Norsk Industri

Innhold

Brexit

23. juni 2016 ble det klart at britene i folkeavstemning med 51,9 mot 48,1 prosent har bestemt seg for å forlate EU. Usikkerheten gjennom hele kampanjen var stor, men Storbritannia (og Europa) møtte tilsvarende usikkerhet etter at resultatet var klart.

Theresa May har overtatt som statsminister og leder for det konservative partiet etter David Cameron. Det er utnevnt en egen minister, David Davis, som får ansvaret for å forhandle frem betingelsene for Storbritannias utmeldelse. Pr. dags dato er det intens intern debatt om lederskapet hos Labour og Nei-partiet UKIP. Britenes fremtidige strategi mht. forholdet til EU, samt handelsrelasjoner med 3.land er like uklar som den var fra mars til avstemningen i slutten av juni. Hvorvidt Storbritannia vil søke fortsatt til knyttet til det indre marked (såkalt myk Brexit) er gå for den "harde" varianten hvor man bevisst velger å stå utenfor er ennå ikke kjent. Statsminister May har signalisert at hun vil starte opp forhandlinger om utmeldelse innen utløpet av mars 2017.

Kommisjonen har på sin side utnevnt den tidligere franske utenriksministeren Michel Barnier som sin sjefsforhandler. Utover dette må man konstatere at EUs gjenværende 27 medlemmer er tilsvarende preget av usikkerhet som britene. Hvordan håndtere situasjonen som så dann, hva blir virkningene for det europeiske samarbeidet og rent praktisk; hvordan forhandler man noen ut? Mange starter naturlig nok hjemme - hva betyr dette – og tenker på effektene der. Ungarn, Polen, Frankrike og Nederland er blant landene der mange er skeptiske til EU. Andre ser Brexit som en inspirasjon til å bryte ute av «moderlandet», men likevel forbli innenfor en europeisk ramme, som f.eks. Catalonia, Flandern og Skottland. Andre igjen tror – eller håper – på en re-vitalisering av den europeiske ideen om en indre integrert sirkel som går fremover nå som de motstridige britene er ute. Og så finnes de, på begge sider av ytterfløyene, som av ulike årsake gjerne ser alt avviklet.

Mest sannsynlig vil ingen av disse nå sine mål. EU vil fortsette som organisasjon, som økonomisk og politisk kraft, men utfordret og etter hvert endret. Men hvordan er i dag høyst uklart.

Tilsvarende vil det bli for Storbritannia. Rent politisk og økonomisk hverken kan eller vil EU kutte båndene til UK. Samtidig kan man der heller ikke godta en lett utgang av «klubben», hverken av utenriks- eller innenrikspolitiske grunner. Britene må selv på grunnlag av den nye politiske ledelsen, en ny - og så langt ukjent - politikk og av hensyn til så vel avstemningsresultatet som beinharde politiske og økonomiske realiteter definere en forhandlingsposisjon. Hvordan sikre best mulige betingelser i forhold til deres viktigste handelspartnere, ivareta forholdet til omverdenen for øvrig (USA inkludert), samtidig som Brexit-kampanjens argumenter skal respekteres?

Situasjonen pr. nå:

  • Bare Storbritannia kan utløse Traktatens Art. 50 om ønske om utmeldelse av EU. Blant vanskelige temaer vil være britenes EU-bidrag, samt status for borgere i EU/UK. Storbritannia forblir fullt medlem av EU med alle rettigheter og forpliktelser inntil forhandlingen avsluttes. Forhandlingene vil foregå i to år. Forlengelse av forhandlingsperioden krever enstemmighet blant EUs 27 medlemmer og Europaparlamentet.
  • Deretter og/eller parallelt: Forhandlinger om UKs nye forbindelser/avtaler med EU. En ny avtale må godkjennes av alle EU-land, samt Europaparlamentet.
  • UK har frasagt seg EUs presidentskap i annen halvdel av 2017.
  • I mangel på noen klar Brexit-plan fra den nye regjeringen kan følgende skisseres som mulige løsninger for en EU/UK-løsning:
    1. UK søker og blir en del av EØS. EØS/EFTA blir større og tyngre i omfang, uten at det nødvendigvis påvirker evne til påvirkning. Norge mister relativ påvirkningskraft internt i EFTA/EØS og mot EU, særlig på områder som klima/miljø og sosiale standarder. UK må godta fri bevegelse av personer, som er utfordrende i forhold til et av Brexit-kampanjens hovedargumenter. En slikt alternativ gir mulighet til å nedlegge reservere seg mot lovgivning (såkalt veto), men da vil det aktuelle samarbeidsområdet kunne bli satt ut av kraft. Alternativt etableres det en EØS-lignende avtale med kun EU og UK som medlemmer.
    2. UK søker en løsning a la Sveits; et hundretalls bilaterale avtaler for hvert enkelt område av betydning for Storbritannia. Forutsetter reforhandling hver gang området utvikles. Svært krevende og noe EU ønsker å avvikle. Sveits' avtale med EU inneholder en «Guillotin-klausul» som sier at hvis Sveits ikke godtar en av oppgraderingene av EUs regler faller alle avtalene. Foreløpig har Sveits blitt straffet mildt, men de er nå stengt ute av forskningssamarbeidet.
    3. UK velger en tyrkisk modell og blir en del av EUs tollunion. Dette sikrer fri bevegelse av varer, men lite annet. (En side-avtale omfatter utdanning og FoU).
    4. UK søker en «moderne handelsavtale», a la EU/Canada. Dette er en ganske omfattende avtale, men dekker ikke tjenester som er svært viktig for britisk økonomi.
    5. UK velger en tradisjonell og begrenset frihandelsavtale.

Theresa May har avvist at de tre første alternativene er aktuelle for Storbritannia.

Hvis man ikke finner frem til noen akseptable varianter av overnevnte vil UK måtte basere forholdet til EU på grunnleggende WTO-betingelser; tilsvarende de som alle WTO-medlemmer nyter godt av. Dette gir ingen spesielle fordelsbetingelser til EU-markedet og vil uansett kreve at alle WTO-medlemmer aksepterer UKs betingelser i WTO. Disse er pr. i dag fastslått på basis av EU-medlemskapet.

I tillegg må Storbritannia reforhandle alle avtale med 3. land som de har gjort, bilateralt. Dette inkluderer EØS og Norge individuelt. Ellers må alle EU-reguleringer (trolig 13000-14000) nedfelt i britisk lovgivning endres, selv om dette kun vil gjelde formalia.

Norsk Industri mener:

Vi beklager britisk utmeldelse av EU. EU er av meget stor betydning for Norge og norsk industri, både politisk og økonomisk. Britisk utmeldelse representerer en svekkelse av unionen. Storbritannia er pr i dag vårt 3. største eksportmarked. Økonomisk, polisk, sosialt og kulturelt har UK alltid vært viktig. Usikkerheten etter Brexit er og blir stor. Vi håper på en snarlig utvikling som kan avhjelpe usikkerheten og sikre norsk industri og investorer nødvendig forutsigbarhet.