Norsk Industri

Innhold

Hvor er kravene til yrkesfagelevene?

Aktuelt, Nyhet, Kompetanse

Publisert

To personer ser på en maskin

Den viktigste forklaringen til frafall i videregående er det faglige utgangspunktet til elevene. Siden Reform 94 har elevene hatt lovfestet rett til å begynne på videregående, men når resultatet av ti års grunnskole er stryk, så er ikke lovfestet rett til to-tre nye år på skolebenken medisinen.

Rammer kun yrkesfagene

Rundt 20 prosent av hvert kull som begynner i videregående skole har "ikke bestått" i ett eller flere fag. Samtidig er det slik at fylkeskommunene stiller krav for at man skal få begynne på studiespesialiserende utdanningsprogram, men ikke for yrkesfag. Det fører i praksis til at alle elever uten fullført og bestått grunnskole havner på yrkesfaglig utdanning, og disse utgjør ca. 40 prosent av elevmassen der. Det er neppe tilfeldig at omtrent samme antall elever ikke fullfører sin utdanning, ved at de slutter på skolen eller ikke får tilbud om læreplass grunnet svake karakterer.

Kravene til fagarbeideren øker

I Norge har vi en flat struktur som gir mer ansvar til fagarbeideren. Dette gjør at det trengs mindre ressurser til mellomledere. Færre ansatte per skift gjør at den enkelte må ha bredere kunnskap. Raskere teknologiskift gjør at fagarbeideren må "lære å lære" ny teknologi. Dette er elementer som nå blir forsterket når vi til høsten lager nye læreplaner for alle industrifagene.

Men det hjelper ikke med nye læreplaner dersom elevene knapt kan lese eller regne. Elevene henger ikke med, og det ender i mange tilfeller med frafall. Det er ikke bare et problem for den enkelte. For læreren blir det fort et dilemma om undervisningen skal legges opp slik at alle kan henge med, selv om dette gjør at de flinkeste ikke får brynt seg på krevende oppgaver. Når elever som mangler grunnskolekompetansen ensidig blir kanalisert inn på yrkesfagene, så har dette selvsagt stor betydning for statusen til yrkesfagene.

Vi må stille krav

Det bør vurderes å stille krav for å starte videregående skole. Vi mener at elevene minst bør ha karakteren 2 i norsk og matematikk. Vi tror at et slikt krav vil ha flere positive effekter:

  • Elever i ungdomsskolen vil få en ekstra motivasjon til å bestå fag
  • Mindre "strekk i laget" i de yrkesfaglige klassene
  • Økt kvalitet i undervisningen i yrkesfagene
  • Økt status for yrkesfagene
Ambisjoner for alle unge

Med karakterkrav vil ikke alle komme rett inn i videregående skole. Det er mange grunner til at man ikke består grunnskolen. Noen vil trenge litt ekstra tid og undervisning for å bli kvalifisert og motivert, mens andre trenger et alternativ til skole.

Siden reform 94 har det blitt innført en rekke ordninger i videregående for de som ikke passer inn i et ordinært løp. Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke tilbud som blir gitt, og hvordan ordningene praktiseres. Variasjonen gjør det vanskelig å evaluere og sammenligne ordningene for å finne ut hva som virker og ikke. I tillegg får man det paradokset at elevene med svakeste resultat står ovenfor det mest uoversiktlige utdannelsestilbudet.

En dansk ekspertgruppe anbefalte at man innfører en samlet lovgiving og et mer oversiktlig, men fleksibelt, undervisningstilbud for elever som ikke kommer inn i ordinært utdanningsløp på videregående. Vi tror man i Norge må vurdere lignende løsninger.

Vi mener en ny ordning må ta utgangspunkt i styrkene og fleksibiliteten til dagens ordninger, men samtidig redusere kompleksiteten. Dette krever tettere samarbeid mellom grunnskole, videregående skole, karriereveiledning og NAV.