen utdannelse for en fremtid produsert i Norge.

Kronikken ble publisert på dn.no 6. mai 2019.

Helge Aasen, styreleder
Stein Lier-Hansen, administrerende direktør

Kompetanseveikartet skal bidra til at industrien har tilgang til kvalifisert arbeidskraft nå og i fremtiden.