Norsk Industri

Innhold

EUs energiunion

Energiunionen er en politisk overbygging for regelverk og initiativer som skal bidra til å oppfylle EUs klimamål, fremme det indre energimarkedet, redusere importavhengigheten og bidra til konkurransedyktige energipriser. Under disse målsettingene finner vi bl.a. følgende initiativer: revisjon av kvotehandelsdirektivet, den såkalte tiltaksfordelingsmekanismen for ikke-kvotepliktige sektorer og revisjon av direktivene for fornybar energi og energieffektivisering. I tillegg er det iverksatt et større arbeid for å forbedre hele energisystemet (Electricity Market Design), samt ulike forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Full integrering av det indre energi markedet er på tross av tre tidligere tiltakspakker er godt stykke fra å bli realisert. Uoffisielt pekes det på at utvikling av fungerende regionale markeder er en etappe man må innom før hovedmålet kan nås. Kommisjonen har utpekt tre satsingsområder av særlig viktighet; styrke forbrukernes makt og valgfrihet, en massiv utbygging av infrastruktur og da særlig fjerning av grenseoverskridende flaskehalser, samt etablering av et stort antall såkalte nettverkskoder. Dette er i praksis detaljerte og svært tekniske kjøreregler for markedsaktører og myndigheter og skal regulere bl.a. bruk av balansekraft, kapasitetstildeling og systemoperabilitet.

Stats- og regjeringssjefene i EU vedtok i oktober 2014 å skjerpe målene for hhv. fornybar energi og energieffektivisering. Andelen fornybar energi skal i 2030 være 27 prosent eller mer, mens effektivitetsmålet er nå satt til 27 prosent, med mulig innstramming til 30 prosent. Det er viktig å merke seg at målene gjelder EU som helhet. Det legges m.a.o. ikke opp til en nasjonal byrdefordeling. Med dette som utgangspunkt har Kommisjonens gjennomført flere høringsrunder og er på grunnlag av disse nå i ferd med å utarbeide konkrete direktivforslag. Viktige momenter tilknyttet dette mht. energieffektivisering er bruk av "energy audits", frivillige avtaler kontra obligatoriske forpliktelser, samt absolutte sparemål kontra mål basert på energiintensitet. For fornybar energi har spørsmål om statsstøtte og styrket forbrukermakt ('Opprinnelsesgarantier') stått sentralt.

Kommisjonen vil før jul legge frem sin Vinterpakke om nevnte direktiver og Elektrisitetsmarkedsdesign. (PS. Energieffektivitetsdirektivet er så langt ikke tatt inn i EØS).

For å fremme klimagassreduksjoner i de ikke-kvotepliktige sektorene har EU etablert den såkalte tiltaksfordelingsmekanismen. Den setter nasjonale reduksjonsmål for landbruk, bygninger, transport og avfall. Definering og implementering av virkemidler er et nasjonalt ansvar. For 2030 har EU vedtatt et overordnet reduksjonsmål på 30 prosent. De nasjonale målene vil variere basert på statenes økonomiske, tekniske og strukturelle forutsetninger og forslag om dette ble lagt frem i juli. Norge søkte for et år siden om å bli en del av denne mekanismen og vil trolig få et nasjonalt mål på 40 prosent i forhold til utslippsnivået i 2005.

Norsk Industri mener:

  • Ny design for elmarkedet må sikre konkurransedyktige kraftpriser og nettariffer. Prisene skal så langt råd er reflektere tilgang på kraft og overføringskapasitet både i tid og mht. prisområder. Slike bør fastlegges ut i fra eksisterende flaskehalser og ikke nasjonale grenser.
  • Hvis kapasitetsmarkeder må etableres bør det være som en siste utvei og da bør slike i tilfellet bygge på teknologinøytralitet.
  • Balansemarkedet må oppmuntre til fleksibilitet hos forbrukerne og balansekraft må verdisettes på en måte som sikrer tilbud.
  • "Demand response" må være markedsbasert og frivillig.
  • Langsiktige kraftkontrakter er av avgjørende betydning for industrien og det må ikke ligge legale eller praktiske hindringer i veien for etablering av slike.
  • Fornybarstøtte bør i prinsippet fases ut. Inntil så skjer bør slik støtte være markedsbasert, teknologinøytral og fremme kostnadseffektive løsninger uten å påføre energiintensiv industri unødige byrder. Støtte bør primært ytes til umoden teknologi og piloter.
  • Ordningen med opprinnelsesgarantier markedsføres (særlig i Norge) på en villedende og for industrien skadelig måte. Ordningen bidrar ikke til ny fornybar energi og bør ideelt avvikles eller sekundært frakobles varedeklarasjonen.
  • Mål for energieffektivitet må ta utgangspunkt i energiintensitet. Absolutt sparemål vil i sin natur sette bom for industriell vekst.
  • Norsk tilslutning til og implementering av EUs Tiltaksfordelingsmekanisme må ikke gripe forstyrrende inn på kvotepliktig sektor.