Norsk Industri

Innhold

Overveldende nei til May

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Brexit

Brexit

Så skjedde det som mange hadde spådd: det britiske underhuset avviste statsminister Theresa Mays forslag til avtale for utmeldelsen av EU. Men det har ikke gjort situasjonen mer avklart. Snarere tvert imot. Det gjelder også for Norge og norske virksomheter.

Hvor står britene nå?

Stemmetallene er nå klare. 202 parlamentsmedlemmer stemte for regjeringens forslag, 432 stemte imot. Svært få fra en politisk blandet nei-side ønsket seg en situasjon der Storbritannia går ut av EU uten en avtale, men misnøyen med Mays løsning var enda større. Igjen var det spørsmålet om irske-grensen som avgjorde. Sjansen for at britene forblir innenfor EUs tollunion i en udefinert periode ble uakseptabel for flertallet å svelge.

Nå må regjeringen i løpet av tre virkedager komme tilbake til underhuset med et nytt forslag. Det vil innebære en ny votering, enten basert på den opprinnelige avtalen – med håp om at de dagene som står foran oss vil mørne motstanderne, eller at EU legger noen nye kort på bordet. Theresa May kan også trekke en uventet politisk katt opp av hatten. Ingen av de tre alternativene virker særlig sannsynlige. 

Hva skjer med May?
  • May kan med gårdagens avstemning velge å trekke seg. Det gjør hun ikke, skal vi tro på hennes egne ord. Hun var helt tydelig på sitt mål: å bevare det forente kongedømme, «the United Kingdom» og respektere resultatet av folkeavstemningen.
  • Hun kan bli sparket ved mistillitsvotum, men som ikke er særlig sannsynlig. En ting er at Labour alene ikke har nok stemmer til å få dette gjennom. De blant de Konservative som er imot hennes utmeldelsesavtale er i tillegg enda mer imot å gi opposisjonen makt gjennom nyvalg.
  • Hun kan heller ikke bli sparket som partileder. Det ble forsøkt før jul, men folk som Boris Johnson og Jacob Rees-Moog tapte klart. Hun er iht. partireglene derfor fredet for ett år.

Labours leder, Jeremy Corbyn, har gjort det klart at hans prioritet er å kaste Theresa May og deretter ha et nyvalg. Om ikke det er mulig å få til vil han ha en ny folkeavstemning. Det første har han ikke parlamentarisk ryggdekning for, det andre er demokratisk vanskelig. Et folkeavstemningsresultat stikker dypt, selv i et land som Storbritannia, som egentlig ikke har en grunnlov. I tillegg er han en lunken EU-skeptiker, mens majoriteten av hans medlemmer og velgere er for å forbli i EU. Vrient for ham. Også Labour er delt i EU-saken og det er ikke gitt at dette kravet kan få gjennomslag.

Hva står så igjen av alternativer:

  1. Theresa May kommer tilbake til Underhuset mandag 21. januar og ber igjen om støtte for støtte til det som tross alt bare er en utmeldelsesavtale, kanskje med noen omformuleringer. Med aksept av dette vil UK forbli i EU for om lag to år, med alle rettigheter som de har i dag, men uten politisk innflytelse. Det gir tid til å forhandle noe nytt, kanskje varig mellom EU og Storbritannia (Norge får også glede av denne nådefristen og vil også kunne bruke tiden til forhandlinger.)
  2. May drar – heller desperat – til Brussel for å forsøke og re-forhandle utmeldelsesavtalen; m.a.o. for å få flere innrømmelser fra EU.
  3. Den britiske regjeringen ber om utsettelse av Brexit-datoen; 29. mars 2029.
  4. Hun kansellerer Brexit, altså Storbritannias forblir medlem i EU.
  5. Hun står ved hva hun sa: «It is my deal or no deal».

Ut i fra hva som har blitt sagt fra så vel Brussel som 'Number Ten, er hverken alternativ 1, 2, eller 4 særlig sannsynlig så lenge Theresa May sitter ved roret. En utsettelse av selve utgangen av EU kan være mulig, men da må både britene og de 27 EU-landene være enige om dette. Men så kan hun sette hardt mot hardt og sette alt inn på det siste. «Take it or leave it!».

Vi får bare vente.

Hva hvis ting går riktig galt?

Dessverre må Norsk Industri ta det som premiss:

Gitt en «Hard Brexit» - hva skjer for norsk industri? Hverken majoriteten av britiske politikere, EU, Norge eller for den del norsk næringsliv ser frem til en situasjon der vi ender opp med at Storbritannia går ut av EU. Da blir de avtaler de har med omverdenen avløst av ingenting eller bare WTO-regelverket. Vi for vår del, har vært tjent godt med det samarbeidet vi har utviklet over århundrer, men som ikke minst som i moderne tid er nedfelt i EØS-avtalen.

Går britene ut av EØS-avtalen blir vi hverandres tredjeland, uten annet å falle tilbake på enn WTO. Da kan vi risikere mye, blant annet dette:

  • Industrivarer. Vi kan dessverre ikke utelukke at toll kommer tilbake på industrivarer. Storbritannia kan velge å benytte seg at EUs eksterne tariffer. Det vil i tilfellet kunne bety toll på bl.a. kjemikalier og bildeler.
  • Grensekontrollen vil bli mer krevende. Det må blant annet fremlegges bevis for at våre varer svarer til tekniske og miljømessige krav, samt at vi har de rette import-/eksportdokumentene. Som følge av grensekontroller vil det bli store forsinkelser i britiske havner. I verste fall over en dag eller mer. Britene har per i dag for få tolltjenestemenn. Bare et par minutters behandlingstid i tollen per trailer i tillegg, vil forstyrre alt som heter moderne «verdikjeder og just-in-time prinsippet».
  • Tjenestehandel. Her avventer vi avklaring. Vi er imidlertid bekymret for alle de bedrifter som sender sine ansatte over til UK for å montere, justere og oppdatere fysiske varer laget i Norge. Tilsvarende motsatt vei. Tjenestehandel er nå nesten like viktig for Norge som tradisjonell varehandel.
  • Personbevegelser. Trolig liten effekt for de nordmenn og briter som nå bor og jobber i Norge eller UK, jf. avtale mellom våre respektive myndigheter. Derimot negative effekter mht. utveksling av norsk/britisk arbeidskraft/ekspertise, som potensielt kan ramme leverandørindustrien.
Andre forhold

Utover dette er det imidlertid andre forhold som kan påvirke oss kostnadsmessig, med hensyn til samarbeid med Storbritannia og muligheter til å få til felles løsninger og muligheter.

Det kan være utdanning, forskning og utvikling, energi, miljø, klimapolitikk, transport og mere til.
En enkelt bedrift med ett enkelt produkt kan sikkert håndtere dette. Det er når volumene blir større og kundene flere at disse forholdene til sammen blir vanskelige. Og blir de vanskelige for bedriften slår det ut for sektoren, for regionen og til slutt for økonomien. Da gjelder det også bedriften selv – og arbeidsplassene.

Med andre ord, det er den samlede effekten av Brexit som kan ramme oss.

De som tror våre bedrifter bare tenker toll tar feil. Veldig mye av regler og tekniske rammebetingelser spiller inn når du skal selge ut og kjøpe inn, eller når du skal handle innsatsvarer. Tilsvarende om du er involvert i forskning.

Og selvfølgelig, reglene for arbeidslivet, HMS-bestemmelser, ansattes rettigheter. Norsk Industri mener at EØS har gitt oss mye av dette som riktige regler, på mange plan og med den trygghet vi behøver.

Risikosport å gamble med EØS

Det er de som har ment at Brexit viser vei, at også vi bør løse opp vårt forhold til EU og avvikle eller reforhandle EØS. Det er ikke bare en risikosport. Det er å gamble med økonomi, næringsliv, arbeidsplasser og vårt samarbeid med EU på et utall områder. Som britene nå opplever; det er ikke uten grunn at det ble advart mot å åpne Pandoras eske.

For industri som handler med Storbritannia er dette et spørsmål om salg, leveranser, kontrakter og investeringer. Når britene forlater EU mister vi en viktig alliert som en frihandelsnasjon. Går Storbritannia ut av EU vil det svekke vår økonomi. Og det å få på plass en ny avtale med vår nærmeste handelspartner vil ta tid. Vi er ikke ensomme i køen.

I dag vet vi litt mer enn i går, men ikke mye. Det vi håper på – nemlig mer forutsigbarhet for i forhold til Storbritannia – lar vente på seg. Derfor oppfordrer vi bedriftene til å analysere sin egen situasjon. NHO har utarbeidet en egen sjekkliste som kan være til hjelp. Ellers står selvfølgelig Norsk Industri til rådighet.