Norsk Industri

Innhold

Trump og Brexit - Når det sikre blir usikkert

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

USA, Storbritannia, EU

Er det noe som står høyt i kurs for industri og næringsliv så er det forutsigbarhet. For to av våre viktigste markeder er dette i ferd med å endre seg, potensielt dramatisk.

Donald Trump har lagt USA på en innadvendt, proteksjonistisk linje, mens britene skal forlate EU uten at noen i dag kan forutse konsekvensene. Og bak det hele lurer faren for omfattende handelskonflikter med globale virkninger.

Hva skjer i Storbritannia?

Storbritannia forlater EU 29. mars 2019. Det er sikkert. Langt mer usikkert er om de gjør det på grunnlag av en avtale med EU. Forhandlingene om dette er nå i sluttfasen, og disse må få en konklusjon senest i november. Blir det en avtale vil denne legge betingelsene for selve utmeldelsen, etablere en to års overgangsordning der UK oppfører seg som om de var fullt medlem, samt peker ut retningen for et fremtidig forhold mellom de to partene.

Blir det ikke en avtale står vi overfor en langt mer alvorlig situasjon. Da går Storbritannia fra å være fullt medlem av EU og det indre marked til å bli et tredjeland over natten. Uten noen form for avtale å falle tilbake på vil konsekvensene bli følbare på nær sagt alle samfunnsområder. Også for Norge vil det merkes, for Storbritannia vil samtidig forlate EØS. Fri bevegelse av varer, personer, kapital og tjenester vil ikke lenger gjelde. Flere typer industrivarer vil trolig få toll. Grensepasseringer vil bli langt mer tungvinte, og over tid må vi regne med avvikende regler og standarder mellom Norge og EØS og Storbritannia. I en sånn situasjon må det avtales en midlertidig nødløsning mellom Norge og UK.

Hva vil Trump gjøre?

For fastlandsindustrien er USA som marked omtrent like viktig som Storbritannia. Som påvirker av rammene for internasjonal handel er landet imidlertid i en særstilling. USA har i etterkrigstiden drevet frem utviklingen av institusjoner og regelverk til fremme for regulert frihandel. Nå har dette endret seg radikalt. Trump har trukket USA ut av store flernasjonale handelsavtaler og skepsisen til Verdens Handelsorganisasjon uttrykkes høylytt. Mest oppsiktsvekkende har imidlertid vært den økte bruken av straffetoll som også har rammet gamle allierte, Norge inkludert. Norsk stål og aluminium er i dag pålagt ekstratoll på hhv. 25 og 10 prosent.

Med en bilateral fremfor multilateral tilnærming kan amerikanerne med langt større letthet hevde "den sterkestes rett". Det gjør det klart mer utfordrende for de som stiller i en lavere politisk og økonomisk vektklasse. Spørsmålet er nå hva som skjer mellom USA og Kina. Her har konflikten og tiltak/mottiltak bare ballet på seg det siste året og med det økende usikkerhet om hvordan dette kan slå ut for internasjonal økonomi.

Hva med oss, da?

I strid mellom de store har lille Norge lite å gjøre annet enn å være tilskuer. Det gjør imidlertid ikke uroen mindre. Som ekstremt eksportintensive er det avgjørende at vi har et velfungerende internasjonalt handelsregime som også gir de små landene rettigheter. Derfor er det også så viktig at adgangen til EU er trygget gjennom EØS-avtalen.